Site icon Lykten

Britisk integrasjonssjef: «Muslimer vil aldri integrere seg»

Det er fra sine egne man skal ha det, er det noe som heter. Og den innvandringsglade venstresiden i Storbritannia har virkelig fått det de siste månedene fra sin tidligere sjef for Likeverds- og menneskerettighetskommisjonen, Trevor Phillips.

I nesten 10 år jobbet Trevor Phillips, som selv er mørkhudet, direkte opp mot innvandrermiljøene i Storbritannia. Han møtte alle ledere både fra muslimske, hinduistiske og kristne miljøer, samt alle ministere og ledere i regjeringen. Han satt i møter med politisjefer og lokale samfunnsledere. Konklusjonen var like svart som natta.

Masseinnvandringen og det multikulturelle samfunnet fungerer ikke.

Muslimer vil aldri integrere seg og bli vestlige

– Å stadig late som en gruppe til slutt kommer til å bli som resten av oss er kanskje det mest respektløse man kan gjøre, uttalte han til avisa Independent i januar.

– Muslimske samfunn er ulikt andre i Storbritannia og vil ikke integreres på den samme måten. De ser verden ulikt oss andre, fortsatte han.

Trevor Phillips har sittet som leder for Likeverds- og menneskerettighetskommisjonen fra 2003 og til 2012, og har et svært godt innsyn i hvordan innvandringen fra muslimske land har påvirket øyriket.

Phillips fortalte videre at en del av integrasjonsprosessen er at resten av oss må forstå at folk ikke kommer til å forandre seg bare fordi vi stadig forteller dem at de burde være mer som oss.

Uttalelsene til Phillips kom bare dager etter at statsminister David Cameron proklamerte at mennesker som ikke klarer å bestå en engelsk språktest ikke får lov til å bli værende i Storbritannia, som et ledd i å forsøke å minske den kulturelle avstanden til de gruppene som befinner seg i ytterkanten av samfunnet.

Statsministeren sammenlignet også feilslått integrering i det britiske samfunnet med en økende risiko for terrorisme.

Muslimer utgjør rundt 5 prosent av innbyggerne i England, som er ca. 2.7 millioner mennesker.

Det muslimske rådet i Storbritannia uttalte i den forbindelse at det å kreve at muslimer skal forandre seg er det samme som å si at muslimer ikke er likeverdige eller siviliserte nok til å være en del av det britiske samfunnet, noe de er ifølge rådet.

Venter raserelaterte og religiøse konflikter

Nå fortsetter Phillips sine frittalende uttalelser og mener at Storbritannia risikerer enorme raserelaterte og religiøse konflikter på grunn av «venstresidens vrangforestilling» om et utopisk flerkulturelt samfunn.

I det som beskrives som et overraskende angrep på tiår med offisiell multikulturalisme og mangfoldspolitikk, så angriper grunnleggeren av Likeverds- og menneskerettighetskommisjonen England for å ha «gått i søvne inn i katastrofen», ved at myndigheter og politiet har vært for sensitive, nærgående, belærende og redde for å snakke om etnisitet.

Det trekkes sammenligninger med den britiske politikeren Enoch Powell og hans tale om «elver av blod«, hvor Powell i 1968 advarte mot åpne grenser og masseinnvandring. Phillips nevner også hvordan Storbritannias politikere, media og den utdannede eliten, som keiser Nero lot Rom brenne, uten å kunne se ‘den mørke siden av et flerkulturelt samfunn’.

Misnøye i befolkningen

Misnøye og diskusjoner på puber eller i skolegårder om utlendinger kan være de første tegnene på en negativ utvikling som man ikke trodde skulle komme fordi man har en historie med å integrere innvandrere.

Men hovedpoenget ligger nå på ankomsten av muslimske grupper som aktivt motsetter seg alle tradisjonelle integrasjonsprosesser og truer med å ryste grunnen i hele det ‘liberale demokratiet’.

I et 100-sider langt skriv som ble publisert av tenketanken Civitas, så argumenterer Phillips at en ny type «super-flerkultur» kommer med nye utfordringer til de vestlige samfunnene som er helt fremmede fra den tradisjonelle innvandringen.

Viktigst sier han, er at rase ikke lenger er en «sort eller hvit affære», men et skille mellom majoriteten og mennesker med forskjellige «verdier og oppførsel».

Rase kommer kun frem i krangler om bruken av rasistiske ord og språk.

– Men dette er ikke temaer som skaper den største ubehageligheten i samfunnet.

– Det er ankomsten av ikke-engelske navn over butikker i hovedgaten, bestemmelsen om å kun servere halal-mat på skoler eller bevis på korrupsjon hos kommuner og myndigheter utøvd av en spesiell etnisk gruppe eller religion.

– Slike hendelser skaper uro blant befolkningen, som diskuterer det på puber eller i skolegårder, men allikevel så velger politikere og media å ikke få med seg denne nye misnøyen.

– Vi opprettholder en høflig stillhet som er skjult bak en støyende debatt om imaginære temaer som «multikulturalisme» og «samhold».

– Rom er kanskje ikke oppslukt av flammer, men jeg tror jeg kan lukte forfallet, mens vi nynner til musikken av venstrevridd selvbedrag.

Grooming-skandaler, Køln og Sverige

Phillips bruker eksempelet om grooming-skandalene i byer som Rotherham og Rochdale, hvor 1.400 hvite britiske jenter ble misbrukt av pakistanske gjenger, de massive overgrepene i Køln på nyttårsaften, hvor over 1.000 asylsøkere begikk seksuelle overgrep mot tyske jenter og kvinner eller nyheten fra Sverige om at politiet mørklegger fremmedkulturelle sex-overgriperes bakgrunn av frykt for at det kan bli brukt politisk av Sverigedemokraterna.

– Det typiske svaret hos eliten innen politikken og media i Storbritannia når de blir konfrontert med ubehagelige fakta har vært unnvikelse, da vi mener at det å snakke om dem ikke vil løse noe, men heller ‘stigmatisere sårbare minoritetsgrupper’.

– Alle forsøk på å spørre om deler av denne sårbarheten kan være påført av minoriteten selv blir avfeid som ‘å skylde på offeret’.

– Istedenfor så velger vi å svare på vanskelige spørsmål ved å fokusere på de historiske overgrepene begått av den dominante majoriteten.

– Sagt på en annen måte; det er hvite menneskers rasisme sin skyld.

Exit mobile version