Site icon Lykten

– Innvandringslobbyen har blod på hendene og vi bør ha selvtillit nok til å påpeke dette

Redaksjonen

(Fotomontasje / skjermbilde / NRK / Legatum Publishing / Lykten)

Glad i landet ditt? Engasjert for folket ditt? Entusiastisk overfor kulturen din? Da kan det godt hende du har opplevde ulike sensurforsøk. Rasistiske benker, kolonialistiske malerier og alt mellom himmel og jord blir i disse dager anklaget for å være hatefullt.
Vi har intervjuet Lykten-bidragsyter og forlegger Tore Rasmussen om hans erfaringer knyttet til problematikken og hvem som er bjellesauen i den norske Woke-mobben.

– Hvilke kanselleringsvirkemidler har du blitt utsatt for?

Utover at Litteraturhuset ved en anledning har nektet oss å leie lokalet og at Humanist Forlag prøver å få oss kastet ut fra Forleggerforeningen har jeg ikke opplevd så mange forsøk på scenenekt og kansellering. Sofia Rana (Rødt) tok også til orde for at boklanseringen for «Fridtjof Nansen a Book for the Young» skulle bli kansellert men da stod Litteraturhuset opp for ytringsfriheten. Om du ikke blir forsøkt kansellert av kommunistpartiet Rødt tenker jeg man er på feil side i historien, så det tar jeg ikke så tungt. Det er mer alvorlig når store organisasjoner og forlag, som oppfattes å være meningsbærende i det norske samfunnet tar til ordet for kansellering. Jeg ser en sammenheng mellom alle disse forsøkene på sensur, som det i realiteten er. Den typiske taktikken er å piske opp moralsk panikk og hysteri, og kontakte innehavere av plattformen eller scenen du har leid for så å legge press på disse med trusler om vold, boikott eller svertekampanje.

De som tar til orde for dette er de samme ideologiske kreftene. Det er de progressive, som Jordan Peterson kaller kulturmarxister, og som nå gjerne er mest kjent som “Woke”-mobben som ønsker å radikalt omforme samfunnet i sitt bilde. Asle Toje har rett når han sier at vi lever i en pågående kulturrevolusjon. Jeg håper bare folk tar til motmæle, ellers er jeg redd vi står vi i fare for å miste vår sivilisasjon.

Les også: Nektet lokaler av Litteraturhuset: Debattbok om befolkningsutskiftningen er “hatefull”

– Hvorfor tror du enkelte velger å kalle observerbare demografiske endringer for konspirasjonsteorier, er det bare en hersketeknikk?

Det er nok en salig blanding. Noen av de som strør rundt seg med anklager om konspirasjonsteorier gjør det nok som en ren hersketeknikk, mens andre kanskje ikke er klar over hvor langt befolkningsutskiftningen har kommet.

Som min kollega Bjørn Christian Rødal nevnte i et tilsvar til Transitt Magasin er et velfungerende samfunn er avhengig av høy tillit mellom landets medier, den fjerde statsmakt, og befolkningen. Når journalister nekter for det enhver person som har besøkt en vest-europeisk storby de siste årene ser med egne øyne, at sammensetningen av befolkningen er i sterk endring, svekkes innbyggernes tillit til mediene, som er svært samfunnsnedbrytende.

At aviser som Aftenposten på én og samme dag kan ha to artikkel hvor den ene beskriver hvor flott det er at nordmenn blir i mindretall og en annen kommentar om at de som advarer mot samme fenomen bare er konspirasjonsteoretikere, vitner om at ledelsen i avisen er intellektuelt uærlige. Jeg tenker at mange bruker denne typen retorikk som en bevisst hersketeknikk, for å sverte og delegitimere meningsmotstandere.

Les også: Intervju med en norsk dissident

– Kan du fortelle hva som skjedde når du ble slettet fra Facebook og Instagram?

I 2018 fikk jeg både Facebook og Instagram-kontoene mine slettet. Begrunnelsen var at jeg hadde postet Generasjon Identitet sin logo, Lambdaen, som etter at jeg hadde postet den var blitt definert som et “hatsymbol” av Facebook. Reglene fikk altså tilbakevirkende kraft. Det er påfallende at alle kommentatorene som kritiserte Facebook for å bidra til polarisering ikke synes det er nyhetsverdig at verdens største sosiale nettverk opererer med tilbakevirkende kraft i håndhevelse av sine regler for hva som er lov å ytre på sine tjenester. Det avslører at de egentlig ikke er opptatt av demokrati og ytringsfrihet, så lenge det er deres politiske motstandere som blir sensurert og deplattformert. Hykleriet og hysteriet kom veldig tydelig frem for eksempel da Elon Musk kjøpte Twitter.

– Hvorfor tror du at det er ansatte i Human-Etisk Forbund som ved gjentatte anledninger leder an i disse angrepene mot deg og ditt forlag?

Det stemmer at en viss rådgiver fra Human-Etisk Forbund har kommet med en rekke angrep på meg på Twitter og at det var Humanist forlag som først tok til orde for at forlaget mitt, Legatum Publishing, burde bli kastet ut av Forleggerforeningen.

De oppfører seg som en intolerant religiøs sekt mot alle som ikke passer inn i deres verdensbilde. Noe som er ironisk og hyklersk når de selv hevder å stå for vitenskap, åpenhet, inkludering og toleranse.

Human-Etisk Forbund er mer opptatt av å holde på sin posisjon og å presse sitt verdensbilde på offentligheten enn å faktisk bry seg om hva som er sant eller å ha en åpen og redelig diskusjon om viktige samfunnstema. De opptrer som selvutnevnte portvoktere for det rådende regimet i Norge og er toneangivende for den offentlige diskursen; mange av landets maktpersoner i den politiske “skravleklassen” tar hint og moralske signaler fra Human-Etisk Forbund, være seg hva man skal mene om Pride-ideologien, innvandring eller nasjonal identitet.

Les også: Vi må vekke Europa! Identitet, historie og kunnskap – Intervju med Tore Rasmussen

De er kanskje den mektigste enkeltstående organisasjonen i Norge når det kommer å påvirke det rådende paradigmet vi befinner oss i, med omtrent 100 millioner kroner i offentlig statsstøtte hvert år. Det gjør at de kan bruke mye av arbeidstiden sin til å sitte på Twitter og jakte på “kjettere”, og å opptre som et meningspoliti, heller enn å bidra positivt til samfunnet. Jeg tror de fleste i Norge ikke har tenkt over dette, selv blant Human-Etisk Forbund sine egne medlemmer.

Jeg opplever de som humørløse, kjipe og selvrettferdige moralister som setter seg som sannhetsvitner og dommere over resten av oss. En posisjon de absolutt ikke er verdig.

– Litteraturhuset nekter deg og forlaget ditt Legatum Publishing å avholde bokbad i januar fordi du angivelig sprer «anti-demokratiske konspirasjonsteorier», hva tenker du om den typen retorikk?

Jeg er blitt vant med det, men at ellers intelligente, beleste og kultiverte mennesker velger å gå til angrep på den måten har jeg enda problemer med å forstå.

Forlaget mitt og jeg bruker begrepet «Den store utskiftningen» på samme måte som dets opphavsmann, franskmannen Renaud Camus. For ham er det observerbar virkelighet at det opprinnelige franske folket er i ferd med å skiftes ut med folk fra andre verdensdeler, noe man kan se med egne øyne om man spaserer rundt i Frankrike: Dette er ubestridelige demografiske fakta som bekreftes av offisiell statistikk. Når Camus bruker uttrykket «utskiftning» for å beskrive det samme dokumenterbare fenomenet, får han altså denne stigmatiserende merkelappen, da debatterer man ikke i god tro.

– Man kan få inntrykk av at fascisme- og rasismeanklager sitter løst fra enkelte samfunnskommentatorer og aktivister fra venstresiden. Hvorfor tror du det er slik?

Frykten for å bli kalt rasist stikker dyp og det er ofte ikke uten grunn. Man kan miste både jobb og sosial status om man får rettet slike anklager mot seg offentlig. På stående fot kommer jeg på to groteske eksempler hvor frykten for å bli kalt rasist har fått skjebnesvangre konsekvenser.

En av vaktene på Ariana Grande konserten i Manchester 2017, hvor den ulovlige innvandreren Ramadan Abedi sprengte seg selv og tok med seg 22 barn i døden, mente selvmordsbomberen så mistenkelig ut, men lot være å sjekke han nærmere, av frykt for å bli kalt rasist eller anklaget for å drive med raseprofilering.

Les også: Avslørt – Storbritannia deporterte nordmann som satte fokus på voldtektsgjengene

Det andre eksempelet er fra 2014, da sprakk Rotherham-skandalen som avslørte at myndighetene hadde latt være å gripe inn, igjen av frykt for å bli kalt rasister når 1.400 jenter, barn og tenåringer fra den britiske arbeiderklassen og sikh-miljøet, hadde blitt utsatt for massevoldtekter over en 16-års-periode. Disse to eksemplene er nok dessverre bare toppen av isfjellet. Innvandringslobbyen har blod på hendene og vi bør ha selvtillit nok til å påpeke dette.

– Kan du fortelle litt om hvordan det oppleves å bli angrepet i media?

Ikke alle er egnet til å ta en offentlig posisjon og fronte innvandringsrealisme, viktigheten av tradisjonelle familieverdier eller kritikk av Pride-ideologien. Man må ha tykk hud. Jeg tror mange som engasjerer seg i innvandringsdebatten eller kulturkrigen ikke på forhånd fullt ut forstår hvor ondsinnet de selvutnevnte portvoktere kan være. De ønsker ikke å diskutere sak og går som oftest direkte til personangrep, noe som kan oppleves dramatisk om man ikke er mentalt forberedt.

For å håndtere slike situasjoner bør man snakke med sin nærmeste familie på forhånd og helst ha et nettverk som kan bistå med praktiske gjøremål som å skrive tilsvar og gi moralsk støtte. Det er også viktig å huske på at når man blir utsatt for brunbeising og forsøk på sensur, er det et tegn på at de politisk korrekte er redde for deg og hva du kan oppnå.

Les også: Anne Bitsch – portvokter og tannhjul i venstresidens maskineri

– Kan du utdype hvordan man best håndterer medias forsøk på såkalt «brunbeising»?

For det første ikke gi direktesendte intervjuer med mindre du har medietrening eller har forberedt deg godt. Jeg var i desember 2018 vitne til at tre mediehus gjennomførte videointervju med en av arrangørene av demonstrasjonen mot FNs migrasjonspakt foran Stortinget. Ingen av intervjuene ble publisert. Han hadde svart for godt for seg, det var ingenting de kunne ta han på så da hadde det plutselig ikke nyhetsverdi lengre. Krev heller at journalisten sender deg spørsmålene skriftlig, og at du svarer skriftlig.

Om du blir omtalt uten at du har fått anledning til samtidig imøtegåelse eller om du mener andre punkter i Vær Varsom-plakaten er blitt brutt, klag dem inn. Det kan oppleves som et ork, men er en god anvendelse av din tid. Selv har jeg en klage mot NRK, etter at vi ikke slapp til når forlaget mitt ble diskutert på Dagsnytt 18 den 3. februar, som skal bli behandlet av Pressen faglige utvalg (PDF) nå i april.

Lykten takker Tore Rasmussen for å ta seg tid til å svare på disse spørsmålene!

Du kan leser mer om forlaget hans, Legatum Publishing, og følge ham på sosiale meder som Twitter, eller andre medier. 

Exit mobile version