Av Ivar Systad, samfunnsdebattant.
Den tidligere FBI-direktøren og spesialetterforskeren Mueller sin rapport er ferdig og sannheten om løgn og bedrageri kommer nå til overflaten. Det er ikke lystig lesning for all verdens politikere og byråkrater. Mange av dem skjelver i det stille, redde for at egen korrupsjon og udugelighet skal komme offentligheten til kjenne.
Jeg tør påstå at det er ikke bare Clinton Foundation som flere norske regjeringer har sprøytet penger inn i, som for Norges befolknings del bør offentliggjøres alt om, men også hvordan WEF (Verdens økonomiske forum) i Davos, etter hva jeg tror, har et sugerør inn i Oljefondet.
Det er vel ingen som er så naiv og tror at tidligere utenriksminister for Høyre, Børge Brende har fått jobben som direktør i WEF p.g.a. dyktighet ? Dette forumet er etter hvert blitt gjennomsyret av korrupsjon, tør jeg påstå, og burde blitt nøye gransket for å se hva som foregår bak i kulissene.
At Norge har tradisjon for å kjøpe inkompetente politikere toppstillinger innen internasjonale forum, er dessverre et faktum og Børge Brende er helt sikkert intet unntak. Tenk hvor lett det er for Børge Brende å få med seg norske politikere, byråkrater og Oljefondets ledelse, til å investere i forskjellige selskaper med en god klimaprofil som aktivister innen presse og media reklamerer for, og fort brenne av noen milliarder av Oljefondets penge-binge uten at det merkes på totalen. Virker dette sannsynlig?
Etter min mening ja, temmelig sannsynlig. Og siden det er en nordmann som sitter som direktør, uten andre kvalifikasjoner enn å være politiker fra en sittende regjering, skulle dette gå greit.
Globalization can’t be (and shouldn’t) be stopped – but needs to be improved. It needs to be more inclusive. https://t.co/JgGWQrbAnE
— Børge Brende (@borgebrende) March 7, 2019
Alle med logisk tankegang vet at Norge som økonomisk og politisk stormakt internasjonalt er en illusjon, så hvordan kan en da ansette Børge Brende, om det ikke var p.g.a. Oljefondet, og at Norge har ry på seg til å stø om seg med penger internasjonalt som kommer i fra fondet. Penger som i stedet for burde brukes i Norge til en mengde gode formål som den norske befolkningen kunne nyte godene av.
