Repeter etter meg. «Islam er ikke en rase». «Islam er ikke en etnisitet». «Islam er ikke noe man er født med».
Det er en tro. Det er en mening. Det er en tvang. Men det er også en frihet man kan velge å delta i eller å gå ut av. (Med varierende resultat for den involverte avhengig hvor man befinner seg i verden).
Derfor KAN man kritisere muslimer. Slik man kan kritisere kristne. Og nazister. Og bilister. Og politikere. For de har tatt et valg i livet sitt.
Venstresiden i Norge tror imidlertid at det å være en muslim er å unntas kritikk. Unntas belysning. Unntas innsyn. Unntas krav. Såfremt man ikke tydelig står inne for steining, drap av annerledestenkende, utro og kvinner. Da kan man kritiseres. Litt. (Har vi sett en slik kakafoni og angrep mot Islam Net eller Islamsk Råd, som mot Storhaug og HRS?).
Så hva dreier det hele seg om? Jo, hvordan vårt Norge har endret seg siden masseinnvandringen fra fremmedkulturell religioner og kulturer tok til i siste del av forrige århundre. HRS har bedt sine lesere om å ta bilder av hvordan vårt samfunn har endret seg. At islam er endel av dette er naturlig, da moskeér har dukket opp i hundretallet de siste tiårene. Og muslimer utgjør en betydelig andel av vår ikke-etnisk norske og kristne befolkning.
Men «Det nye Norge» er er ganske komplekst og mangefasettert samfunn.
Plutselig kunne man se kvinner i heldekkende tvangsplagg som vugger rundt i Oslo innhyllet i tepper midt på sommeren, med et haleheng av unger. (Omtales som «skattebetalere» av kritikerne av Storhaugs nye prosjekt).
Man kan se hundrevis av afrikanere involvert i utallige kriminelle forhold som gatekriminalitet, gateprostitusjon, narkotikasalg, våpensalg, ran, overfall, hærverk og gudene vite hva som står i politirapportene. (Du vet, de media ikke tør å trykke).
Man kan se etniske «kultur-kafeér» og utallige kulturorganisasjoner for somaliere, irakere, kurdere, syrere, iranere, irakere, tyrkere, bosniere og andre nasjonaliteter. Der skjer det ikke mye annet enn kaffedrikking og mangel på integrering i det norske samfunnet.
Vi kan se khat-tyggende afrikanere tråkke rundt i Oslo sentrum midt på dagen. Dagen lang. Og kniven sitter løst om man vikler seg inn i deres daglige gjøremål.
Man kan se ikke-etnisk norske gjenger fra Oslo øst helt ned 11-års alderen som med våpen truer, slår og voldtar uskyldige ofre selv helt ut i sosse-strøkene i Bærum.
Man kan se tusenvis av muslimer som skriker og hyler oppover Karl Johan over noen tegninger. De brenner flagg og maner til drap på de som krenker deres hellige bok og profet.
Man kan se trygdekontorer, politikamre og andre offentlige instanser som installerer skuddsikre glass, med mikrofon for dialog mellom ansatt og bruker. Alt mens vekteren står godt plassert noen meter unna for å passe på ro og orden.
Man kan telle boligområder, skoler og fengsler som snart ikke har etniske nordmenn igjen i de mest utsatte områdene. Det finnes skrekkhistorier om den siste norske eleven i klassen og hvordan muslimer i norske fengsler truer de innsatte til å følge koranen og gjøre tjenester for muslimene.
Man kan følge Oslopolitiets Twitter-profil og raskt miste oversikten over alle utrykninger og etterforskninger av kniver, pistoler, ran, overfall, slåsskamper, trusler og kriminalitet som følger med beskrivelsen «utenlandsk», «afrikansk» eller «mørkhudet».
Men hei, Hege Storhaug skal ta bilder av utviklingen i Oslo! Ta henne!
Venstresiden mener at gode, integrerte muslimer vil bli krenket og svartmalt av kritikken fra HRS. Men nei, de vil jo ikke det. For de er på jobb. De sitter på kontorer. De kjører drosje. De jobber på restauranter. De er inne i klasserommet. De hater disse døgeniktene og skjegg-apene like mye som vi gjør.
De jentene som blir født inn i muslimske familier og ikke får lov å spille fotball, sminke seg eller ha kjæreste. I verste fall blir slått eller drept midt i et boligfelt, fordi de ikke følger «kulturen». De bryr ikke venstresiden seg spesielt om. Da gjemmer de seg bak avisen sin.
Når HRS avslører at somaliske familier sender minstejenta på 4 tilbake til Mogadishu for å få kjønnsleppene skjært av. Eller i verste fall på Grønland. Da er det MUSESTILLE fra den venstreorienterte meningskorridoren som er VG, Aftenposten, NRK og Minotenk.
Det er ikke de HRS er ute etter.
Det er de som vugger fra sosialkontor til legekontor og tilbake til sosialkontoret igjen, som man ikke kan se ansiktet på, som sitter på kafé hele dagen og klør seg i skjegget, som ikke jobber, som ikke deltar, som ikke bidrar, som ikke integrerer seg. Det er de som bør få søkelyset mot seg.
Det er de som nører opp under «oss-og-dem»-tekningen i «Det nye Norge». De som fyller moskeéne hver fredag. Og Mandag. og onsdag. Som krever fridager og halalmat. Som vil at Norge skal integrere seg i islam og ikke motsatt.
Det er ikke måte på hvilken bredside meningskorridoren i Norge fyrte av mot Hege Storhaug og HRS nylig. VG, Aftenposten, NRK, Minerva, Minotenk, venstreorienterte samfunnsdebattanter, journalister, politikere, muslimer og selv Storhaug-apologet, Kjetil Rolness, stiller seg opp med grove karakteristikker og påstander som er langt utenfor det de påstår HRS kom med.
Men hvem bryr seg om sannheten og ærlig debatt når man kan drukne offeret sitt i en syndeflod av personangrep, usaklighet, nazi-karakteristikker og rasismebeskyldninger.
Sånn, pang, pang, pang, pang. Ferdig. Borte er statsstøtten, borte er HRS. Endelig fikk vi henne. Nå fikk vi fjernet den eneste stemmen som de kjønnslemlestede jentene hadde. De forslåtte konene på krisesentrene. De homofile muslimske guttene. De tvangsgiftede kvinnene.
Uff, så kjedelig samfunnet ville vært uten Storhaug og HRS. Hva ville venstresiden hatt å angripe da? Ikke det flerkulturelle samfunnet iallefall.