Av Christen Krogvik, samfunnsdebattant
I 2017 brukte norske myndigheter 6,7 milliarder kroner på unge enslige asylsøkere . I følge dette oppslaget er det i underkant av 6000 slike asylsøkere i Norge, og i gjennomsnitt kostet de oss drøyt 1,1 millioner kroner i 2017.
De som har krav om beskyttelse i henhold til FNs Flyktningekonvensjon, er imidlertid politiske flyktninger: Dvs. politikere, redaktører og andre som blir forfulgt av myndighetene på grunn av sin politiske aktivitet. Barn er sjelden aller aldri politikere eller redaktører. Og de fleste av asylbarna flykter heller ikke fra områder der det pågår krigshandlinger.
Det som kjennetegner dem er at de som regel har tatt seg ulovlig inn i Schengen-området (dvs. uten visum), og grunnen til at de blir ikke sendt hjem er at de hevder at de er under 18 år. Og alderen de oppgir er ofte for lav.
Asylbarna er i virkeligheten rett og slett mennesker som tar seg ulovlig inn i Norge for å utnytte vårt velferdssamfunn og oss som bor i Norge. Og hver av disse påførte oss som nevnt i gjennomsnitt 1,1 millioner koner i kostnader i 2017. Det er før familiegjenforeningen begynner. Da må man virkelig begynne å regne med kalkulator.
Samtidig vet vi at det er millioner av mennesker i krigsherjede Syria som lever i dyp fattigdom. I Syria er det i følge FNs kontor for koordinering av humanitært arbeid 6,3 millioner internflyktninger og 13,5 millioner mennesker med hjelpebehov. Til sammenligning opplyser regjeringen at Norge bevilget 1 milliard kroner på de 13,5 millionene syrere som har enorme behov for hjelp.
I gjennomsnitt fikk dermed hver syrer med hjelpebehov 74 kroner fra Norge i 2017. Når vi vet at hvert asylbarn kostet oss over 1,1 millioner kroner samme år betyr det at vi brukte 15 000 ganger så mye på hvert asylbarn som det vi brukte på hver krigsrammet syrer. Femten tusen!
Hvis Norge hadde brukt de 6,7 milliardene som brukes på asylbarn, på syrere ville hjelpen til Syria økt fra 1 til 7,7 milliarder. For hver syrer med hjelpebehov ville vi da kunnet gi 570 kroner. Mao. ville vi gitt nesten 8 ganger så mye til hver syrer med hjelpebehov ved en slik omdisponering av ressursene. Det skal ikke mye fantasi for å forestille seg hvordan en slik dramatisk økning av hjelpen ville kunne gjort livene til disse 13,5 millionene langt bedre.
Senterpartiet, Venstre, KrF, MDG og Ap påtar seg et enormt ansvar ved å ta brødet ut av munnen på krigsrammede syrere for å sløse bort pengene på ulovlige innvandrere i Norge. Og denne prioriteringen viser med all mulig tydelighet at stortingsflertallet IKKE er opptatt av å hjelpe mennesker i nød. Det de ønsker er import av nye velgere.
