Udo Ulfkotte er tidligere redaktør for ansette Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ) og har blant annet vært rådgiver for den tidligere tyske forbundskansleren Helmut Kohl. I sin nye bok «Kjøpte journalister» beskriver han hvordan journalister i Europa fungerer som propagandaspredere for de europeiske og amerikanske etterretningstjenestene.
Anledningen til at han gir ut boken nå er at han frykter at vestlig media holder på å hetse frem en ny ødeleggende krig.
– Tysk og amerikansk media forsøker å presse den europeiske befolkningen inn i en krig mot Russland. Det finnes ingen vei tilbake – jeg vil stå opp og si ifra. Det jeg har bedrevet med i min karriere, å manipulere mennesker og produsere propaganda mot Russland, er feil, sier Udo Ulfkotte i intervjuet med RT.
Ulfkotte beskriver Tyskland som en «bananrepublikk» der journalistene gjennom sine medlemsskap i ulike transatlantiske organisasjoner formes til propagandaspredere for USA. Og han påstår at han snakker av egen erfaring.
– Jeg ble selv støttet av CIA på grunn av at jeg var USA-vennlig. Jeg er trøtt av dette og vil ikke være med på dette lenger, sier han.
Selv ble Ulfkotte sendt til Iran i 1988 for å dokumentere hvordan den da USA-støttede irakiske diktatoren Saddam Hussein hadde benyttet seg av tyskprodusert giftgass for å drepe hundrevis av iranere. Til tross for de sensasjonelle opplysningene om den tyske giftgassen ble saken tonet ned til en liten notis i avisen hans.
– Mange europeiske journalister, som jeg i min fortid, fungerer som «non-official cover», som amerikanerne kaller det. Det innebærer at man arbeider for den amerikanske etterretningstjenesten og hjelper dem, men at de aldri skulle innrømme det offisielt. Jeg var en slik person og idag skjemmes jeg over det.
– En gang fikk jeg besøk fra den tyske etterretningstjenesten. De kom til min avis, inn på mitt kontor og ville at jeg skulle skrive en sak om Libya og Muammar Gaddafi. Jeg hadde ingen hemmelig informasjon eller annet avslørende, men det fikk jeg av dem. De ville at jeg skulle skrive mitt navn under artikkelen. Og det gjorde jeg. Artikkelen ble så publisert, men kom altså ikke fra meg, men fra etterretningstjenesten. Er dette journalistikk? De ønsket at jeg skulle skrive at Gaddafi planla å bygge en fabrikk for å produsere giftgass. Denne artikkelen ble senere gjengitt i avsier over hele verden.
– Hvis man ikke samarbeider, så mister man jobben sin, avslutter Udo Ulfkotte.
