Dette er en debattartikkel og er ikke nødvendigvis Lyktens syn på det aktuelle temaet
14.000 russere knust
Samtidig blir det stadig mer åpenbart at det var de vestlige globalelitene som la til rette for invasjonen og gjorde det umulig for russerne ikke å foreta seg noe. Før Putins tropper veltet over grensene til de provinsene Khrusjtsjov overlot til ukrainsk administrasjon under Sovjet-epoken, hadde Zelenskyj lenge latt sin Azov-bataljon drepe og lemleste rundt 14.000 russisktalende i Donetsk og Donbass.
Strategisk genistrek
For over ett år siden raste Zelenskyj mot USA og Vesten fordi de etter hans mening allerede da hadde lovet ukrainerne både mannskap og materiell under utrenskningene av de russisktalende innbyggerne i Øst-Ukraina – uten at de dukket opp. Men ukrainernes kritikk forstummet like brått som den oppsto, så her har «noen» snakket sammen. Men Putin registrerte selvsagt at vestlige mannskaper uteble, noe som gjorde det fristende å skride til verket.
Putin narret
For Putin ble det dessuten umulig på hjemmebane å sitte stille og se etniske russere slaktes. Og dette var høyst sannsynlig de vestlige regissørenes hensikt. Å narre Putin inn i både en militær, men først og fremst økonomisk hengemyr, som for globalistene er maktpåliggende for å bli kvitt russisk nasjonalisme før en ny verdensorden fullt ut kan realiseres.
Det store spillet
Hele dette storpolitiske spillet er selvsagt en tragedie for både intetanende ukrainere og vanlige russere. Kampen om verdensmakten er selvsagt ikke lett å avsløre uten tilgang til det vell av kilder som gir en økt innblikk i det totale pokerspillet som ligger bak kampen om verdenstømmene. Men erkjenner man hvilken drakamp som egentlig foregår på ukrainsk jord akkurat nå, er det ikke til å unngå å se at implisitt er paradoksalt nok russerne et av de siste hovedhindrene for New World Order. På en genial måte bidrar dessuten krigen til at de virkelige motivene kan skjules for opprørte, lettlurte menneskemasser.
Koste hva det koste vil
Vi er derfor i virkeligheten – bak massemedienes følelsesmessige posisjonering og menneskenes naturlige hang til å innordne seg fellesskapet i krisetider – vitner til en ønsket vestlig proxy-krig mot Putin med ukrainere som stedfortredende brikker på sjakkbrettet. Regissørene bak bryr seg døyten om de lidelsene de genererer blant narrede folkegrupper. For disse teller bare en ting – å tvinge igjennom en ny verdensorden. Koste hva det koste vil.
