Et videoklipp hvor Anna Bråthen stiller dette spørsmålet til andregenerasjons innvandrer fra Pakistan, TV2-journalist Kadafi Zaman, spres på sosiale medier.
Hvorfor dette klippet først kommer ut nå, mange måneder etter hendelsen, er ukjent. Men TV2 kjører saken for alt det er verdt, og hashtaggen #hvagjørpakistanereinorge trender på Twitter og Instagram.
Anna Bråthen fremstår ikke i et godt lys i videoen som sirkulerer, og undertegnede hadde nok ikke stilt spørsmålet på den måten i den konteksten. Men i situasjonen henvender hun seg til Zaman i kraft at han representerer mediene – der han faktisk har støtte av en stor bedrift, og må kalles den sterke part.
Tolket velvillig kan man påpeke at spørsmålet som stilles er, hvorfor mediene ikke ser problemet med at en pakistansk diaspora har oppstått i Norge i løpet av få tiår. Og som hun sier i videoen: Det har ikke vært noen grunn for pakistanere til å søke asyl i Norge. Hva er egentlig årsaken til den store innvandringen i første omgang?
Les også: Bør Norge stoppe all ikke-vestlig innvandring i 10 år?
Mediene har reagert forutsigbart, og startet en feelgood-kampanje der det løfter frem pakistanere som innovatører, leger og kjemikere. Pakistanere går på ski og spiser Kvikk Lunsj. De spiser pinnekjøtt og “ignorerer assholes fordi det kommer aldri noe nyttig ut av dem”. De bekjemper skadedyr og går på helsestudio.
Eller som Maaz Ahmad fra kommunistpartiet Rødt påpeker på Facebook: Forsvarer Anna Bråthen i retten.
Er dette alt pakistanere gjør i Norge, egentlig?
Man trenger ikke være medieviter for å se hva narrativet er her. Men med litt andre briller på kan man fortelle en helt annen historie. For det første: Forsvareren til Bråthen heter Sidra Bhatti. Hun er gift med Afzzal Ghauri, som driver et av landets største advokatkontorer, Rogstad. Av det som man kan anta er tekniske årsaker er det Sidra Bhatti som er hovedeier av selskapet.
Ghauri ble i 2019 arrestert i besittelse av kokain, i bilen satt et mangeårig medlem av den kriminelle gjengen Young Guns. Ghauri er dømt for en av norgeshistoriens største lånebedragerier. Han bygde opp advokatkontoret Rogstad fra fengselet.
Les også: Pakistanere har bodd i Norge i et halvt århundre – hva kan de vise til?
Pakistanere er overrepresentert på negativ måte i kriminalitetsstatistikken også, hvilket har konkret utfall i en rekke saker, som i hvert sitt felt satte norgesrekord;
Hva med drosjesvindelsaken, hvor over 600 millioner kroner ble unntatt beskatning ved hjelp av manipulerte regnskaper? 75 prosent av de involverte var pakistanere. Einar Haakaas og Kjetil Sæters regnet i sin bok “Svindel uten grenser” på hvor stor andel av de ca 5.000 sysselsatte “norsk-pakistanske” dette utgjorde, og fant ut at hele 40 prosent var involvert i svindelen.
Vi har også Lime-saken, som ga oss grov menneskehandel, og trygde- og skattesvindel. Saken ble omtalt som en skandale i norsk rettsvesen siden den startet syv måneder forsinket og med en kostnad på over 150 millioner kroner.
Gjengkriminalitet er også en virksomhet hvor pakistanere har utmerket seg, i blant annet A- og B-gjengen og nevnte Young Guns. Hvor mange norgesrekorder de satte her er ukjent, men det kan ikke ha vært få.
Pakistanere som gruppe har også dårlig helse, diabetes, psykiske helseplager og overvekt er et stort problem ifølge FHI. De er oftere utenfor arbeidsmarkedet og har korte arbeidskarrierer i gjennomsnitt. Særlig gjelder dette for pakistanske kvinner. De samlede kostnadene dette påfører helsevesenet er uklart.
Les også: Coronakrise i Pakistan – vil hente hjem alle pakistanere fra Norge
Pakistanske kvinner har dessuten større risiko for å bli utsatt for vold og endog drap i ekteskapet. Aftenposten skrev i 2017 at «flere menn som er oppvokst i Norge og lever her, gifter seg med kvinner fra Pakistan, får barn med dem og dumper dem i Pakistan. Så skaffer de seg en ny kone i Norge.»
Den krenkede journalisten Kadafi Zaman har også gjort seg bemerket med holdninger som knappest kan sies å representere norske verdier. Han skrev i 2014 på Twitter at «Israel er alle statsterroristers far og mor», noe som Med Israel for fred (MIFF) reagerte sterkt på. De skrev:
“Kan ikke Zaman likevel sammenligne? Han kan jo begynne med terrortallene for landet der hans egne foreldre kom fra til Norge. I 2011 skrev BBC at det var en selvmordsbomber i Pakistan gjennomsnittlig hver uke, og at 35.000 mennesker var drept siden 11. september 2001.”
Les også: Frankrike: Overfall av skolebarn, trusler og rasistisk graffiti – etnisk rensning av jøder
Zaman ble dessuten arrestert og banket opp av pakistansk politi i 2018. Så det er ikke rart at han foretrekker å bo i Norge. Pakistanske muslimer klarte ikke å integrere seg i India i løpet av 1000 år. Islam i India startet med et blodbad og ble avsluttet med et blodbad, da millioner av mennesker døde etter at britene trakk seg ut og India ble delt opp.
Trangboddhet vs voldtektsforsøk
Pakistanere er ikke flyktninger, de er settlere. De er ikke særlig godt integrert, noe som blant annet viser seg ved at over 80 % gifter seg med andre pakistanere, hvorav mange hentes fra Pakistan. Søskenbarnekteskap er vanlig, noe som medfører høy risiko for helseskader, som igjen koster helsevesenet og trygdekontorene enorme beløp. I et samfunn som vårt er det storsamfunnet som må rydde opp når en familie er dysfunksjonell.
Eller når noen ikke forstår språket. Det norske samfunnet millioner av kroner på å betjene kriminelle med tolketjenester. Også her dukker advokatkontoret Rogstad opp som en av de store syndere.
Hvis innvandrere begår kriminalitet eller unnlater å følge smittevernsregler, skylder man gjerne på trangboddhet og utenforskap. Mediene legger også her ansvaret på storsamfunnets skuldre.
Men ingen bryr seg om bakgrunnen til at Bråthen valgte å engasjere seg i Stopp islamiseringen av Norge (SIAN). Dette er offentlig kjent, ettersom VG har skrevet om det. Bråthen ble forsøkt voldtatt på sitt eget gårdstun, men klarte å rive seg løs. Gjerningsmannen var en asylsøker. Han bodde sikkert trangt og følte på “utenforskap”.
Les også: Eksklusivt intervju med SIAN-leder Lars Thorsen
Sjefen over alle sjefer
Abid Raja er en av de pakistanerne som har lykkes best i Norge. Han er kjendis, advokat, politiker og minister. Raja har selv innrømmet at han i sin oppvekst ble opplært til å hate. Som han selv sa for noen år tilbake: Muslimer får jødehatet inn med morsmelken. De oppdras til å hate homser, vantro og konvertitter.
Men en stans i masseinnvandringen vil ikke Raja ha. Han sprader rundt med FN-pins til støtte for Agenda 2030, som åpner for en økning av migrasjonen til vestlige land, av folk som har fått hatet mot ikke-muslimer inn med morsmelken.
Les også: Abid Raja: «Innvandringen har vært en berikelse for Norge»
Jeg må si meg enig med redaktøren i nettavisen Resett, Helge Lurås sin karakteristikk av Raja: “Abid Raja er en frekk, populistisk pakistaner – hans fiendtlighet mot det norske er farlig”.
Nye nordmenn eller settlere?
Pakistanere går også i moskeen. Noen av disse moskeene må beskrives som ekstreme. Blant annet ved å hylle mannen som drepte guvernøren Salman Taseer i 2011, etter at han argumenterte mot landets blasfemilover.
Det var dessuten hovedsakelig pakistanere som marsjerte i Oslos gater i 1989 og ønsket dødsstraff for Salman Rushdie. Pakistanere som f.eks. Arfan Bhatti har vært ledende i den ekstreme islamistiske gruppen Profetens Ummah. Enkelte journalister i TV2 hadde et usunt nært forhold til slike krefter, som blant annet bidro til at en rekke pakistanere bosatt i Norge reiste til Syria for å kjempe med IS.
Les også: Nordmenn er en utsatt minoritet – når skal det bli et offisielt faktum?
Det er fryktelig mange pakistanere i Norge. De ble aldri invitert, slik man i ettertid har forsøkt å skape en myte om. Halvor Fosli skriver mye om pakistanere i sin bok “Mot nasjonalt sammenbrudd”. Her noen utvalgte sitater:
Pakistanere og tyrkere har lang botid i Norge, og av førstegenerasjon var nesten hundre prosent gift med en av sine egne. Men også andregenerasjon er endogame, den danner altså i liten grad par med etniske nordmenn eller med en fra en annen innvandrergruppe: litt over 80 prosent finner partner blant sine egne.
Flere kjente norsk-pakistanere har fortalt at de brøt med familien i oppveksten og fikk hjelp av barnevernet: advokaten og politikeren Abid Raja, filmskaperen og skuespilleren Iram Haq og samfunnsdebattant Shabana Rehmann. Raja uttalte seg generelt i forbindelse med NRK-undersøkelsen: «Mange innvandrarforeldre trur det er best for barnet å bli slått. Då er det ekstremt vanskeleg å endre den åtferda, seier han.»
Svært få pakistanere betaler rent faktisk skatt — i boken vises det til anslag på omkring 1 prosent av befolkningen. Overlevelse i Pakistan betyr å sno seg. Av denne grunn er det jo rimelig å tro at pakistanere i andre bransjer enn drosjenæringen også snøt på skatten og jukset seg til trygd.
At pakistanere lenge drev med henteekteskap svekker den kulturelle assimileringen, og jeg mener den pakistanske erfaringen Norge har, peker i retning av at vi har nok innvandrere fra patriarkalske og muslimske klansamfunn.
Jo flere pakistanere som blir som Shabana Rehman og Hadia Tajik, jo flere pakistanere kunne kommet til Norge. Omvendt: Jo flere pakistanere som blir som Ubaydullah Hussain og Fahad Qureshi, desto færre kan komme. De sosiale omkostningene blir for høye, skadene på landets fellesskapsfølelse og samhold for store.
Les også: Islamiseringen av Europa er et faktum
Fra å utgjøre 14 personer i 1967 til i underkant av 40.000 i 2019, har det pakistanske miljøet opplevd en historisk vekst i Norge, og vært med å forme samtiden vi lever i. Det også mange flotte enkeltindivid blant disse. Folk som er dine eller mine venner, som man kan beundre. Men dette er ikke hele historien, slik kampanjejournalistikk-hashtaggen til TV2 ønsker å fremstille det.
Selv kjente jeg flere pakistanere bosatt i Oslo da jeg studert på Handelshøyskolen BI i Nydalen, men vi gled bort fra hverandre etter hvert som flere av dem meldte seg inn i den salafistiske ekstremistgruppen Islam Net.
Svekker jobbmulighetene og driver boligprisene opp
Ifølge nettstedet forsking.no økte innvandrernes andel i den voksne befolkningen fra 1992 til 2016 i Norge fra 5 til 18 prosent, og kartleggingen gjennomført av Frisch-senteret publisert i rapporten “Immigrasjon og sosial mobilitet” har og jeg siterer:
“den historiske høye innvandringen til Norge svekket jobbmulighetene for norskfødte som vokste opp i fattige familier, sammenlignet med dem som kommer fra rike familier”
Innvandring og herunder pakistansk innvandring rammer de sosioøkonomiske svakest stilte i Norge. Som om dette ikke var var samfunnsskadelig nok, så driver også innvandringen boligprisen opp, og gjør det stadig vanskeligere for lavtlønnede å etablere seg på boligmarkedet.
Les også: Nei, Den store befolkningsutskiftningen er ingen konspirasjonsteori
I en masteroppgave i økonomi og administrasjon ved OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) dokumenterte Shanaz Kanabi og Evangelia Tselengidou at innvandring hadde en positiv effekt (altså en økning) på boligprisene.
Konklusjonen er klar: Samlet sett, hvis man ser på det totale bildet, så har den pakistanske diasporaen (første- andre- og tredjegenerasjon) vært en katastrofe for det norske samfunnet og det norske folk.
Dette endres ikke av det nesten karikerte bilde av en andregenerasjons pakistansk innvandrer som en skigående kjemiker som går på skitur med hunden sin mens han gomler på en Kvikk Lunsj.