Dette er en redaksjonell kommentar fra Lykten.
Generation Identitær (Den danske grenen av Generasjon Identitet) publiserte for en stund tilbake siden et gjennomarbeidet dokument som helhetlig tar for seg en rekke forslag for en fornuftig politikk knyttet til remigrasjon.
Redaksjonen i Lykten anser debatten om remigrasjon som prekær. Men ikke bare på teoretisk plan. Det er også viktig å realisere remigrasjon av store grupper migranter, som de siste 50 årene har innvandret til Europa. Dette er vårt tids viktigste spørsmål. Vi håper diskusjonen og tilhørende gode forslag også blir synlig i større grad i den norske samfunnsdebatten.
Under følger en norsk oversettelse av Generation Identitær i Danmark sitt forslag i sin helhet:
Les også: Martin Sellner forteller om pågripelsen i Sveits – Ytringsfriheten er i fare
Les 30 tiltak for remigrasjon og styrking av dansk identitet på ISSUU her.
Hvorfor gjør vi dette?
Generation Identitær er en metapolitisk bevegelse – ikke et politisk parti. Vi er mer opptatt av å påvirke samfunnet i den retningen vi ønsker, enn å ta konkrete politiske handlinger. Vi mener generelt at dette er oppgaven til politiske partier. Likevel presenterer vi forslag til konkret politikk fordi vi ofte opplever at begrepet «remigrasjon» kan være vanskelig å forstå for mange. Vi har i så mange år vært underlagt dikteringen om at vi er maktesløse, og at det ikke er noe vi kan gjøre. For mange har det blitt umulig å forestille seg noe annet enn det bestående – det vil si at befolkningsutskiftingen er uunngåelig. Derfor presenterer vi her en rekke forslag til hvordan konkrete tiltak, som til sammen utgjør en remigrasjonspolitikk, kunne se ut. Forslagene er ment som inspirasjon for politikere og for borgere som kanskje har vanskelig for å forstå hva vi mener med remigrasjon, eller som ikke lenger har evnen til å forestille seg at vi kan gå en annen vei enn den vi har fulgt til nå.
«Remigrasjon er en helhetlig innsats som består av flere elementer. Dette kan for eksempel inkludere hjemsendelse av ulovlige og kriminelle migranter, begrensning av adgangen for nye migranter, strengere kriterier for statsborgerskap, begrensning av islamistisk aktivitet, kampanjer og økonomiske insentiver som skal oppmuntre herboende migranter til å reise frivillig tilbake.»
Forslagene bør derfor ikke betraktes som en endelig liste. Det finnes sikkert mange andre gode remigrasjonsforslag man kan komme på. Det viktige å forstå er at en innsats for remigrasjon nødvendigvis må være omfattende for å ha effekt. Vi mener at hvis disse 30 forslagene ble gjennomført, så ville det ha en langt større effekt enn de 114 restriksjonene som den forrige regjeringen gjennomførte. Mengden av tiltak er ikke det som gjør en forskjell, men derimot kvaliteten av dem som betyr noe.
Les også: Danske patriotiske aktivister: Ethvert folk har rett til sitt eget land!
Hva er remigrasjon?
Remigrasjon er et begrep som refererer til en omfattende sammenhengende innsats som har som mål å snu migrasjonsstrømmen, slik at andelen av ikke-vestlige innvandrere og etterkommere i Danmark, for første gang siden begynnelsen av masseinvasjonen, faller i stedet for å øke.
Remigrasjon er en helhetlig innsats som består av flere elementer. Dette kan for eksempel inkludere hjemsendelse av ulovlige og kriminelle migranter, begrensning av adgangen for nye migranter, strengere kriterier for statsborgerskap, begrensning av islamistisk aktivitet, kampanjer og økonomiske insentiver som skal oppmuntre herboende migranter til å reise frivillig hjem. Remigrasjon skjer således innenfor rettsstatens rammer. Det er ikke nødvendig å lage en ny grunnlov, og vi trenger ikke å gå på kompromiss med vår rettssikkerhet – det eneste som kreves er mot og politisk vilje.
“Identitet er noe som må opprettholdes gjennom tradisjoner, historie og kultur. Dette gjør vi ikke i dag, hvor vi i våre skoler lærer mer om livet til fattige barn i den tredje verden, enn vi lærer om vår egen historie, og vår identitet i økende grad er basert på tom forbruk, heller enn det vi har fått i arv.”
Det er viktig å være klar over at det ikke er det enkelte tiltaket isolert sett som gjør forskjellen, men den sammenhengende innsatsen på flere ulike områder, som er det som gjør remigrasjon til noe spesielt. Remigrasjon er på denne måten like mye en endring i mentaliteten hos danskerne, som deretter kan resultere i en ny tilnærming til innvandringspolitikk, eller et nytt paradigme om man vil.
Generelt sett kan de ulike tiltakene deles inn i flere ulike kategorier: tiltak som skal begrense ytterligere innvandring, tiltak som skal føre til økt tilbakevending blant migranter, og tiltak som skal fremme dansk identitet og kultur.
Les også: Aktivister i dansk patriotisk ungdomsbevegelse: «Hva er meningen?»
Hva har styrking av dansk identitet å gjøre med saken?
I Generation Identitær tror vi ikke på at alle problemer ville forsvinne hvis vi fikk satt en stopper for masseinnvandringen i Europa. Det at vi har tillatt voldsomme demografiske endringer i Danmark og Europa, har å gjøre med en svakhet hos oss selv. Vi har i stor grad forsømt vår egen identitet, og dette har resultert i en manglende vilje til å stå fast på våre egne verdier. I en globalisert verden er det særlig viktig å kjenne sin identitet, for hvis man ikke gjør det, har man ingen beskyttelse når andre med en svært sterk identitet trår over ens dørterskel.
Identitet er noe som må vedlikeholdes gjennom tradisjoner, historie og kultur. Dette gjør vi ikke i dag, hvor vi på skolene våre lærer mer om livet til fattige barn i den tredje verden enn vi lærer om vår egen historie, og vår identitet i økende grad er basert på tom konsum, heller enn det vi har arvet. Hvis man glemmer det som man har fått av dem som gikk før oss, mangler man det fundamentet man trenger for å bygge det som skal gis videre til dem som kommer etter.
For en varig og bærekraftig endring er begrensning av masseinnvandringen og dens konsekvenser ikke tilstrekkelig. En remigrasjons-innsats må derfor ledsages av tiltak som fremmer dansk identitet og minner oss om hvem vi er. Uten dette risikerer vi å ende opp på samme sted igjen.
Samtidig mener vi at styrkingen av dansk identitet i seg selv vil ha en positiv effekt på remigrasjon. Vi ser i dag en rekke migrantgrupper som bor i Danmark, men som opprettholder en sterk identitet forankret i sine hjemland. Ved tydelig å vise at dansk identitet er den dominerende i Danmark, vil en del av disse menneskene ikke lenger ønske å bo her. Samtidig vil det være lettere for de som faktisk ønsker å bli en del av det danske folket å tilpasse seg.
Les også: Danske patrioter aksjonerte mot stormoské i København
Hva skal til?
De 30 forslagene er av meget forskjellig karakter. Noen av dem har blitt sett før, mens andre ikke har det. Noen av dem kunne gjennomføres uten videre, mens andre vil utfordre ulike konvensjoner og avtaler. Generation Identitær mener at konvensjoner bare skal gjelde så lenge de tjener oss. Hvis de ikke lenger tjener oss, eller er til og med direkte skadelige, bør vi tre ut av dem. Det burde være de danske borgerne, det vil si det danske politiske fellesskapet, som tar beslutningene for sin egen og sine barns fremtid. Dette bør ikke begrenses av konvensjoner som ligger utenfor demokratiets rekkevidde.
«Hvis man virkelig vil gjøre det beste for vårt land, må man som politiker også ha mot og vilje til det. Man kan ikke både tjene abstrakte konvensjoner og samtidig løse de konkrete problemstillingene vi står overfor i dag. Man er nødt til å velge sitt folk, fremfor den utopiske tankegangen som ligger bak en del av konvensjonene.«
En lang rekke av de konvensjoner, erklæringer og traktater som Danmark har tilsluttet seg gjennom årene, er såkalte «levende dokumenter». Dette betyr at det er nedsatt en gruppe, som oftest en domstol, som kontinuerlig tolker innholdet av traktatene og konvensjonene. Dette ender nesten alltid med at det tolkes langt mer inn i traktatene og konvensjonene det er snakk om, enn det som ble dekket da Danmark signerte dem. Dette skjer blant annet ved at domstolene bygger videre på sine egne tidligere dommer, og ender opp med å hevde at traktatene og konvensjonene gir en lang rekke rettigheter som de ikke gjorde da Danmark tilsluttet seg dem. Hvis vi i Danmark velger å fortsette å være en del av konvensjoner som vi en gang har sluttet oss til, bør vi kun følge dem i den grad de dekket da vi sluttet oss til dem.
Hvis man virkelig vil gjøre det beste for landet vårt, må man som politiker også ha mot og vilje til det. Man kan ikke både tjene abstrakte konvensjoner og samtidig løse de konkrete problemene vi står overfor i dag. Man må velge sitt folk fremfor den utopiske tankegangen som ligger bak en del av konvensjonene.
Les også: Vi trenger en metapolitisk revolusjon
De 30 forslag
1) Et 10-års moratorium for tildeling av nye statsborgerskap
Fra 1983 og frem til slutten av 2018 har nesten en kvart million innvandrere fått dansk statsborgerskap. Omtrent halvparten av disse stammer fra Midtøsten og afrikanske land. Mange av disse er dårlig integrert i det danske samfunnet. Likevel fortsetter vi å gi flere statsborgerskap hvert eneste år. Det er meningsløst å fortsette med dette når vi ikke engang har kontroll over konsekvensene av de statsborgerskapene vi allerede har gitt gjennom de siste mange årene.
Danmark trenger en pause. En periode hvor vi tenker oss om og finner en ny vei for dansk innvandringspolitikk i en sterkt globalisert verden. Derfor foreslår vi at man ikke gir ut nye statsborgerskap i en periode på 10 år. Et moratorium for statsborgerskap skal bidra til å sikre oss muligheten til å ta det rette valget for fremtiden.
2) Prøveperiode for nye statsborgerskap på 10 år
Dersom man søker om statsborgerskap og blir tildelt det, bør det være en prøveperiode på 10 år før man er fullstendig naturalisert. Hvis man begår kriminelle handlinger som fører til fengselsstraff i løpet av prøveperioden, mister man retten til statsborgerskapet. Først får man en bekreftelse på statsborgerskap, og etter endt prøveperiode mottar man statsborgerskapet.
Når en innvandrer først har fått statsborgerskap i Danmark, er det svært vanskelig å deportere dem hvis de begår alvorlig kriminalitet. Prøveperioden skal sikre at vi ikke utilsiktet gir kriminelle innvandrere rettigheter i landet vårt, og at bare de som virkelig ønsker Danmark tar permanent opphold her.
Dersom man mottar dansk statsborgerskap etter de 10 årene, skal man på ingen måte kunne frasi seg sitt eksisterende statsborgerskap. Kun personer født med dobbelt statsborgerskap skal kunne frasi seg sitt andre statsborgerskap.
Les også: Unge danske patrioter fikk internasjonal oppmerksomhet for Syria-aksjon
3) Tilbakevirkende tilbakekalling av statsborgerskap for de som har begått kriminalitet de siste 10 årene
Siden den tidligere praksisen for tildeling av statsborgerskap har satt for lave krav til søkerne, foreslås det å gjennomgå de siste 10 års mottakere av statsborgerskap for å se om det har vært begått kriminalitet. Hvis det er tilfelle, skal det i hvert enkelt tilfelle undersøkes om det er mulig å frata vedkommende deres statsborgerskap og sende dem tilbake til deres opprinnelsesland.
Dette tiltaket skal rette opp i tidligere løse praksis når det gjelder tildeling av statsborgerskap. Det er ingen tvil om at ikke alle som har mottatt et statsborgerskap, er ønskede borgere i Danmark.
4) Automatisk tap av statsborgerskap for personer med dobbelt statsborgerskap ved kriminalitet
Man bør miste sitt statsborgerskap selv ved mildere former for kriminalitet som normalt ikke medfører utvisning, dersom man har blitt tildelt dansk statsborgerskap og har dobbelt statsborgerskap. Dette skal skje for å sikre at man kan sendes tilbake til sitt opprinnelsesland hvis man senere begår grov kriminalitet. Dette vil i praksis si at hvis man for eksempel begår et mindre tyveri, vil man miste sitt statsborgerskap og hvis man senere begår annen kriminalitet, vil veien være åpen for retur til opprinnelseslandet.
Det skal heller ikke være mulig på noe tidspunkt å avsi sitt opprinnelige statsborgerskap når man mottar dansk statsborgerskap. Dette vil sikre at personer som mottar dansk statsborgerskap ikke bare kan frasi seg sitt opprinnelige statsborgerskap og dermed sikre seg mot tap av statsborgerskapet. Personer som fødes med dansk statsborgerskap vil ikke være omfattet av denne regelen.
På denne måten bør det settes hardt inn for å sikre at kriminelle utlendinger ikke etablerer seg i Danmark kun fordi de har fått statsborgerskap.
Les også: Danske aktivister: Hvorfor vente til neste angrep? Send islamistene hjem!
5) Avskaffelse av statsløshetkonvensjonene og en stopp for tildeling av statsborgerskap til statsløse.
I dag mottar såkalte statsløse automatisk dansk statsborgerskap hvis de blir født her i landet. Dette følger av konvensjonen om begrensning av statsløshet fra 1961. Denne praksisen må vi stoppe.
Samtidig har Danmark tilsluttet seg konvensjonen om rettsstilling for statsløse fra 1954, hvor vi forplikter oss til å behandle statsløse på linje med danske statsborgere når det gjelder for eksempel offentlige ytelser. Dette må også opphøre.
Når vi tildele statsborgerskap til statsløse barn født i Danmark, medfører det også at deres foreldre er sikret opphold i Danmark. Dette skyldes både FN-konvensjoner, samt avgjørelser fra EU-domstolen, så selv om foreldrene begår grov kriminalitet, ville vi ikke kunne utvise dem. Av denne grunn bør statsløse barn ikke få statsborgerskap fra fødselen av. Det bør heller ikke tildeles statsborgerskap til voksne statsløse, da vi ikke vil ha mulighet til å frata dem det igjen hvis det skulle vise seg at de ikke ønsker Danmark det godt. Statsløse bør derfor som utgangspunkt ikke kunne oppnå dansk statsborgerskap.
Vi bør avskaffe statsløshetkonvensjonene, og heller arbeide for at de landene hvor de statsløse befolkningene stammer fra, anerkjenner deres forpliktelser overfor egne borgere og tar dem hjem igjen.
Les også: Danske patrioter kuppet islamistmarkering – hylles i sosiale medier
6) Systematisk utvisning og forbud mot gjeninnreise ved kriminalitet
I dag skjer det ofte, selv ved gjentatt og grov kriminalitet, at kriminelle med utenlandsk statsborgerskap ikke blir utvist. Utlendinger bør utvises så raskt som mulig etter dom og/eller soning av straff, og fratas retten til å komme tilbake til Danmark for alltid.
I dag er det slik at den kriminelles rettigheter veier tyngre enn hensynet til Danmarks lovlige befolkning. Et eksempel er den såkalte «sigøynerbossen» Levakovic og hans familie. Hans sønn, Jimmi Levakovic, ble i mars 2019 dømt i høyesterett for at han ikke kunne utvises til tross for hans lange rulleblad. Bakgrunnen for dommen kan finnes i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og dens regler om retten til familieliv. Det var blant annet hensynet til hans kone og tre mindreårige barn som gjorde at han ikke ble utvist. Dette til tross for at verken han, hans kone eller deres barn har dansk statsborgerskap.
Det er klart at den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ikke alltid tjener danske interesser. Derfor bør den fjernes fra dansk lov eller i det minste ignoreres hvis den utsetter danske borgere for økt risiko for kriminalitet. Her bør hensynet til Danmark og dens innbyggere veie tyngst.
7) Det etableres avtaler med opprinnelseslandene, slik at fengselsstraffen sones i hjemlandet
Danmark bør så langt det er mulig unngå at utenlandske borgere soner fengselsstraff her i landet. I stedet bør det etableres avtaler slik at soning kan gjennomføres i hjemlandet, eventuelt mot betaling. Når en kriminell utlending blir dømt til fengselsstraff og deretter utvist, er det ingen grunn til at personen skal sone i et dansk fengsel. Derimot gir det god mening at vedkommende forlater Danmark så raskt som mulig. Den dømte bør ikke kunne reise lovlig inn i Danmark igjen noensinne.
8) Nektelse av innreise for personer fra land som ikke vil motta sine statsborgere ved tvangsutsendelse
Et av problemene vi har i dag, er at vi har vanskelig for å returnere kriminelle migranter til deres egne land, siden en del av disse landene ikke tar imot tvangsutsendte. Det bør arbeides aktivt for å etablere avtaler med disse landene slik at det blir mulig å returnere deres medborgere om nødvendig.
Land som nekter å motta tvangsutsendte, og som ikke vil inngå avtaler med Danmark om retur, bør ikke kunne motta utviklingsbistand, og varer fra disse landene bør pålegges straffetoll. På samme måte bør det under ingen omstendigheter være mulig for personer fra disse landene å reise inn i Danmark. Det burde være en selvfølge at man kun tillater folk å komme inn i Danmark hvis man kan sikre at de forlater landet igjen hvis de skulle begå kriminalitet.
Les også: – Innvandringslobbyen har blod på hendene og vi bør ha selvtillit nok til å påpeke dette
9) Opprettelsen av en Remigrasjonsmyndighet
Hvis vi virkelig skal snu utviklingen, slik at andelen migranter med ikke-vestlig bakgrunn i Danmark faller i stedet for å øke, må det prioriteres politisk. Det må utvikles politikk, og det må opprettes en myndighet som kan gjennomføre tiltak for remigrasjon. En selvstendig remigrasjonsmyndighet er nødvendig hvis man virkelig ønsker å begrense masseinnvandring og arbeide for at flere migranter som allerede er bosatt her, reiser tilbake til sine opprinnelsesland.
Remigrasjonsmyndigheten vil blant annet kunne administrere midler som gis til migranter som velger å forlate Danmark frivillig, stå for kampanjer for remigrasjon, og føre kontroll med at andre myndigheter ikke motarbeider den samlede remigrasjonsinnsatsen. I tillegg vil utvisninger av asylsøkere, kriminelle utlendinger, ulovlige migranter og andre som ikke lenger har lovlig opphold, være underlagt denne myndigheten.
Den nåværende regjeringen har allerede tatt et skritt i riktig retning ved å opprette Hjemreisemyndigheten. Denne nye myndigheten har imidlertid kun til formål å få de mange migranter som allerede er utvist, til å reise hjem. Dette er langt fra nok, men det er et godt sted å begynne hvis man ønsker å etablere en egentlig Remigrasjonsmyndighet, slik som beskrevet her. Vi foreslår at man gjør dette.
Les også: Razzia mot patrioter i Tyskland og Sveits etter fredelig aksjon mot asylmottak
10) Initiativet med å tilby migranter penger for å returnere til sine hjemland fortsetter og tilføres mer midler
Som det er i dag, kan herboende migranter motta en betydelig sum for å returnere til sitt hjemland. Imidlertid er det i dag mulig å komme tilbake til Danmark innenfor en periode. Det foreslås å opprettholde ordningen, men å øke beløpet og samtidig ikke gi mulighet for å returnere hvis tilbudet aksepteres.
Tilbudet vil bli aktivt formidlet gjennom opplysningskampanjer som skal oppmuntre flere til å akseptere tilbudet. Det vil etableres en Remigrasjonsfond med øremerkede midler for å sikre at det er tilstrekkelige midler til å dekke kostnadene.
11) Gjennomfør informasjonskampanjer i opprinnelseslandene for å oppfordre migranter til å bli hjemme
Det bør gjennomføres informasjonskampanjer i opprinnelseslandene som oppfordrer migranter til å bli hjemme. Dette gir spesielt god mening hvis man samtidig vedtar en stopp for asyl. Potensielle migranter bør få informasjon om at de ikke lenger er velkomne i Danmark.
Vi vet at selv taler og kampanjer som føres av europeiske politikere rettet mot sine egne befolkninger ofte blir sett i hjemlandene og kan inspirere til migrasjon til Europa. Moderne kommunikasjonsteknologi finnes også i land utenfor Europa, og det følges med på hva som skjer her. Derfor skal man ikke undervurdere betydningen av målrettede kampanjer som skal redusere motivasjonen for å migrere til Europa.
Det bør også være fokus på farene ved å reise til Europa, da vi vet at mange bruker flere år på å komme til Europa og utsettes for grove overgrep av menneskesmuglere, samt at mange må snu etter å ha brukt alle sine og familiens penger på å forsøke å nå Europa. I verste fall kan det til og med bety døden, som vi har sett mange ganger når migranter har druknet i Middelhavet.
I tillegg kan man også fokusere på de mange mulighetene som eksisterer i migrantenes hjemland. Det er allerede i dag et bredt spekter av samarbeid mellom Danmark og andre europeiske land, samt de landene migrantene reiser fra. Disse samarbeidene handler om å gi utdanning og fremtidsmuligheter i hjemlandene. Det kan legges ytterligere vekt på disse samarbeidene, samtidig som det informeres om at de eksisterer.
Les også: Tidligere ambassadør og spionsjef om innvandringen: «Den største trusselen mot sivil fred»
12) Stopp for familiegjenforening for personer uten dansk statsborgerskap
Familiegjenforening utgjør en betydelig kilde til innvandring. I 2019 fikk over dobbelt så mange opphold på grunnlag av familiegjenforening som det var asylsøkere som fikk opphold på grunn av asyl. Dette mønsteret var også gjeldende i 2018. Derfor foreslår vi at kun personer med dansk statsborgerskap skal kunne få familiegjenforening i Danmark. Dette vil typisk være danske borgere som gifter seg med en person som er statsborger i et annet land. Asylsøkere vil derfor ikke kunne ta med seg familien hvis de har fått opphold på grunnlag av asyl.
Om dette kan gjennomføres avhenger av hvordan man tolker Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Imidlertid skriver Justisdepartementet i «Notat om internasjonale forpliktelser på innvandringsområdet og statsborgerretten» fra 2012:
”Det kan utledes fra praksisen til Menneskerettighetsdomstolen at bestemmelsen ikke gir en generell og ubetinget rett til familiegjenforening, da familier ikke har umiddelbar rett til å velge hvilket land de ønsker å utøve sitt familieliv i i henhold til EMK artikkel 8. Det må i hver enkelt sak der en utlending søker om familiegjenforening med en person bosatt her, foretas en konkret vurdering av om det er proporsjonalt – blant annet basert på Danmarks interesse av å kontrollere innvandringen – å avslå oppholdstillatelse.”
Slik kan man argumentere for at hvis Danmarks interesse i å kontrollere innvandringen er omfattende, kan man også begrense familiegjenforening ytterligere, sette den på pause i en periode eller stoppe den helt.
Alternativt er det selvfølgelig også mulig å melde seg ut av en konvensjon hvis opprettholdelsen av den skader Danmark og danske interesser.
Se også: VIDEO: Gustav Kasselstrands forelesning på landsmøte for Norgesdemokratenes Ungdom (NDU) 2024
13) Stopp for asyl
Danmark bør ikke lenger motta flere migranter på asylgrunnlag i det hele tatt. Det bør derfor vedtas en fullstendig stans i asylsøknader. Hvis man fortsatt ønsker å hjelpe, kan man i stedet gi støtte til hjelp i nærområdene. Ikke bare er levekostnadene i Danmark langt høyere enn i nærområdene, slik at vi kan hjelpe langt færre mennesker her, men ved å tillate asylsøkere å søke asyl her, bidrar vi til å støtte kriminelle nettverk av menneskesmuglere og motivere asylsøkere til å utsette seg for fare ved å forsøke å reise til Europa.
Hvis migranter ankommer til landet vårt og søker spontant asyl, bør det føre til automatisk avvisning og hjemsendelse, samt utelukkelse fra eventuelle hjelpeprogrammer i nærområdene. Vi må på alle måter prøve å gjøre det så lite attraktivt som mulig å søke mot Danmark. Trafikken fra sør mot nord må stoppes.
Selv om man ikke velger å stoppe helt for asyl, men fortsatt velger å motta migranter som kan få asyl i henhold til FN’s kvoteordning, bør man likevel holde fast ved en fullstendig stans for spontant asyl. Slik at hvis noen dukker opp ved Danmarks dørstokk og søker om asyl, vil det føre til automatisk avslag på søknaden og etterfølgende hjemsendelse.
14) Kartlegging av omfanget av ulovlig innvandring i Danmark og igangsetting av tiltak for å finne og utvise alle ulovlige
Det anslås at det finnes over 20 000 ulovlige migranter i Danmark. Det er ikke akseptabelt at vi ikke har kontroll over hvem som oppholder seg i landet vårt. I dag er det ingen spesielle tiltak mot ulovlige migranter, og det er uten større problemer for ulovlige å oppholde seg her i landet.
Det bør gjennomføres en grundig kartlegging av omfanget av ulovlig innvandring, og det bør tilføres midler til politiet slik at det kan opprettes en spesiell enhet som skal finne de ulovlige migrantene. Disse bør deretter utvises administrativt, og de bør også pålegges innreiseforbud.
Les også: Laser mot islamisering
15) Fengselsstraff for arbeidsgivere som benytter seg av ulovlig arbeidskraft.
Det er allerede ulovlig å benytte seg av ulovlig arbeidskraft i dag. Det pålegges høye bøter og mulighet for å bli idømt fengsel i opptil to år. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig, da det i dag er titusenvis av ulovlige migranter i Danmark. Danmark ville ikke være attraktivt for ulovlige migranter hvis de ikke kunne forsørge seg selv, for eksempel gjennom ulovlige ansettelser. Ansvaret for å sikre at det ikke benyttes ulovlig arbeidskraft må ligge hos arbeidsgiveren. Vi foreslår å innføre et register over utenlandske arbeidere med arbeidstillatelse, hvor arbeidsgivere kan holde seg oppdatert ved ansettelse av utenlandske arbeidere, og dermed sikre at de ikke ansetter ulovlig arbeidskraft. Det innføres en minimumsstraff som innebærer betinget fengsel hvis de til tross for dette velger å ansette ulovlig arbeidskraft. På samme måte skal man miste retten til å drive selvstendig virksomhet hvis man blir dømt gjentatte ganger for bruk av ulovlig arbeidskraft.
16) Gjør det straffbart å gi økonomisk støtte til organisasjoner som aktivt hjelper med eller promoterer ulovlig innvandring til Europa.
Det finnes flere organisasjoner som, under påskudd av humanitær aktivitet, aktivt hjelper til med ulovlig innvandring til Europa. All økonomisk støtte til ikke-statlige organisasjoner (NGOer) som aktivt transporterer eller medvirker til at ulovlige migranter kommer til Europa, bør forbys, da de tydelig kan anses som et kriminelt nettverk. Vi har allerede lover mot økonomisk støtte til terrororganisasjoner, og man kan la seg inspirere av disse.
En slik lov vil ikke påvirke støtten til NGOer som opererer i for eksempel Middelhavet og redder migranter som prøver å krysse havet i gummibåter, så lenge de bare tar dem tilbake til den afrikanske kysten i stedet for å hjelpe dem til Europa. Et slikt forbud vil derfor ikke ha negativ innvirkning på den påståtte humanitære innsatsen, men kun på den ulovlige innvandringen til Europa.
Les også: «Wien er ikke Istanbul» – patriotisk banner i Østerrike
17) Økonomisk og militær støtte til etablering og kontroll av emigrasjonssoner i land utenfor Europa, hvor det er særlig stor tilstrømning av migranter til Europa. For eksempel i Nord-Afrika.
For å kontrollere innvandringen til Europa bør det etableres emigrasjonssoner i nærområdene, hvor migranter samles og hindres fra å fortsette til Europa i samarbeid med nasjonene i nærområdene. Sonene etableres med økonomisk støtte og eventuell militær bistand.
Det er ikke tilstrekkelig å kontrollere Europas ytre grenser. Innvandringen må stoppes i nærområdene. Vi sender villig soldater til fremmede områder der vi ikke har noen interesser. Skal vi gi militær støtte, bør det i det minste være til steder hvor det kommer vår egen befolkning til gode, ved å støtte lokale regjeringer i grenselandene utenfor Europa.
18) Avskaffelse av fast-track, beløpsordningen og lignende ordninger for ikke-europeiske migranter. Ikke-europeiske studenter skal returnere til sine hjemland etter endt studie. Det er behov for de beste hodene i hjemlandene.
Braindrain er et problem i mange fattige land. De dyktigste forlater sine hjemland for å søke lykken i Europa, i stedet for å bygge velstanden hjemme. Dette støtter vi for øyeblikket med tiltak som beløpsordninger, fast-track og positivlisten. Disse tiltakene har en tiltrekningskraft på ikke-europeere, noe som ikke er ønskelig hvis man ønsker å snu utviklingen som masseinnvandringen har påført våre land.
I stedet bør vi la hensynet til oppbygging av deres hjemland veie tyngre enn hensynet til økonomisk vekst og våre lokale bedrifters umiddelbare behov. Disse ordningene gjør det mulig for tusenvis av ikke-europeiske migranter og deres familier å komme til Europa hvert år, og bidrar dermed til de enorme demografiske endringene.
Hvis man mangler ansatte, er det folk som mangler arbeid både i Danmark og innenfor EU, der man kan finne arbeidere som har en kultur som er nærmere den danske og derfor lettere lar seg integrere i det danske samfunnet.
Det kan fortsatt være mulig for ikke-europeiske studenter å komme til Danmark for å studere, men de må forlate landet etter endt utdanning. På denne måten vil de både kunne utdanne seg og hjelpe sine hjemland, og vi vil kunne dra nytte av dem ved våre universiteter og i forskningen.
Les også: Avslørt – Storbritannia deporterte nordmann som satte fokus på voldtektsgjengene
19) Krav om skikkelig beskyttelse av EUs ytre grenser under trussel om utmelding fra Schengen
I dag er Europas ytre grenser ikke tilstrekkelig beskyttet. FRONTEX bør tildeles flere ressurser og kraftig utvides. Som vi har sett i forbindelse med strømmen av migranter ved den tyrkisk-greske grensen, er FRONTEX ikke sterkt nok til å kunne gi beskyttelse, og det har vist seg å ofte fungere mer som en NGO enn som grensekontroll. Fra dansk side må vi kreve at EUs ytre grenser beskyttes skikkelig, og skjer ikke dette, skal vi først suspendere vårt medlemskap i Schengen-sonen, og hvis det innen en overskuelig periode ikke er skjedd forbedringer, skal vi endelig tre ut. Den frie bevegeligheten innenfor EU er bare mulig hvis de ytre grensene er bevoktet.
20) Kun danskerne og borgere i europeiske land kan motta overføringsinntekter og bo i sosiale boligområder
De svakeste danske borgerne bør kunne leve i trygge omgivelser. I dag tilbys de boliger i områder som ofte er dominert av parallelle samfunn og medfølgende utrygghet. Sosialt boligbyggeri bør derfor være forbeholdt kun danske borgere og personer som er bosatt i europeiske land. Hvis en person med statsborgerskap som ikke er dansk eller er bosatt i et europeisk land ønsker å bo i et sosialt boligområde, må vedkommende være gift med en dansk statsborger og bo der sammen med ektefellen.
Det samme prinsippet bør gjelde for alle former for sosiale overføringsytelser. Dersom man er her som en ikke-vestlig migrant, bør man være forpliktet til å kunne forsørge seg selv. På samme måte som med sosiale boligområder, bør disse ytelsene primært være forbeholdt de svakeste danske borgerne.
Muligheten for å motta rimelig bolig og overføringsytelser er med på å gjøre Danmark tiltrekkende for mange ikke-vestlige migranter. Det vil være langt mer attraktivt å motta en sum for å reise tilbake til sitt opprinnelsesland hvis denne muligheten ikke lenger er tilgjengelig. Samtidig vil det gi bedre muligheter for at vi kan ta oss ordentlig av de danske borgerne som trenger hjelp.
Les også: VIDEO: Professor Jordan Peterson: «Identitetspolitikk og marxismens løgn om hvitt privilegium»
21) Oppgjør med mangfoldspolitikken. Offentlige arbeidsplasser bør avvikle mangfoldspolitikken og ikke lenger spesielt oppfordre etniske minoriteter til å søke stillinger.
Offentlige arbeidsplasser bruker tid og penger på å utarbeide mangfoldspolitikk og oppfordrer spesielt søkere med annen etnisk bakgrunn til å søke. Dette bør avskaffes fullstendig i det offentlige. Det er allerede ikke tillatt for arbeidsgivere å velge søkere basert på deres etniske opprinnelse, så det offentlige bruk av ressurser på å spesielt tiltrekke og imøtekomme søkere med annen etnisk bakgrunn er bortkastet. De bør ikke gis spesiell behandling, men bør søke på lik linje med alle andre.
22) Forbud mot utenlandsk finansiering av religiøse organisasjoner fra spesifikke land
Det bør være mulig å forby utenlandsk finansiering av religiøse foreninger og organisasjoner hvis pengene kommer fra spesifikke land. Disse kan være land som har radikalt annerledes verdier enn de vi har i Danmark, og som kan være skadelige hvis de blir spredt i Danmark. På samme måte kan det være land som bruker de religiøse foreningene til å spre radikale politiske synspunkter eller ulovligheter.
Et eksempel kan være de tyrkiske moskeene, som har fungert både som steder der Erdogan-regimets ideologi har blitt spredt, og som sentrum for spionasje mot herboende tyrkere som er motstandere av regimet. Selv om det ikke er tvil om at dette foregår, så har man i dag ingen muligheter for å begrense det tyrkiske regimets kontroll over moskeene i Europa. Dette kunne være en måte å begrense denne innflytelsen på.
Les også: Franske mareritt
23) Begrensning av bygningers arkitektoniske uttrykk
Alle nye bygninger og større tilbygg må følge en sett retningslinjer som sikrer at bygningene ikke avviker vesentlig fra dansk og europeisk byggetradisjon. Dersom det søkes om dispensasjon fra disse retningslinjene, må det holdes en offentlig høring for å sikre at lokale beboere har mulighet til å komme med innvendinger før det bygges bygninger med et radikalt annerledes uttrykk i deres område.
Det er viktig at vi verner om våre særegne danske og europeiske arkitektoniske tradisjoner. Dette er tydelig i mange nabolag rundt om i de større danske byene, hvor tilvandrede tradisjoner har satt sitt preg på bybildet. Dette bidrar til å skape rom for parallelle samfunn samtidig som det undergraver vår tradisjonelle arkitektur og bybilde.
24) Mulighet for å føre kontroll med radikale religiøse organisasjoner
Hvis det er mistanke om at radikale religiøse ideer blir preket i en religiøs organisasjon eller en forening, skal det være mulig å kreve avskrifter av prekener/taler fra organisasjonen, samt å kunne gjennomføre uanmeldte besøk og overvåke prekener og taler, og inspisere religiøst materiale hos organisasjonen. Dersom språket er annerledes enn dansk eller engelsk, kan det kreves at organisasjonen selv dekker kostnadene for oversettelse.
Siden radikale religiøse aktiviteter i stor grad foregår utenfor offisielle religiøse organisasjoner, for eksempel i såkalte kulturelle foreninger og lignende, er det avgjørende å ha muligheten til å undersøke og kartlegge aktivitetene på disse stedene også. Informasjonen skal brukes til å vurdere det generelle trusselbildet fra radikale religiøse miljøer, og til å sette i gang tiltak mot radikalisering. Det er ikke ønskelig å ha en rekke radikale religiøse grupper i landet som er fiendtlige mot staten og folket, uten at vi har mulighet til å føre kontroll med dem.
Les også: Rollen til en hvit far
25) Forbud mot organisasjoner med tilknytning til internasjonale terrornettverk, og inndragelse av deres eiendom
Dersom en forening eller organisasjon tydelig samarbeider med internasjonale terrornettverk, for eksempel ved å støtte dem på ulike måter, bør det være mulig å oppløse organisasjonen og inndra deres eiendom. Det bør også være mulig å føre et skjerpet tilsyn med ledende medlemmer, og å forby dem fra å stifte eller delta i organisasjoner i fellesskap igjen.
26) Tradisjonell halalslakting skal fortsatt være forbudt i Danmark. Halal-produkter produsert etter danske regler og tradisjonelt halalslaktede importerte produkter pålegges en avgift.
I dag er det forbudt å slakte etter den tradisjonelle halal-metoden i Danmark. I stedet slaktes det etter en modifisert halal-metode, der krever bedøvelse av dyrene først, som er pålagt i henhold til dansk lov for å sikre dyrevelferd. Tradisjonelt halalslaktede produkter kan imidlertid fortsatt importeres. Det er ingen grunn til å endre disse reglene. Derimot bør alle halal-produkter, både de som er produsert etter danske regler og de som er produsert på tradisjonell vis, pålegges en statlig avgift.
Inntektene fra denne avgiften brukes til å finansiere økonomiske insentiver for remigrasjon som i forslag 10. Midler som kommer inn via denne avgiften går dermed til den øremerkede Remigrationsfond, og dermed blir ikke kostnaden pålagt danske skattebetalere.
Les også: Skandinavene gir bort alt forfedrene kjempet for
27) Forbud mot halalkjøtt i danske offentlige institusjoner. I stedet bør dansk matkultur fremmes spesifikt som en del av dansk identitet.
Det bør ikke være mulig å tilby halalkjøtt i offentlige institusjoner. For å motta halal-sertifisering, må det betales avgifter til internasjonale islamske organisasjoner, og disse organisasjonene bør ikke støttes av den danske staten. I stedet bør offentlige institusjoner være steder som fremmer dansk identitet, også når det gjelder matkultur. Derfor bør de fokusere på å servere mat basert på danske mattradisjoner, fremfor et globalisert kjøkken.
28) Forebygging av parallellsamfunn
Parallellsamfunn har en uheldig tiltrekningskraft på migranter. Hvis det allerede finnes et veletablert parallellsamfunn, er det lettere å komme i land og etablere seg som migrant, og flere vil oppsøke landene der de finnes. Derfor er det viktig at myndighetene er oppmerksomme på geografiske konsentrasjoner av migranter, samt bosatte migranters etablering av institusjoner og andre tegn som kan tyde på at parallellsamfunn er i ferd med å vokse frem.
Vi har allerede regler for hvor asylmigranter kan bo for å hindre at de samler seg i ghettoer. Vi bør bygge videre på denne praksisen ved å fastsette regler for hvor ikke-europeiske migranter kan bosette seg de første ti årene de bor i Danmark. Dette vil bidra til å forhindre at det oppstår parallellsamfunn og tvinge migranter til å danne relasjoner til det danske samfunnet, og dermed redusere risikoen for at de isolerer seg i enklaver med sine landsmenn.
Det bør også fastsettes regler som sikrer at kulturorganisasjoner og lignende institusjoner som oppstår med store konsentrasjoner av innvandrere, aktivt inkluderer dansk kultur i sine arrangementer og sitt arbeid. Slike organisasjoner bør heller ikke kunne motta offentlige midler eller bruke offentlige lokaler, da de har som mål å holde folk i en fremmed kultur.
Les også: Podcast – Hvorfor er Fridtjof Nansen et viktig forbilde for folk på høyresiden?
29. Fremme av dansk identitet i skolen
I årevis har skolene våre vært innrettet mot globalisering og kosmopolitisk kultur. Samtidig har vi i flere generasjoner redusert undervisningen i vår egen historie, myter og kultur i en slik grad at de færreste har ordentlig kunnskap om sin egen bakgrunn og tradisjon. I en tid der alle muligheter står åpne, er det ekstra viktig å ha et godt grunnlag for sin egen identitet – å vite hvem man er.
I dag står det i § 1 i folkeskoleloven at folkeskolen skal gi elevene kunnskaper og ferdigheter som «gjør dem fortrolige med dansk kultur og historie». Dette må strammes opp slik at det blir tydelig at formålet med folkeskolen er å gi elevene grundig kjennskap til egen kultur og historie, og at disse aspektene skal ha forrang i alle fag der det gir mening.
I praksis kan det for eksempel bety flere timer til både dansk, men også bredere europeisk historie, et dansk kulturfag og flere dansktimer med tid til å lære om både klassisk og moderne dansk litteratur.
Les også: Avkolonisering av akademia? Nei, takk
30. Opprettelse av et departement for å fremme dansk identitet
I en globalisert verden med sterke kulturelle impulser utenfra eksisterer ikke dansk identitet av seg selv. Det er noe som må fremmes. Det kan være kampanjer og initiativer som fremmer kunnskap om egen historie og bakgrunn, fremmer feiringen av danske tradisjoner, matkultur og mye annet som bidrar til den danske identiteten. På samme måte som det kan dreie seg om å fremme dansk identitet i mange ulike sammenhenger, kan det innlemmes i offentlige institusjoners politikk, politiske initiativer på mange områder osv.
Når det gjelder innvandring, er det langt lettere for innvandrere som blir i landet vårt å tilpasse seg et samfunn med en sterk og levende dansk identitet.