Site icon Lykten

FOKUS PÅ SØNDAG: Afrikas befolkningseksplosjon – en trussel mot Europas fremtid

Hvor mange mennesker lever i Afrika i dag? Rundt 1.2 milliarder. Og i 2050? 1.2 milliarder flere. Totalt vil rundt 2.4 milliarder mennesker forventes å bo på kontinentet i midten av dette århundret.

Selv om befolkningsvekst i Europa kun eksisterer som følge av innvandring, så vil Afrikas befolkning doble seg takket være den høye fødselsraten. Hva vil konsekvensene av dette bli?

Statistikk

Høres det sjokkerende ut at befolkningen i Afrika vil doble seg på bare tre tiår? Tilbake i 1980 var det bare 470 millioner mennesker i Afrika. Sammenlign det med 1.2 milliarder i dag og så ser man at befolkningen har tredoblet seg på fra 1980 til 2018.

I den samme perioden har Tyskland gått fra 78 millioner til 82 millioner. Alle de fire millionene er innvandrere, og vel så det, ettersom tyske kvinner har en fødselsrate på 1.5 som ville ført til at befolkningen uten innvandring ville ha sunket.

Prognosen er at Afrika vil legge på 3.4 milliarder mennesker ved utgangen av dette århundret. Det er halvparten av alle mennesker som bor på jorden i dag, kun på det kontinentet alene.

Så i 2100 vil Afrika altså nesten tredoble befolkningen sin til 4.4 milliarder. De 1.2 milliardene som bor der i dag, pluss 3.2 milliarder ekstra. Her gjelder det å holde tallene i orden.

Sammen med de andre kontinentene øker jordens befolkning totalt med 3.8 milliarder sammenlagt frem til 2100. Det betyr at resten av kontinentene «kun» øker med 600 millioner.

Den totale befolkningen på jorden vil være dagens 7.6 milliarder, pluss 3.8 milliarder, som da vil utgjøre 11.4 milliarder mennesker. Afrikanske mennesker vil da utgjøre hele 40 prosent av alle mennesker på jorda, mot dagens 17 prosent.

Afrikas fødselsrate er på hele 4.7 mot det globale gjennomsnittet på 2.5. I EU er vi nede på fattige 1.5. Dette betyr at den gjennomsnittlige afrikanske kvinnen føder 4.7 barn, og det er altså her kilden til befolkningsveksten ligger.

Problemet Niger

Det vestafrikanske landet Niger har et brutto nasjonalprodukt på kun en amerikansk dollar om dagen. Landets fødselsrate er, på tross av dette, eller som følge av dette, over 7.

Selv om landet kun har en befolkning på 20 millioner i dag, forventer man i 2050 en økning til 72 millioner.

NIGER: Landet i Vest-Afrika har fire ganger så stort landområde som Norge og fire ganger så mange innbyggere. Det er forventet at landet vil mer enn tredoble sitt innbyggertall innen 2050 med dagens fødselsrate. (Foto: Google Maps).

Prognosene for 2100 plasserer landet på 209 millioner innbyggere, selv om forskere mener at fødselsraten vil senke seg til 2.5 barn i år 2100. Den har allikevel ligget rimelig konstant de siste 60 årene og mulig lenger enn det. Men vi har bare data fra 1960 og fremover.

Skulle fødselsraten holde seg på dagens nivå vil man i 2100 oppleve at Niger har en befolkning på 960 millioner. Ja, du leste riktig. Befolkningen ville øke fra dagens 20 millioner til nesten en milliard på kun 80 år.

Det må sies at disse prognosene også kommer som følge av lavere spedbarnsdødelighet og lengre forventet levealder. Spedbarnsdødelighet og fødselsrater går hånd i hånd, da foreldre ønsker å forhindre at alle barna deres dør i barndommen.

Løsningen på dette er da selvfølgelig å ha mange barn. Det samme gjelder for fattigdom, hvor foreldre har flere barn som et sikkerhetsnett på sine eldre dager. Med denne logikken så vil de 960 millionene i Niger alene i år 2100, som nevnt i artikkelen i Guardian, være ganske lite troverdig.

Anslaget om 72 millioner i 2050 er imidlertid troverdig, tatt i betraktning alle variablene nevnt ovenfor. Det er en ganske pålitelig prognose laget av FN selv.

Hvorfor senkes ikke fødselstallene?

Verden har opplevd en nedgang i fødselsratene fra et gjennomsnitt på 5 til et gjennomsnitt på 2.5 siden 1960. Vi har tillagt denne utviklingen økningen i rikdom og reduseringen av barnedødeligheten. Ettersom vi har blitt rikere, så har ikke barna lenger vært så nødvendige som sikkerhetsnett.

I tillegg så forventes de fleste barna å overleve barndommen og bli gamle selv, så behovet for mange barn forsvant. Afrika skiller seg ut på dette punktet. Selv om kontinentet blir rikere, er det fremdeles fattig. Fattigdommen sitter fast selv med tilgang på medisiner, økonomiske investeringer, bistand og matleveranser fra Vesten.

Så, mens kontinentet fremdeles er fattig, så lever befolkningen lenger og dør sjeldnere i barndommen. Ikke bare overlever flere afrikanere til å bli gamle, men flere av dem overlever til å komme i alderen hvor de kan få barn selv og dermed bidra med neste generasjon mennesker.

Allikevel er ikke hele Afrika fattig, og selv de fattigste områdene er mindre fattige enn tidligere. Så hva forklarer de vedvarende høye fødselstallene?

Forklaringene på dette varierer med at man har en kultur med å ha store familier til vegring mot å bruke prevensjonsmidler. Den mest iøynefallende forklaringen er kanskje at man rett og slett ikke vet. Europeiske foreldre byttet vekk kvantitet med kvalitet. Ja, de kunne ha flere barn, men de ville heller fokusere på to. På denne måten kunne man ha råd til bedre skoler og følge opp hvert barn individuelt.

I Afrika har ikke dette byttet funnet sted. Utdanningssystemet har ikke klart å holde følge med fødselsraten. Fremtiden fra et økonomisk perspektiv er usikker og myndigheter er lite stabile og forutsigbare i mange land. Alt i alt så finnes det fremdeles lite å stole på for den jevne afrikaner. De har ingen tillit til det sosiale sikkerhetsnettet som tilsynelatende tilbys av myndighetene og samfunnet totalt sett, så de fortsetter å skape sitt eget tradisjonelle sikkerhetsnett ved å få mange barn.

Afrikas «Catch 22»

Dette betyr at Afrika befinner seg i en situasjon ikke ulik hovedpersonen i den kjente romanen «Catch 22«, utgitt av Joseph Heller i 1961. I boken ønsker hovedpersonen å forlate militæret, men kunne kun gjøre dette ved å bevise at han er gal. Fordi han ville forlate militæret, så beviste han samtidig at han ikke var gal, fordi enhver normal person ønsket å forlate krigen.

Og Afrika? Afrika ønsker å redusere sin fødselsrate. Men for å redusere fødselsraten, så må man oppnå stabilitet og tillit i samfunnet. Allikevel, som følge av den kontinuerlige befolkningsøkningen, så klarer ikke myndighetene å holde følge. Arbeidsledighet skaper uro og ustabilitet.

Befolkningsøkningen skaper økonomiske press på hus og landpriser. Skolesystemet klarer ikke å holde følge med de stadig flere barna. Systemet knuses av presset ettersom befolkningen fortsetter å produsere flere barn.

Prognosene ovenfor av FN er med forbehold at fødselsratene vil senke seg. Selv med disse reduserte tallene så vil imidlertid befolkningen doble seg til 2050. Men vil fødselsratene reduseres hvis Afrika er fanget i den omtalte «Catch 22»? Så langt har data vist at senkingen av Afrikas fødselsrater har stoppet opp og at reduksjonene har vært betydelig svakere enn først antatt.

En lysere fremtid

Siden 2010 har en million subsahariske afrikanere flyttet til Europa. Presidenten i Europaparlamentet, Antonio Tajani, har allerede advart at millioner flere vil komme over de neste fem årene hvis Europa ikke tar grep.

De fleste er godt inneforstått med at selv om livet i Afrika har forbedret seg, så er det fremdeles ikke godt nok. Og det er definitivt ikke like komfortabelt som i Europa. Det er også grunnen til at afrikanere er villige til å risikere livet for å komme til Vesten. Europa åpnet  en ny rute for menneskesmugling da vi bombet Libya. Det landet befinner seg i en tilstand av semi-anarki, noe som er perfekt for slavehandlere og menneskesmuglere.

Hva skulle Europa forvente i de kommende tiårene, med en slik massiv befolkningsøkning sør for grensene våre? FN synes å velkomne utviklingen som en mulighet for å bekjempe Europas synkende fødselstall blant urbefolkningen.

En rapport laget av FN undersøker muligheten av å «fylle hullene» i Europas befolkning med «erstatningsmigrasjon» fra områder som opplever befolkningsøkning, da spesielt Afrika.

Resultatet kan bli alt fra «Festning Europa» til «Eurafrika». Den første opsjonen anses for moralsk uakseptabel, mens den andre vil bety slutten på den europeiske velferdsnasjonen og kultur.

Ifølge Frankrikes president, Emmanuel Macron, så er «Den migrasjonen som vi nå ser historisk». Det er noe alle kan være enige i, men det må iverksettes tiltak for å sikre Europas fremtid.

Exit mobile version