Sarah Jeong er en etterkommer av koreanere som kom til USA etter Korea-krigen på 1950-tallet, hvor landet ble delt i to. Over 36.000 amerikanske soldater – de fleste hvite unge menn – døde i den krigen for å redde dagens Sør-Korea. Hun kan heller ikke påta seg offerrollen som minoritet da asiater, i da særdeleshet sørkoreanere i gjennomsnitt tjener mer enn europeisk-ættede amerikanere, skårer høyere på IQ-tester og har en større andel av studentbefolkningen i forhold til innbyggertallet sitt i USA. De er med andre ord på toppen av samfunnet etter alle sivilsatoriske målestokker, selv om de er en etnisk minoritet.
This is the New York Timespic.twitter.com/nYcXnP6F0N
— JAREDO TX™ (@JaredoTexas) August 4, 2018
Jeong har utdannet seg på Harvard og vært svært priviligert i det amerikanske samfunnet – et samfunn hun hater – styrt av eldre hvite menn – som hun også hater. I tillegg til politimenn, kvinner og hvite mennesker generelt sett, selvfølgelig, progressiv og demokrat som hun er. New York Times har imidlertid ikke sparket Jeong, men istedenfor forsvart henne(!) De visste endog om hennes rasistiske og rabiate utbrudd på Twitter. Hun er heller ikke en som er ansatt som en vanlig journalist, men som en som skal jobbe som redaktør for avisen. En stilling som er svært ettertraktet og har høy status i journalistverdenen.
Det kommer unnskyldninger om at Jeong skrev alle disse hatefulle og rasistiske tweetene fordi hun selv ble utsatt for rasisme på det sosiale mediet, men dette medfører ikke riktighet hvis man sjekker hennes Twitter-profil, noe mange har gjort. Jeong har endog skrevet en bok hvor hun tar for seg det aktuelle temaet om mobbing og hetsing på sosiale medier!
Jeongs plass i nyhetsbildet kom ikke kun som følge av en enkelt tweet, som skuespillerinnen Roseanne Barr ble sparket for. Nei, her snakker vi om dusinvis av dem. Den ene mer rasistisk og hatefull enn den neste. Jeong mistet aldri Twitter-kontoen sin. Hun mistet aldri jobben sin. Hun ble aldri kritisert av sine egne følgere eller venner. Hun har ikke måttet stå frem gråtende på TV og be om unnskyldning.
Her er et lite utdrag av hennes bidrag på Twitter:
New York Times sparket sist år en annen hvit kvinnelig journalist, da det kom fram at hun hadde publisert en tweet der hun hadde brukt et nedsettende ord om afroamerikanere. Jeong ble ansatt selv etter at NYT visste om de rasistiske tweetene.
Dobbeltmoral, noen?
Det er nemlig her rosinen i pølsa ligger. Ikke at noen er slemme eller rasister. Det kan alle være, uansett rase, religion eller etnisk bakgrunn. Men det finnes en dobbel standard. En for de på den politiske venstresiden også omtalt som «godhetsapostlene», samt de som ved hjelp av disse godhetsapostlene har inntatt offerrollen som «minoritet» som følge av kjønn, seksuell legning eller etnisitet. Og en HELT annen regel for alle andre. Det finnes ikke et felles regelverk vi alle kan spille etter, og slikt skaper frustrasjon. For hvis en på «høyresiden» som i tillegg er heterofil, mann og (gulp!) er hvit, så kan man miste jobb og karriere på grunn av en kommentar eller uttalelse på sosiale medier. For å uttale de helt samme tingene.
Da er det noe veldig galt der ute.
Og slik fungerer det nemlig hos NRK, Dagbladet, VG, Aftenposten, TV2, utdanningsvesenet, statlige organisasjoner, NGO’er og det offentlige. Er du en «minoritet» eller tilhører den politiske venstresiden så har du en uendelig kortstokk med «slipp ut av fengsel»-kort som du kan strø rundt deg med for omtrent alt utenom regelrett drap. Er du norsk eller tilhører den konservative og nasjonalistiske delen av befolkningen, så har du ingen slike kort. Tvertimot har du kun «gå rett i fengsel»-kort i alle lommer og ermer. Og venstresiden er tilogmed så åpenlyse med et at de ler deg rett opp i ansiktet når du sitter med kortet og livet ditt raser ned rundt deg.
Ok. Her gjelder det å konsentrere seg, for under her legges det ut en svært lang liste med hat og rasisme mot hvite mennesker fra venstresiden. Fra Norge, USA og andre land. Dette er for å vise at Sarah Jeong ikke er et unikt eksempel eller at dette kun gjelder en håndfull personer – men at dette er en kronisk og rød tråd hos absolutt alle som befinner seg på den politiske rødgrønne plattformen. Og at det aksepteres av Twitter, Facebook, Youtube, New York Times, BBC, NRK og rødgrønne politiske organisasjoner uansett land eller verdensdel.
De hater Vesten
De hater hvite mennesker
De hater kjernefamilien
De hater konservative verdier
De hater kristendommen
«Velbekomme»:
