Syria, Eritrea, Somalia, Afghanistan, Etiopia, Sudan, Irak, Iran, Tyrkia, Pakistan, Bosnia, Nigeria, Liberia, Libanon, Kongo, Kosovo, Egypt, Kenya, Ghana, Albania, Burundi, Algerie, Indonesia, Tanzania, Sør-Afrika, Tunisia og Malaysia er bare noen av landene som har borgere bosatt i Tromsø. De utgjør sammen med vestlige innvandrere over 10 prosent av Tromsøs innbyggertall. Det betyr at hver tiende innbygger i byen ikke er etnisk norsk eller tromsøværing.
Og det har satt spor. Både økonomisk og kriminelt.
Les også: Utvist asylsøker fra Kongo drepte Linn (32) i Tromsø
Politiet i byen slår nå «alarm om ungdomskriminaliteten»:
Fra NRK:
– Dette er noe nytt, som vi ikke har opplevd tidligere. Vi er veldig bekymret for det som skjer.
Det sier politibetjent Kenneth Helberg ved seksjon for etterretning og forebygging i Troms politidistrikt til Nordlys.
For noen uker siden beslagla politiet flere kniver og slagvåpen blant disse ungdommene. De skal alle være i alderen 13 til 15 år.
– Gruppen av 13-åringer startet med noen få, men de har rekruttert til seg flere. De består nå av omtrent 30 ungdommer. De tiltrekker seg mange oppegående jevngamle og det er ikke bra, sier Helberg.
Volden, truslene og narkotikamisbruket har også spredt seg til kjøpesentrene som nå samarbeider med politiet i byen:
Fra NRK:
Voldelige og truende ungdomsgjenger er en utfordring i flere store byer i Norge. I Tromsø har politiet gått sammen med kjøpesentrene for å håndtere utfordringen.
– Vi ser at ungdommen gjerne trekker inn på kjøpesentrene i byen. Der er det varmt, der er det mye ungdom, og det er en del steder du kan gjemme deg litt bort, sier Helberg.
Laila Myrvang er senterleder for byens største kjøpesenter, Jekta storsenter. De har god kjennskap til ungdommene Helberg snakker om.
Les også: DET NYE STAVANGER: «Guttegjenger» ned i 10-årsalderen raner tilfeldige på åpen gate
Kriminaliteten har gått opp og økonomien har gått ned i flerkulturelle Tromsø
Økonomien til byen er i fritt fall og man hadde over 150 millioner i minus i 2018 som følge av utgifter innen pleie- og omsorgssektoren, samt til sosialutgifter for de nyankomne ikke-vestlige innvandrerne. Dette selv etter at sentrale myndigheter gjennom IMDi utbetalte over 726 millioner kroner i tilskudd.
Lokalavisen har de siste årene hatt artikler med overskrifter som «Slik vil de rydde opp etter millionsprekk».
Fra Nordlys:
«Pleie og omsorg står alene for et merforbruk på 205 millioner, men mindreforbruk i andre avdelinger veier noe opp for dette», skriver Tromsø kommune i en pressemelding.
– Jeg er bekymret for den økonomiske situasjonen. Prognoser for året tilsier per i dag at det ikke er mulig å drifte innenfor bevilget ramme i 2018 på områdene pleie og omsorg og kommunehelse. Konsekvensene er blant annet at vi må bruke av det oppsparte disposisjonsfondet, og det planlagte handlingsrommet reduseres. Det betyr at vi blir mer sårbar i forhold til uforutsette utgifter, sier administrasjonssjef Britt Elin Steinveg.
Det stopper ikke asylaktivister ifra å skrive innlegg som at «Nord-Norge er en velfungerende, flerkulturell landsdel med skrikende behov for mer innvandring«.
NRK, som nå omtaler den negative utviklingen i byen, har tidligere – ved samme journalist – laget nærmest propagandalignende artikler om innvandring til Tromsø.
Les også: OSLO: Innvandrergjenger bruker vold og terroriserer uskyldige – politiet slår alarm