Med plass til inntil 650 beboere er Hvalsmoen transittmottak per i dag landets største asylmottak. Alle asylsøkere som kommer til Norge er innom Refstad transittmottak i Oslo i noen dager, og derfra blir de aller fleste sendt videre til Hvalsmoen transittmottak på Hønefoss før de fleste etter to til fire uker blir sendt videre til ordinære mottak.
I en lang skryteartikkel på nettsidene til Norsk Folkehjelp hevder mottaksleder ved Hvalsmoen asylmottak, Tove Brorson, at etter at hun tok over driften ved mottaket så er skepsisen fra naboene snudd til et positivt samarbeid.
-Jeg hadde ett mål da jeg overtok her: Å snu mottakets omdømme i lokalmiljøet. Jeg vil anslå at jeg har brukt om lag 60 prosent av arbeidstida mi på det, sier hun.
Tove Brorson hevder videre at hun har jobbet knallhardt for det hun kaller «omvendt integrering», og at dette har fått overveldende resultater.
-Det er ikke mulig å integrere asylsøkerne som bor her i lokalmiljøet, fordi de er her så kort tid. Derfor har vi isteden jobbet med å integrere lokalsamfunnet her, via et utstrakt samarbeid med ulike lag og foreninger, skoler og barnehager, Røde Kors og Ringeriksmat, blant annet, forteller hun.
Da Hvalsmoen i vår inviterte 170 naboer til et nabomøte var det ingen som møtte opp, noe Tove Brorson tolker som et veldig godt tegn.
– Hadde det vært noen problemer hadde jo folk kommet for å fortelle om det! Vi har fått til et veldig bra samarbeid med lokalsamfunnet, når folk kommer hit oppdager de at det ikke er noe skummelt her, sier hun.
Drahjelp fra media
-Vi har fått veldig god drahjelp av lokalavisa Ringerikes Blad. Min målsetting var at vi skulle ha minimum to positive oppslag om Hvalsmoen der i måneden, men til tider har det vært to i uka! De har også skrevet flere positive lederartikler om oss. Da det ble kjent at vi skulle utvide med 200 ekstraplasser nå i sommer skrev de en lederartikkel hvor de understreket hvor prisverdig det er at vi tar imot asylsøkerne fra Eritrea, Syria og så videre, og at vi måtte få alle de ressursene vi trengte for å få til dette, sier hun.
Løgner
I en lederartikkel i den andre lokalavisa Ringeriksavisa blir derimot Tover Brorson satt kraftig på plass.
Under overskriften «Frekkhetens nådegave» går redaktøren i avisa til kraftig motmæle på Brorson.
Han ramser blant annet opp fire punkter med alvorlige problemer på asylmottaket.
1. Asylsøkere har flere ganger tent på asylmottaket
2. Asylsøkere har flere ganger satt i gang med slåsskamper i kantina
3. Asylsøkere har blitt tatt svært mange ganger i å stjele i butikkene, særlig langs Hønengata.
4. Asylsøkere stjeler svært mange sykler i Hønefoss (Ca 60 sykler har blitt hentet av Falken)
Det har også vært alvorligere hendelser der, men det er punktene ovenfor som er til mest plage for politi, brannvesen og folk flest, skriver han videre.
Det kan også nevnes at beboere ved mottaket i fjor demonstrerte i sentrum av Hønefoss. Beboerne var nemlig ikke fornøyd med maten de fikk og marsjerte ned til sentrum med matbrettene sine for å vise sin misnøye mot norsk mat. Demonstrantene fikk blant annet støtte av AUF-lederen på Ringerike.
Redaktøren i Ringeriksavisa påpeker også at redaktøren for Ringerikes Blad, som har kjørt en ren pr-kampanje for asylmottaket, selv ikke bor på Ringerike.
Han avslutter kronikken med å skrive: «Men å påstå at det er 170 naboer som ikke er misfornøyd med asylmottak på Hvalsmoen, er ganske frekt.»
Naboene hevder blant annet at boligprisene har sunket etter at de fikk et asylmottak i nabolaget og en som kommenterer utbasunerer: «Forretningsdrivende, naboer, og store deler av befolkningen ønsker dette mottaket dit pepper’n gror. Virksomheten har forsuret miljøet, og naboeiendommer har falt i pris. Flere har faktisk problemer med å selge! DETTE er fakta det Tove Brorson.»
