Det ble sagt om Jugoslavias tidligere president Slobodan Milošević at han ikke trengte konsentrasjonsleirer ettersom han klarte å styre folks hjerter ved hjelp av fjernsynet. Da NATO angrep Serbia i valgte man da også å angripe serbisk krigkasting den 23. april 1999. Dette til tross for angrep mot rene sivile mål er definert som en krigsforbrytelse.
Også norske politikere har behov for å styre folks hjerter. Grunnlovens forbud mot sensur omgås blant annet ved å gi milliarder av kroner til NRK. NRK leverer i og for seg mye bra kringkasting for pengene. Selv liker jeg å lytte til Jazzradioen. Selve Jazzradioen er kun god musikk. Men lytter man til denne kanalen får man nyheter fra NRK Dagsnytt. Da blir man matet med det den politisk korrekte eliten vil at man skal vite. Nyheter som kan få lytterne til å miste tilliten til sentrale dogmer som ideen om at masseinnvandringen er en velsignelse, eller at klimaendringene er menneskeskapte, utelates. Der til kommer en del andre løgner og halvsannheter som er nyttige for makthaverne.
Demokratene erkjenner like vel at det er behov for offentlig finansiert kringkasting. Men dagens misbruk av NRK til å styre folkets hjerter er uforenlig med demokrati. I partiets program heter det derfor:
TV, Radio og NRK
For å skape et fungerende demokrati er det viktig at mediene retter et kritisk lys på myndighetene og slipper til opposisjonelle stemmer. Dersom Norge skal være et demokrati bør ikke de største mediebedriftene kontrolleres av landets ledere. NRK blir dessverre kontrollert av den politiske eliten. De partiene som allerede er på Stortinget, får all oppmerksomhet, og partier som er i opposisjon til den etablerte eliten, ties i hjel.
NRK bør omorganiseres for å kunne fylle det ansvar en allmennkringkaster bør ha i vårt samfunn. Demokratene vil derfor dele opp NRK i to mediebedrifter som hver har en TV-kanal og en radiokanal. Den statlig eide kringkastingens andel av mediene skal reduseres slik at publikum for mer informasjon fra ikke-statseide medier. Det er ikke ønskelig at en statlig mediebedrift skal ensrette befolkningen i landet.
Ettersom NRK skal bistå befolkningen med å føre tilsyn med politikerne skal de to statlige mediebedriftene øverste ledere ikke velges av politikerne som mediebedriftene jo skal føre tilsyn med. I tråd med Demokratenes prinsipp om at makt skal flyttes fra eliten til folket skal lederne i disse mediebedriftene velges av lisensbetalerne. Dette og andre valg skal organiseres gjennom Altinn.
I dag er det regjeringen som utnevner NRKs styre som igjen utnevnes av Kulturdepartementet. I dag er kulturministeren Abid Raja. NRKs styre utpeker kringkastingssjefen. Kringkastingsrådet skal trekke opp hovedlinjene for programvirksomheten i NRK. Kringkastingsrådet oppnevnes dels av Stortinget og dels av regjeringen (som jo i realiteten oppnevnes av Stortinget). NRK kontrolleres således helt og holdent av landets politiske elite.
Mediene burde egentlig rette et kritisk blikk mot myndighetene og den politiske eliten. Men NRK kontrolleres av den samme eliten som den liksom skal føre tilsyn med. Resultatet er at NRK velger ut og vinkler informasjon slik at elitens perspektiver blir innarbeidet i folket.
Burde være som revisor
Revisorer i aksjeselskaper skal føre tilsyn med selskapenes styre. For å sikre at revisor er lojal mot selskapets aksjonærer, og ikke styret, er det generalforsamlingen som velger revisor. Demokratene vil ha en to allmennkringkastere som ikke driver indoktrinering, men maktkritisk journalistikk. For å oppnå dette må NRK deles i to. Og lederne i de to selskapene må velges av lisensbetalerne. Ved å flytte oppnevnelsen av lederne for de to påtenkte kringkastingsbedriftene fra politikerne til folket vil allmennkringkasterne få en annen maktstruktur enn dagens NRK. Mens dagens maktstruktur gir eliten makt over folket vil Demokratenes struktur gi folket makt over eliten!
Ved å arrangere avstemning om valg av ledere der den som får flest stemmer leder det ene kringkastings selskapet, og den som får nest flest stemmer leder det andre selskapet, er det grunn til å håpe at det ene selskapet vil få en venstreorientert ledelse mens det andre vil få en mer borgerlig ledelse. Dermed vil bredden i det politiske spekteret blir bedre representert.
Ved å kutte ned på antall kanaler vil det bli mulig å spare penger. Det vil i større grad åpnes et rom for andre kringkastingsaktører. Hvilket også vil bidra til mangfold i mediebildet. (Det er et tankekors at de som i dag snakker om mangfold, i realiteten arbeider for ensretting.)
