Få har utført akademiske klassifiseringer av kulturmarxister bedre enn Lothrop Stoddard. Dette er én av grunnene til at jeg elsker bøkene hans.
Theodore Lothrop Stoddard (1883 – 1950) var en amerikansk historiker, journalist, eugeniker, klansmann, politisk teoretiker og raseteoretiker.
Med boken The Revolt Against Civilization: The Menace of the Under-Man er Lothrop Stoddard en av de aller første til å gjøre en akademisk beskrivelse av moderne kulturmarxister som undermennesker. Beskrivelsen og klassifiseringen fremstår som meget god, og er absolutt verdifull også i dagens Norge.
Underlegenhet og formering
Stoddard skiller i boken mellom to hovedtyper underlegenhet hos undermennesket (kulturmarxister). Fysisk underlegenhet og mental underlegenhet. Stoddard argumenterer for at den mentale underlegenheten hos kulturmarxister er en betydelig større trussel for vestlige samfunn enn den fysiske underlegenheten. Stoddard kritiserer også hvordan samfunnet legger til rette for å holde det som naturen ikke ville latt leve – i live.
I boken skriver Stoddard:
Far different is the case of mental inferiority. The special traits of intelligence which distinguish man from the animals appeared only a few hundred thousand years ago, and have developed strongly only in a few human stocks. Biologically speaking, therefore, high intelligence is a very recent trait, which is still comparatively rare and which may be easily lost.
I og for seg et godt poeng når vi ser det i lys av Stoddards kritikk mot hvordan moderne medisin, filantropi og velferdsstaten sørger for at kulturmarxister som undermennesker kan formere seg fritt, også i Norge. Noe som resulterer i et forfall av befolkningens genetikk.
Stoddard argumenterer også for at det var dette omtalte forfallet i genetiske egenskaper i befolkningen som bidro til Romerrikets fall. Noe som ikke er utenkelig når vi sammenligner med hvordan vårt eget samfunn er negativt preget av denne type problematikk.
Ulikhet er en naturlov
Stoddard argumenterer for at det hos mennesker, som hos andre dyr, er slik at populasjoner og grupper utvikler seg som et resultat av sitt miljø. Eksempelvis vil mennesket under fysisk utfordrende levekår utvikle en sterk fysikk, og hvor det kreves intelligens vil mennesker utvikle seg og bli smarte.
I et samfunn hvor alt man trenger å gjøre for å skaffe mat er å gå på butikken, vil mennesker dermed tilpasse seg disse forholdene og bli svakere. På samme måte er det med det mentale. Altså vil mennesker som er vant til å bli fortalt hva de skal tenke, mene og tro miste egenskapene som tillater fri meningsdannelse, fri tankegang og refleksjon.
Kort sagt kan vi konkludere med at mennesker blir idioter av dagens informasjonssamfunn. Bokstavelig talt. Trolig er dette momentet selve utspringet for den moderne kulturmarxist. De har muligens utviklet seg slik som de er, fordi de er tilpasset et urbant liv hvor alt er innenfor rekkevidde. Hvor penger kommer ut fra et hull i veggen, og hvor de har en TV til å fortelle seg hva de skal tenke og mene.
Resultater blir da tilsynelatende ikke bare et moralsk og etisk forfall. Men også et kognitivt forfall i befolkningen som sådan. Vi får altså en menneskeskapt dreining på evolusjonen av mennesket selv. En kunstig og regressiv evolusjon.
Stoddards teorier om mennesker og kulturmarxister er derfor absolutt relevante for analyser av vårt moderne samfunn. På samme måte som Stoddards teorier var relevante for analyser av det amerikanske samfunnet i løpet av første halvdel av 1900-tallet.
Derfor elsker jeg bøkene til Lothrop Stoddard.
