Frieord har laget en løs transkripsjon av talen under her. (OBS: Frieord har ingenting med partiet å gjøre og tar ikke standpunkt til deres politikk – det er innholdet i talen av NHO sin representant som er av interesse for våre lesere).
I 1850 jobbet vi halvparten av all våkentid. I dag jobber vi kun en femtedel av vår våkentid.
Også vår levestandard har mangedoblet seg siden år 1900, selv om vi allerede på den tiden ble sett på som et velstående land.
Nå som vi snakker om vår egen tid så ser vi endel interessante utviklingstrekk. Yrkesdeltakelsen fra 1972 og frem til i dag går ned, både for menn og kvinner.
Antallet i jobb øker, mens andelen av den norske befolkingen som jobber går ned, dette er utelukkende på grunn av innvandringen.
Vi bruker altså mer enn det vi har av inntekt hvis vi ser på det vi produsere enn det vi henter opp, gjennom oljeproduksjon og oljefondet.
Det finnes urovekkende trekk i arbeidslivet. Vi har et todelt arbeidsmarkedet. I toppen er det kamp om kompetansen. I bunn er det kamp om jobbene. Dette er så langt bra, ettersom vi har et bra trygdesystem for de som taper den kampen.
Trygdesystemet i Norge setter faktisk et lønnsgulv. Vi trenger ikke noen minstelønn i Norge fordi trygdesystemet setter lønnsgulvet. Det er ingen med vettet i behold som jobber for mindre enn det de kan få i trygd.
Vi har en høy minstelønn i Norge.
Så har vi grupper som kombinerer trygd med svart arbeid. Og siden det gir høyere inntekt enn en vanlig jobb, så er det fare på ferde.
SSB har gjort to studier som viser at de som har lavest inntekt har høyere konsum enn de gruppene som har mer inntekt. SSB skal da «lakonisk» ha kommentert at man derfor kan ha en mistanke om at det her dreier seg om uregistrert inntekt.
Dette er urovekkende trekk ved det norske arbeidslivet.
Vi lever ikke av hverandres arbeid, slik Jens Stoltenberg forsøkte å innbille oss da han tapte en av valgkampene sine.
Vi lever av verdiskapning. Om denne kommer fra mennesker eller maskiner spiller ingen rolle, da begge gir befolkningen økt velferd.
Men teknologien erstatter også jobber. Både de mest trivielle og etterhvert mer avanserte jobbene. To grupper som ser slutten er ansatte i detaljehandelen og sjåfører.
Dette er to ganske store yrkesgrupper. Også regnskapsmedarbeidere må mulig se seg etter nye jobber da programvaren begynner å bli veldig bra.
Dette medfører at de med mer kompetanse må klatre nedover karrierestigen. Men for de som er nederst, så vil de falle ut av arbeidslivet.
Vi har en økende andel mennesker i Norge som ikke har kompetanse nok, eller er produktive nok, til at de kan få en jobb som markedet er villig til å betale for.
Da ender de opp i trygdesystemet og dette er ikke en bærekraftig utvikling. Dette vil kunne gi et økende utenforskap og sosial uro.
Og etterhvert blir det for dyrt å holde systemet i gang.
Det er to grupper som faller utenfor. Det er unge uten kompetanse, såkalte «drop-outs» som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet.
Så er det innvandrerne. Særlig er yrkesdeltakelsen lav for ikke-vestlige innvandrere. Dette gjelder både for kvinner og menn.
Disse gruppene ligger dramatisk lavere enn majoritetsbefolkningen, som enn så lenge er en majoritetsbefolkning. (SSB har regnet på at dette vil endre seg innen utgangen av dette århundret, red. anm.).
Det er åpenbart at samfunnsøkonomisk så er dette en katastrofe.
Selv innvandringen fra EØS og Norden gir store gap, og det er kun svenske kvinner som ligger tilnærmet likt med majoritetsbefolkningen i yrkesaktivitet. Selv svenske menn havner betydelig lavere på yrkesdeltakelsen.
Ikke engang arbeidsinnvandringen fra Europa er det som vil kalles et økonomisk sjakktrekk. Dette er tall fra Brochmann-utvalget.
Hva er løsningen.
Yrkesdeltakelse og kompetanse ligger svært nært koblet opp mot karakterene man får fra grunnskolen. Mennesker som får en gjennomsnittskarakter 3 etter endt grunnskoleutdannelse har en 20 prosents sjanse for å ende opp som uføretrygdet som 24-åringer.
De med 4 eller 5 har nesten ingen slik sjanse. Alt går på kompetanse.
Innvandrernes lavere yrkesdeltaktelse i Norge forklares entydig med kompetanse. Dette finnes det en OECD-studie på hvor man måler voksnes kunnskapsnivå som lesing, skriving, regning og problemløsning.
Hvis man ser på nordmenn og innvandrere med lik kompetanse, så er det ingen forskjell. Men hele forskjellen vi ser skyldes lavere kompetanse hos innvandrerne enn majoritetsbefolkningen.
Kompetanse er dessverre ikke noe man kan fylle opp hos folk.
Det krever evner, anlegg og forusetning. Og hard innsats.
Det betyr ikke at vi ikke skal satse på utdanning og opplæring, men det er neppe nok til å løse de problemene vi står overfor. Vi har satset på utdanning og opplæring i alle år, men vi må innrømme at det er begrenset hva vi kan få til.
Arbeiderpartiet snakket under siste landsmøte om at kommunene skulle gi alle arbeid for trygd. Men dette er det samme som Gro Harlem Brundtland snakket om for 30 år siden.
Hva er alternativet? Hvis man senker trygdene, så vil man kunne få lavtlønnede yrker og gi forskjeller og sosial uro. Sammen med en etnisk dimensjon, som kan bli veldig ubehagelig.
Norge begynner nå å kopiere Europa hvor man får stadig større lønnsforskjeller. Dette fordi det er høyere etterspørsel etter høy kompetanse og lavere etterspørsel etter lav kompetanse.
Det er ikke mulig å stoppe denne utviklingen.
Det er to trekk som vil dominere fremtiden. Globalismen, som betyr innvandring og skatt.
Jo høyere innvandring, jo mere må vi betale i skatt. Disse tingene henger veldig nøye sammen. Med mindre vi er villige til å senke de sosiale godene og trygdene og akseptere en lavere levestandard.
Nå som myndighetene har strammet inn utbetalingene til kommunene, så har disse igjen innført eiendomsskatten, som skal subsidiere de tapte inntektene. Det er den nye inntektskildene til kommunene.
Det som kan stoppe økte skatter er imidlertid hvis den norske og godt utdannede middelklassen begynner å flytte på seg globalt. De er allerede såpass globale at de godt kan finne på å flytte til et land der skattene er lavere enn i Norge.
Hvis dette skjer så kan vi virkelig begynne å omtale Norge som verdens trygdekontor.
Vi må begynne å se på statsbudsjettet og på det store bildet. Sykelønnen er den som er mest moden for kutt. Den er altfor raus og kontraproduktiv og koster oss utrolig mye i tapt verdiskapning og direkte utgifter for bedrifter og samfunnet. Også en form for kutt i trygdesystemet for å unngå kombinasjonen trygd og svart arbeid.
Og til slutt. Så må vi bremse innvandringen kraftig.