Selvstyrets og demokratiets økonomiske realiteter

Av Olav Hoaas, Cand. Philol.

Regjeringer før seg ved å beskatte en pengestrøm som går gjennom landet. Strømmen går fra bankvesenet og tilbake til bankvesenet. Bankvesenet er internasjonalt sammenknyttet ved hjelp av den nå eksisterende frie omvekslingsrett for pengene. De store bankene som er tilknyttet de internasjonale storkonserner i industri, handel og transport, har grepet på de mindre banker. Etter frihandelens regler kan fremmede kjøpe seg inn i landets næringsliv og overta konkursboene som alltid er en følge av bankpengesystemet, gjeldspengesystemet eller plyndrepengesystemet med dets pantsettinger og rentekrav.

Gjennom bankfyrstenes organisasjoner FN, IMF (Det internasjonale pengefond), EU, OECD, frihandelsavtalene og NATO, mottar regjeringene sine ordrer om hva som skal skje i landet. Er de ulydige, kan man veksle om sine tilgodehavender i landet, selge sine eiendommer der og så føre sine penger ut av landet. Da raseres det innenlandske kredittpengegrunnlag og pengesirkulasjonen tørker ut. Det blir da større konkursbølger, mer arbeidsløshet og hjelpeløshet og importbehov for folk og land.

Regjeringer vil unngå dette, og derfor er de lydige. Folket selv og dets tillitsmenn får ha partier, ideologier, filosofier og idealer å ta standpunkt til. Dermed får de intellektuelle noe å diskutere og journalistene noe å skrive om. Men regjeringene må fraskrive seg retten til å beskytte og å utbygge landets næringsliv til selvhjelp og uavhengighet av den handel som er knyttet til gjeldspengene. De må også bruke av folkets skattepenger til å betale fremmede folkeferd for å sette seg fast i landet, mens eget folk mangler penger til å betale all gjelden med.

Dette kravet tar sikte på å skape så mye oppløsning, kaos og uenighet at man aldri kan enes om å avskaffe gjeldspengene gjennom gjeldsstrykning og innføring av eget lands, gjeldsfrie regjeringspenger. Fremmedfolket vil ønske internasjonale penger som de kan sende hjem til stammen og ha til bruk for innkjøp av våpen og ammunisjon.

Om demokratiet

Bankvesenet oppretter pengene når vi kommer med våre gjeldsbrev. Vi pantsetter vårt livsgrunnlag og herundervåre arbeidsinntekter og skatteinntekter. Vi låner våre egne penger. Mye av pengene som slik kommer i bruk, samler vi opp i store fond og også for menneskevennlig arbeide og for menneskerettigheter. Fra fondene får vi låne de samme pengene en gang til. Det oppstår da en stor ubetalelig del av gjeldsbyrden og også om vi ser bort fra alle rentekravene. Det kommer konkurser, nedleggelser, bortsalg, fusjoner og hjelpeløshet og arbeidsløshet.

Under denne svære pengemangel blir store midler brukt til å hjelpe fremmede folkeslag til å overta de gjenværende muligheter og rettigheter i landet. Vi er spydspissen av den moderne, globale, menneskeverdige sivilisasjon og drar gjerne i krig for å utbre systemet. Og for å hindre at noen arbeider for selvhjelpsøkonomi, som er det beste grunnlag for egne regjeringspenger i form av fripenger i stedet for gjeldspenger. Fripenger er samfunnspenger. Toleranse, samfunnsoppløsning og kaos er det beste vern for det internasjonale plyndrepengesystem.

Besøk http://positivemoney.org, hvis teorier støttes av Financial times-journalisten Martin Wolf.

Tidligere innlegg:

• Krig, penger og fred