Jeg hater mange og jeg elsker mange. Det er min rett. Det er mitt liv.
Det betyr også at jeg kan diskriminere positivt og negativt mot alle menneskene rundt meg, uansett hvilken gruppe eller bakgrunn de tilhører. Med de konsekvensene det måtte medføre, positivt eller negativt for personlig.
Måten jeg gjør dette på er å se på hva som skjer i samfunnet. Jeg ser på statistikken, utviklingen og virkeligheten. Det gjør alle mennesker, bevisst eller ubevisst i alle aspekter i livet. Også de som hevder de ikke gjør det. Slike kaller vi dobbeltmoralister.
Da ser jeg at jøder er svært overrepresentert på eiersiden og propagandaen i media, kultur og undervisning. At de promoterer masseinnvandring og islam til Vesten, men ikke til Israel.
Da ser jeg at muslimer er svært overrepresentert på statistikker over æresdrap, religiøs vold og seksuelle overgrep, samt hat mot annerledestenkende og ikke-muslimer.
Da ser jeg at afrikanere er svært overrepresentert på kriminalitet- og seksualovergrepsstatistikken og at de har lavest arbeidsdeltakelse av alle folkegrupper de sammenlignes opp mot.
Da ser jeg at asiater er overrepresentert innen overgrep mot dyr og brudd på menneskerettigheter, og at de har sterke rasistiske meninger om de som er ulike dem selv.
Da ser jeg at homofile er overrepresentert i seksuelle overgrep mot sine partnere og barn, og overføring av seksuelle sykdommer.
Vårt samfunn sier at jeg ikke skal se på disse statistikkene eller faktaene. Jeg skal være fargeblind og ignorere virkeligheten når jeg orienterer meg ute i samfunnet. Jeg ikke skal ta noen forbehold om hvor jeg beveger meg eller hvor jeg bosetter meg. Og hvis jeg tar hensyn til statistikken, og mine personlige erfaringer og kunnskap om samfunnet, så er jeg en rasist og promoterer hat og diskriminering. Og det er ulovlig og straffbart.
I vårt samfunn har fakta altså blitt en forbrytelse og man risikerer å bli straffet om man benytter seg av kunnskapen og livserfaringene i hverdagen. Fordi det visstnok sårer følelser og gjør folk ukomfortable. Hva slags liv og samfunn har man fått da? Man risikerer å miste skoleplass, jobb og sosialt liv. Man kan oppleve å bli siktet og dømt i norsk rett. Man kan som et selvstendig og unikt menneske diskrimineres mot på alle nivåer i livet, fordi man tok valg basert på fakta og sin personlige overbevisning. Fordi man snakket om det. Men viktigst av alt, fordi man er norsk.
Å såre noens følelser er ikke en forbrytelse. Men våre politikere og myndigheter ønsker å gjøre det til en, de ønsker å fengsle de som gjør det. Å diskriminere mot noen på grunn av deres oppførsel, handlinger og væremåte, med bakgrunn i statistikker, kunnskap og personlig erfaring, bør ikke være forbudt. Men våre myndigheter ønsker å forby det. Men forstå meg rett, dette skjer kun hvis du er en nordmann.
Hvem diskriminerer mot hvem? Så lenge vi er i Norge og vårt land er suverent og befolket av nordmenn, så bør vi diskriminere positivt for nordmenn, og ikke imot oss, slik vi gjør i dag. Denne type diskriminering og forskjellsbehandling for de innfødte skjer i alle verdens land utenfor Vesten. Fra Afrika til Asia. I særdeleshet i muslimske land.
Hvorfor er forbudene i Norge mot diskriminering satt mot nordmenn og ikke omvendt? Vi diskrimineres mot når vi er ute i den store verden, som utlendinger, vestlige, kristne, ikke-muslimer og så videre. Dette aksepterer vi, fordi vi jo er på fremmed jord. Men vi diskrimineres nå i tillegg i vårt eget land, fordi vi er innfødte og dermed har et usynlig privilegium. En ikke-norsk og muslim, nyter da fordeler i sitt eget hjemland og når han er i Norge.
Noe henger ikke på greip.
