En gruppe lærere ved en svært innvandrertett ungdomsskole på Oslo Syd har skrevet et innlegg på NRK.no, der de forteller om hvordan skolene i hovedstaden har mistet kontrollen helt.
Fra NRK:
Grensene for hva som anses som normaladferd i klasserommet har blitt dramatisk forflytta: Høylytt og obskøn omtale av lærere og medelever, trusler, filming i klasserommet, hinsides språkbruk og voldsepisoder, som også filmes og spres på sosiale medier.
Dette er bare noe av det som foregår i Osloskolen i 2019.
At våre elever møter vold, trusler og narkotikasalg i sin hverdag, er ikke noe nytt for oss. Det er imidlertid en kjensgjerning at problematikken har tiltatt den siste tida. Dette er en negativ utvikling vi har sett over flere år.
Mange av våre elever opplever trusler, vold og en hevn- og æreskultur som rammer på ulike nivåer. Det er svært vanskelig å ta de rette valgene når en frykter represalier. Vi opplever at mange elever ønsker å gjøre det rette, men de tør ikke. Elever står i en konstant skvis mellom rett og galt fordi de vet at «snitching» straffes.
Lærerne forsøker så politisk korrekt de kan å bruke eksterne faktorer som «boligpolitikk», «lav sosial mobilitet», «kriminalitet og barnefattigdom», som årsaker til utviklingen.
Det er bare et problem. Det er en løgn. En stor massiv og tung løgn.
Les også: Skoleelever frykter hverdagen på innvandrertett skole
Oslo Syd er fullstappet av nye boliger, kjøpesentre, nyere skoler, nærhet til skog og mark, badestrender, idrettsbaner, svært utbredt kollektivtrafikk til Oslo sentrum og de som både vil og kan har en historisk god mulighet til å bli hva de vil. Men de velger å ikke benytte seg av mulighetene. De velger å ikke integrere seg i det norske samfunnet. De velger å stå utenfor og bruke sin ikke-norske bakgrunn som unnskyldning for ikke å prestere eller bli endel av det norske samfunnet. Det er ikke det norske samfunnet som har skapt deres tilstand, den har de laget helt på egenhånd.
Og vet du hvordan jeg kan bekrefte dette? Ved å skille dem ut fra andre ikke-europeiske innvandrere. Ikke-muslimske innvandrere fra Kina, Vietnam, Sør-Korea. Og legg til europeiske innvandrere fra Polen, Litauen og Sverige. Av en eller annen grunn så tilpasser elever fra disse nasjonene seg helt fint. De jobber hardt. Hører på lærerne. Oppfører seg. Dette fordi de ikke kommer fra en klan-kultur med islam som grunnmur i livet sitt.
Langt de fleste av lærerne som har skrevet kronikken på NRK er politisk på venstresiden. Det vil si Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt og kanskje en og annen Høyre-velger. Sannsynligheten for at noen av dem stemmer FrP er minimal. Undertegnede husker godt at lærerne mine fra grunnskolen sto på valglister til både Rødt og Sosialistisk Venstreparti i Oslo og Akershus. I dag er de pensjonerte og slipper å se resultatet av sine egen politikk.
Så disse lærerne klager nå over konsekvensene av en politikk ført av de politiske partiene de selv har stemt på i år etter år. Tiår etter tiår. De rødgrønne partiene har brukket opp portene til Norge og regelrett flommet Oslo med innvandrere fra «æreskulturer».
Hva forventet de?
Hvis du ikke betaler strømregningen, så blir det kaldt hjemme. Hvis du ikke spiser, så vil du sulte. Og hvis du velger å stille deg utenfor samfunnet, så vil du ikke bli endel av det.
Men disse lærerne – og rødgrønne velgere generelt – trodde at de kunne være hele verdens sosialkontor og hente inn hundretusenvis av mennesker fra uintegrerbare kulturer og beholde sin tradisjonelle, trygge og norske hverdag fra sin barndom. Kan man virkelig være så naiv?
Men de tør ikke å gå til bunns i utviklingen og påpeke hva som er årsaken i sin kronikk. Det er stolleken for voksne som er redde for karrieren og det sosiale nettverket sitt. Unnskyldningene er like mange som de er meningsløse. «Store klasserom», «For mange elever per kontaktlærer», «Antall undervisningstimer per uke».
Ja, disse tingene kan påvirke en lærers hverdag. Men hadde skolen vært utelukkende bestående av etnisk norske og europeiske elever, så hadde man fint klart disse utfordringene. Det vet undertegnede fordi jeg har flere lærere i min umiddelbare personlige krets og flere av dem er kontaktlærere på relativt store skoler på østlandsområdet.
Dette handler rett og slett om etnisitet, religion og kultur.
Og den halen tør man ikke plassere på eselets rumpe.
