Kommentar av: Thorgrim Bredesen
Arild Hermstad starter kommentaren med å nevne 3 år gamle Aylan som druknet i Middelhavet i fjor september. Det tragiske dødsfallet til den lille gutten ble raskt brukt i propagandaapparatet til en innvandringskåt europeisk og norsk presse.
Hermstad fortsetter sitt innlegg med å slå fast at den norske velferdsstaten overhodet ikke er truet av masseinnvandringen til Norge og at vi selvfølgelig kunne tatt imot langt flere flyktninger enn det vi har gjort.
I fjor kom det 31.145 asylsøkere til Norge. Av disse får et stort flertall innvilget oppholdstillatelse og svært mange av dem som får avslag blir i realiteten aldri sendt ut av landet. (Etter å ha fått innvilget oppholdstillatelse forandres asylsøkerne sin status til flyktninger).
Så langt i år har det kommet i overkant av 2.000 asylsøkere til Norge, men samtidig har over 263.000 asylsøkere kommet over Middelhavet til Europa.
FN advarte tidligere i år at så mange som en million asylsøkere kan være på vei over Middelhavet fra Libya alene.
Enorme kostnader
Da professor Victor Norman i fjor gikk ut og mente at Norge burde ta imot 100.000 syriske flyktninger, viste beregninger fra Finansavisen at den totale kostnaden ville beløpe seg på mellom 430 milliarder til en billion kroner.
Noe av årsaken er at syriske flyktninger har mye lavere utdanningsnivå enn forventet. Kun 30 prosent av de syriske flyktningene som ble bosatt i Norge i 2014 har fullført grunnskole, skriver Dagens Næringsliv.
Dyre båter
Arild Hemstad fortsetter i sin kommentar å skrive om salgsbonanza av luksusbåter i Asker.
– Salget av båter fra en million og oppover slår alle tidligere rekorder.
Eiendomsmeklere melder om at hytter over fem millioner selges lettere enn noen gang. Og: omsetningen av kosmetikk her til lands nærmer seg elleve milliarder kroner. Hørte noen at det knaket i velferdsstatens sammenføyninger?
– Jeg sitter tilbake med en tom følelse. Er det så lett å knekke en solidaritetsaksjon? Lar vi oss skremme til taushet gjennom skremselspropaganda? Trodde vi virkelig at den norske velferdsstaten ville bukke under av noen tusen flyktninger?
– Det vi trenger er solidaritet og dugnadsfølelse, ikke selvsentrering og ekstremforbruk, skriver han videre.
Det er helt greit å ta en debatt om overforbruk i Norge og om arbeideres situasjon i den tredje verden, som produserer billige produkter som selges i land som Norge. Å derimot blande dette sammen med argumenter som at Norge «bør åpne sine grenser for et stort antall analfabeter og flyktninger fra den tredje verden», samtidig som han hevder at dette ikke vil true velferdsstaten, er mildt sagt langt ute på jordet.
Ikke ett sted i sin artikkel viser Hermstad til noe som helst bevis eller statistikk på at hans påstander stemmer med virkeligheten.
I stedet går han rett i den belærende rollen, hvor han i kraft av sin stilling, står over den «vanlige bermen» av innvandringskritikere og «høyrevridde politikere».
Om Arild Hermstad faktisk tror på det han skriver selv – eller om han som hans tidligere kollega er redd for å miste stilling og posisjon – er noe vi kanskje får svar på i framtiden, når konsekvensene av dagens skjødesløse masseinnvandring er enda tydeligere.
Steinar Lem
Hermstads tidligere kollega Steinar Lem, som var mangeårig talsmann for organisasjonen Framtiden i våre hender, tok bladet fra munnen da han ble diagnostisert med uhelbredelig kreft.
Helt mot slutten tok Lem et kraftig oppgjør med norsk innvandringspolitikk:
«Den norske kulturen er truet. De nærmeste 50 årene vil vi se store endringer i takt med at vi stadig får en større ikke-norsk befolkning. Våre verdier vil bli satt under sterkt press», og med det han oppfattet som ensretting i samfunnsdebatten på dette området. «Sannheten er at hvis jeg ikke hadde vært alvorlig kreftsyk og vært i jobb, kunne jeg ikke skrevet dette»
– Oslo får snart et flertall med ikke-vestlig bakgrunn, med stø kurs vil det samme kunne skje med hele landet i løpet av dette århundret. De fleste ikke-vestlige vil ha muslimsk bakgrunn.
– Konsekvensene vil bli dramatiske.
– Den norske kulturen er like verneverdig som den tibetanske kulturen. Derfor må taket på ikke-vestlige innvandrere begrenses sterkt, skriver Lem, som mener den norske kulturen skal være normgivende i Norge.
La oss heller lytte til Steinar Lems siste ord, enn enda en godhetens apostel med sugerøret litt for langt ned i statskassa.
