Professor emeritus Per Arne Bjørkum tar 9.5.2022 i innlegget «De som ønsker avkolonisert undervisning, er på feil lærested» opp spørsmålet om såkalt avkolonisering av akademia. Dette spørsmålet er selvsagt importert fra USA, og er betegnende for en del trender som har innflytelse ved universitetene også i Norge.
Fra Aftenposten:
De siste årene har det kommet ønsker om å avkolonisere undervisningen ved universiteter og høgskoler. Kravet begrunnes med at den vitenskapelige kunnskapen undertrykker den erfaringsbaserte kunnskapen som finnes i ikke-vestlige kulturer, så som tidligere kolonier og urbefolkninger.
Det forlanges derfor at disse to kunnskapene skal likestilles.
Så hva handler dette egentlig om? Enkelt sagt så sier de som ønsker «avkolonisering» at universitetene angivelig er dominerte av kun et perspektiv, det vestlige. De gamle koloniene er borte, men «herskermentaliteten» til Vesten er fortsatt med oss i vår tankegang. Vitenskapene henger angivelig igjen i et virkelighetsbilde som ikke har fått med seg at det finnes en større verden utenfor den vestlige kulturkrets og andre menneskegrupper enn den hvite mann.
Selve vitenskapen blir altså ifølge de som ønsker avkolonisering betraktet som en slags hersketeknikk fra Vesten mot Resten. Og nå – i mangfoldets tid – proklamerer de at det er på tide å åpne opp.
Les også: Professor sa at biologiske kjønn eksisterer – da fikk hun sparken fra universitetet
Dette åpner for en rekke spørsmål.
Den nevnte Bjørkum understreker hva vitenskapens enkle anliggende er: Å jakte på sannheten. Det handler om å finne frem til påstander om virkeligheten er holdbare i lys av kritisk granskning. Gyldighetsspørsmål i vitenskapen beror på eksterne, uavhengige realiteter, ikke på alle mulige menneskelige ønsker eller ideologi. Derfor blir det helt forfeilet å sette søkelys på opphavspersonen i stedet for ideen. Hvorvidt personene som har kommet opp med de fruktbare vitenskapelige ideene var mann eller kvinne, hvit eller farget, fattig eller rik – eller selv om de hadde rasistiske, kjønnsdiskriminerende eller andre holdninger – er nemlig saken fullstendig irrelevant.
Ideens gyldighet kan kun vurderes på et strengt saklighetsgrunnlag. Dermed er blir det helt misforstått å akseptere avkoloniseringens premisser.
Skillet mellom sak og person er grunnleggende, men det godtas ikke av de som vil avkolonisere akademia. De vil lage nye rammer for hva som er vitenskapelig akseptabelt, og de skal være fundert på deres ideologiske ønsker. Og her er det lavt under taket for alle andre!
Faktumet er at tilnærmet alt innenfor de etablerte vitenskapene vi har, selve grunnlaget for vår teknologisk avanserte sivilisasjon, er produkter av vestlig filosofi og vitenskap. – Øyvind Eikrem
Blant de tenkerne som har stått høyt i Vesten har det vært mange som lett kan bli gjenstand for kritikk bedømt med dagens politisk korrekte standarder. Betyr det derfor at de ikke kan anerkjennes som vår tenkning og vitenskaps kilder? For å sette det på spissen: Kan ikke Aristoteles være en del av et filosofipensum på universitetene fordi han eide slaver og var klar på at kvinner var biologisk underordnet menn?
Når skillet mellom sak og person ikke lengre godtas, så blir det vanskelig å diskutere på de måter som tidligere har vært gangbar mynt innen vitenskapene.
Les også: Sosialdemokrater undertrykker ytringsfrihet på universiteter
I tillegg søker forkjemperne for avkolonisering å smugle inn enda et fullstendig uholdbart premiss i diskusjonen. Ikke-vestlig kunnskap (dvs. ideer fra andre kulturer) skal angivelig være likestilt med vestlig vitenskap. Dette er rett og slett helt feil. Det finnes nemlig store forskjeller mellom Vesten og Resten med hvor de fruktbare ideene som har ledet til fremskritt har oppstått. Faktumet er at tilnærmet alt innenfor de etablerte vitenskapene vi har, selve grunnlaget for vår teknologisk avanserte sivilisasjon, er produkter av vestlig filosofi og vitenskap.
Dette er kanskje politisk ukorrekt å si, men det er like fullt sant.
Det som læres bort på universiteter rundt om i hele verden er i all hovedsak er tankegods eksportert fra Vesten til andre land; det finnes få eksempler på vitenskapelig kunnskap som har gått motsatt vei. En omfattende og systematisk gjennomgang av de vitenskapelig suksessfulle ideene og hvor de stammer fra, er å finne i Charles Murray utmerkede bok fra 2003 «Human Accomplishment: The Pursuit of Excellence in the Arts and Sciences, 800 B.C. to 1950»).
Det er et uomtvistelig historisk faktum at Vesten er vitenskapenes primære arnested.
Les også: Universitetsstudent skrev oppgave om rasistisk melk – fikk nær toppkarakter
Professor Bjørkum påpeker hvordan hele tankegangen med avkolonisering hviler på et sviktende grunnlag. Og dette er avgjørende spørsmål for hva våre kunnskapsinstitusjoner skal være. En opplæring i kritisk tenkning og vitenskapelig metode handler om å fokusere det saklige og trekke slutninger ut fra objektive holdepunkter. Dette er dessverre det helt motsatte av det ideologiske føleri som vår tids akademiske debatter gjerne legger opp til.
I stedet for å bruke tid og krefter på ideologisk tøys, blir det eneste forsvarlige for våre universiteter å legge til side slike useriøse og oppkonstruerte problemstillinger som avkolonisering.
Les også: Professor oppdaget at de fleste dømt for voldtekt er innvandrere – risikerer tiltale
Les også: Hvite, heteroseksuelle studenter utestenges fra avslutningsseremonier
