Av Kasper Støvring
På søndag går svenskene til valg i det som må betegnes som et semi-totalitært land, et land med totalitære trekk. Det kan være gøy å gjøre narr av svenskenes politiske korrekthet, når de forbyr rullegardiner med Pippi Langstrømpe, Haribo-lakris, Tintin-tegneserier, barnebøker, teaterstykker og mye mer med henvisning til at disse er «rasistiske». Men når man går så langt som å fengsle en kunstner, Dan Park, for å benytte seg av sin ytringsfrihet, melder alvoret seg for alvor.
Den totalitære tendens blir ny tydelig for de fleste. Og når jeg snakker om det totalitære, mener jeg både stat og borgere, for mange svensker ser ut til å ha blitt sosialisert inn i et system, slik at de selv har fått et totalitært sinnelag.
Det er naturligvis flere forklaringer på svenskenes totalitære undertrykkelse av ytringsfriheten. Her kommer et forsøk på en hovedforklaring. Det har å gjøre med homogenitet og sammenhengskraft, og de to tingene hører intimt sammen. Når man deler kultur, har man lett å identifisere seg med hverandre, tillit kan vokse frem, og samarbeid omkring felles mål og løsninger av problemer blir mye lettere.
I en homogen tillitskultur har borgerne det enkelt med å løse sine konflikter i sivilsamfunnet. «Det finner vi ut av», sier man. Dette gjelder for Danmark.
I et mer kulturelt oppsplittet land uten den samme grad av sivil sammenhengskraft trer domstolene inn for å løse konflikter. «See you in court!», sier man her. Det gjeldet et land som USA.
I et sterkt oppsplittet land uten tillit mellom gruppene, er man redde for hatefull tale, fordi gruppene kan mobilisere og utøve fiendtlige handlinger mot hverandre. Derfor innskrenker man ytringsfriheten radikalt. Det gjelder et autokratisk totalitært land som Singapore.
Det nedslående med Sverige er at man nå er iferd med å endre et homogent land til et multikulturelt land. Man har blitt så redde for at gruppene – det vil si i praksis ofte muslimer – skal bli fornærmet av ytringsfriheten, at man nå helt vil forby disse ytringene. Man er med andre ord på vei over i det totalitære.
Mere multikulturalisme = mindre sammenhengskraft = mere totalitærisme. Og tillitsnivået i Sverige er på vei ned, især i de mest mangfoldige områdene.
I anledning det forestående valget kommer det ytteligere en rekke uhyggelig ting om det ekstreme Sverige, som du alltid gjerne har villet vite, men har vært for redd å spørre om.
Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt uttalte forleden: «Vi får ikke råd til så mye annet enn innvandring.» Det er da et ærlig språk. Ingen velferdsutbygging, for utgiftene til innvandrerne tar alt sammen. I Danmark ville en slik uttalelse vært det samme som å underskrive sin egen dødsdom som politiker, i Sverige sier man slikt i en valgkamp – for å gjenvinne makten! Reinfeldts uttalelse ble fulgt av formaningen om at «vi skal åpne våre hjerter» for innvandrerne, Sverige skal være en «humanitær stormakt».
Uttalelsen kom etter at Migrationsverket ba om 48 milliarder ekstra de neste fire årene. Ifølge økonomen Jan Tullberg, koster innvandrerne 125 milliarder kroner i året, totalt 250 milliarder kroner i året, hvis man medregner de svenskene som presses ut av arbeidsmarkedet. Men, med tiden vil innvandrerne bli en gevinst, sier man. Det vil neppe skje i et komplekst kunnskapssamfunn som det svenske. Ikke-vestlige innvandrere og deres etterkommeres arbeidsdeltakelse ligger milevis fra resten av samfunnet.
I Sverige forventer man 340.000 flyktninger over de neste årene, og de vil høyst sannsynlig få oppholdstillatelse og deretter statsborgerskap. Danske politikere er bekymret, og det bør de også være, ikke kun for velferdsturisme, men også fordi de mange unitegrerte innvandrerne fra Midtøsten og Afrika utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko. Den svenske sikkerhetstjenesten har allerede avslørt to terrorplaner de siste årene.
Den enorme innvandringen medfører at det foregår en veritabel befolkningsutskiftning i Sverige. I perioden 2000 – 2013 er gruppen av borgere med annen bakgrunn enn svensk vokst med mer enn 875.000 og andelen av etniske svensker er i samme periode falt med mer enn 113.000. Tallene kan variere alt ettersom hvordan man regner, men det er ingen tvil om at Sverige endres demografisk og «demography is destiny», som man sier på amerikansk.
Én ting er de økonomiske aspektene av denne utskiftningen, noe annet er kriminaliteten. Morten Uhrskov har i årevis studert Sverige nettopp på disse parametre, og han skriver i sine blogginnlegg på bl.a. Jyllandsposten, at for «alle typer kriminalitet har utenlandsfødte en overkriminalitet på 150 prosent, altså to og en halv gang mer enn en innenlandsfødt. For ‘mishandling av ukjent mann’ er overkriminaliteten på 300 prosent og for voldtekt på 400 prosent.» I Den Korte Avis har Uhrskov utdypet dette:
– Allikevel rystes man, når man vet, at det i Danmark anmeldes cirka 500 voldtekter i året, mens tallet i Sverige de siste årene har ligget på 6.500. Mørketallet, mener svenske eksperter på området, er på mellom fem og ti ganger det tallet. Overfallsvoldtekter alene utgjør over 1.000 i året, over tre hver dag. I Danmark anmeldes det cirka 17.000 tilfeller av vold. I Sverige ligger tallet nå på cirka 110.000. Det er noe som har gått helt galt.
I dagens Weekendavisen anmelder Lars Åberg en bok, som forteller om svenske krisesentre, som er fylt med kvinner som er ofre for vold. Gjerningsmennene er i de fleste tilfeller fra Afrika og Midtøsten, men ettersom man ikke kan si slike ting i Sverige, så har man vanskeligheter med å løse problemene, og kvinnene lider dermed dobbelt.
Systemets dissidenter, motstanderne mot de totalitære tendenesene, lever også risikabelt. I desember sist år ble en sverigedemokrat utsatt for et bombeattentat, og andre sverigedemokrater har vært utsatt for vold og trusler, inkludert partileder Jimmie Åkesson, som med resten av partiet må opptre offentlig med full politibeskyttelse. I det hele tatt er den anti-demokratiske organiseringen tallsterk i Sverige, også på den radikale høyresiden utøves det vold.
En svensk offiser advarte i 2008 om en kommende borgerkrig i Sverige, hvor tall peker på at det sannsynligvis begås ett mord i døgnet, i landet hvor det forøvrig anmeldes 1.5 millioner forbrytelser.
Tilbake til totalitære og anti-demokratiske, iallefall anti-liberale Sverige.
En ting er at Sverigedemokraterna tidligere har blitt nektet adgang til avsluttende partilederdebatter på tross av at meningsmålinger viste at de hadde over fire prosent av stemmene, som er sperregrensen i Sverige. Sverigedemokratene har også hatt mer enn vanskeligheter med å få trykket annonser i dagspressen. Den svenske pressen er overhodet ikke pluralistisk, tvertimot, den er del av det semitotalitære svenske systemet.
Hva med søndagens valg? Skal vi ikke bare nøye oss med å si, at selve valget, stemmesystemet, er særdeles kritikkverdig. Det er nemlig ikke hemmelig, det er «litt for åpent», som det heter i avisen Berlingske sin valgdekning forleden dag.
Takk for kaffe og hell og lykke, sier jeg bare. Fremtiden blir, skal vi si, interessant i vårt «broderland».