A: Demokrati.
Ekte demokrati baserer seg på full hensynstagen til befolkningenes skiftende meninger – ofte følelsesbasert. Vi er allerede passert suppestasjonen demokratur.
B: Nasjonalisme.
Globalisme kan ikke leve sammen med et folkestyre knyttet til nasjonale særinteresser. Som i Karl Marx’ kommunistiske verdenslære må «likhet» sikres ved å eliminere alle grenser.
C: Russland.
Dagens Russland er knyttet til stor grad av nasjonalisme. Religiøs ortodoksi er også fremtredende. Rollen som globalverdenens «gode fiende» passer derfor perfekt. Proxykrigen i Ukraina tildekker samfunnsendringene i hele Vesten, og passer som hånd i hanske for den bakenforliggende eliten.
D: Religion:
Religiøs individualisme er det siste store hinderet for en ny verdensorden. Sekulariseringen av Vesten går ikke raskt nok. Importen av islam derimot bidrar til folkenes økende skepsis til fruktene av overtro. Og på sikt kan ikke en ny enhetlig verdensorden leve med verken sekulære eller religiøse utfordrere. På ett tidspunkt må derfor en overordnet global regjering ta et endelig oppgjør med all offentlig religiøs utfoldelse.
FN’s endelige oppfyllelse
Legitimering av en ny enhetlig styrt verdensregjering må foregå via et reformert FN. Helt siden opprettelsen av FN’s forløper NF (Nasjonenes Forbund) etter 1. verdenskrig, har den bakenforliggende grunntanken vært å generere et grunnlag for et verdensomfattende styresett overordnet nasjonene.
An offer you can’t refuse!
Arkitektenes målsetting har i over hundre år ventet på at folkene skal måtte innse denne løsningen. Sett med deres øyne har utviklingen tatt alt for lang tid. Vår nye tids eventyrlige kommunikasjonsutvikling gir imidlertid eliten det instrumentet de utålmodig har ventet på. I ren mafiøs ånd kjører de nå full pakke med devisen: – I will give you an offer you can’t refuse!
Nå eller aldri
Tiden er fra deres side kommet for et «nå eller aldri». Derfor skjer alt i et rasende tempo for å overrumple folkene og legge all motstand mot deres åpenbare hensikter død en gang for alle. Derfor ser vi da også at den politiske eliten bryr seg null om den siste rest av velgerne som påpeker at valgløftene er tømt for innhold og avslørt som et rent spill for galleriet. Hensikten helliger i deres øyne alle nødvendige midler. En ny verdensregjering skal nemlig gjøre slutt på all krig, all nød og all fattigdom.
Lei av å vente
Vi er i virkeligheten vitner til grandiose storhetstanker som ikke har sett dagens lys siden en velkjent hebreer lanserte det samme for et par tusen år siden på vegne av selveste konstruktøren av universet. Nå er man gått lei av å vente på oppfyllelsen av disse løftene som har latt vente på seg, og tatt saken i egne hender. Det ligger derfor ikke så rent lite religiøse overtoner i globalelitens nåtidige bestrebelser. I deres øyne legitimerer «saka» ethvert inngrep i individenes frihet. Tellus er jo nær kokepunktet må vite. «Menneskenes frelse fra verdens trengsler er nær», sa hin hebreer. De nye apostlene mener tiden nå er overmoden for å sette dette løftet ut i livet.
Nytt presteskap
I dette scenariet må ingen oppblåste kriser gå til spille. Engstelige, naive mennesker er enkle å overbevise om behovet for reddende engler. Politikerne er derfor konverterte til det nye presteskapet som med strenge miner forvalter frelsen for oss alle. Vi må straks vende om for å unngå død og pinsler. Den velkjente helvetespredikanten Ole Hallesby fra femtiårene blir bare for smågutt å regne i dette selskapet.
Tror jeg trallala…
Vi må derfor bare innse at vi har å gjøre med fanatisme raffinert til historiske høyder ved hjelp av moderne teknologi og massekommunikasjon, og nøye tilrettelegging. Men det diktaturet vi nå mer enn øyner konturene av er selvsagt «noe heelt annet» enn de tidligere forgjengernes «frihet, likhet og brorskap» & co. Tror jeg trallala…
