Det er ikke uvanlig å se røde flagg med kommunistiske symboler, palestinaskjerf og anti-israelske bannere når rødgrønne partier og støttespillere skal promotere politikken sin under valg eller demonstrasjoner.
I Norge har kommunistiske flagg vaiet fritt på blant annet Youngstorget, side om side med Arbeiderpartiets, LOs og 1. mai-paroler.
Les også: De rødgrønnes politiske selvmord og ønske om å ta Norge med dem
Et av hovedpunktene i den rødgrønne politikken i dag er kampen mot staten Israel. Et lite stykke land i en endesløs ørken av muslimske og arabiske nasjoner med hundrevis av millioner mennesker som ønsker dem fjernet permanent.
Men grensene mellom en reell og politisk debatt om Israels og palestinernes landområder har venstresiden åpnet døren for den eldgamle antisemittismen og tilsynelatende gitt den et sete ved bordet.
Befolkningsutbyttet i Vesten og ikke-vestlige innvandreres inntog i politikken har visket ut grensene mellom legitim kritikk av en stat og rasismen mot et folk basert på deres etniske opphav og religion.
De rødgrønne har latt en yngre garde ta kontrollen over ordskiftet – med de eldres velsignelse, godt gjemt i sine millionvillaer på fine adresser, vel vitende om at de ikke vil få sine sko tilsmusset av den aggressive retorikken på gatene nede i det multikulturelle bysentrumet.
I dag kan man se hvordan arbeiderpartiene i Europa og deres ungdomsorganisasjoner har inkludert antisemittisme sammen med kritikk av staten Israel, og at grensene her er både uklare og flytende.
Ikke noe sted har dette kommet mer frem enn i Storbritannia der partilederen og den åpenlyse sosialisten og kommunisten Jeremy Corbyn omgir seg med radikale islamister, revolusjonære kommunister og antisemittiske grupper.
Les også: Arbeiderparti-leder Jeremy Corbyn avslørt – var med i lukket antisemittisk Facebook-gruppe
Det går knapt en uke uten en ny avsløring av statsministerkandidaten til det britiske Arbeiderpartiet, hvor han har blitt fotografert med de ovennevnte gruppene som har en lang og brokete historie med rasisme og antisemittisme, og som sender sjokkbølger gjennom det jødiske samfunnet i landet.
Corbyn har selv også kommet med flere oppsiktsvekkende uttalelser mot jødiske politikere og staten Israel, og har offentlig brukt ord og uttrykk som «sionister» om jøder i Storbritannia. Hans møter med Hamas-ledere og muslimske ekstremister har ikke beroliget jødiske politikere i det samme partiet.
Det har endog gått så langt at det britiske arbeiderpartiet har gått offentlig ut og uttalt at man ikke har nok ansatte til å takle og etterforske alle meldingene om rasisme og antisemittisme som kommer mot deres egne politikere.
Nå kommer nyheten ut om at partiet har måttet leie inn livvakter for å beskytte arbeiderpartipolitikere med jødisk bakgrunn under neste måneds partikonferanse, da man er redde for konfrontasjoner og angrep fra partiets såkalte «harde kjerne» av muslimer og antisemitter.
– Det faktum at han (Jeremy Corbyn, red. anm.) fremdeles støttes av partiet forteller oss alt vi trenger å vite om hva Arbeiderpartiet har blitt, sier innenriksminister Sajid Javid.
– Jeg vet ikke hva som vil skje. Jeg er redd på et fysisk nivå og det jødiske samfunnet er opprørt over hva de ser foregå. Jeg tror vi alle er redde, sa den jødiske bloggeren Richard Milett etter partilederen hadde kalt ham en sionist.
En kvinnlige jødisk journalist fra BBC som deltok på Arbeiderpartiets møter har måttet bringe egne livvakter, da partimedlemenne blant annet skjelte henne ut med sexistisk hets.
Det er ikke bare angrep på jødiske partimedlemmer som fremgår i rapportene, men også benektelse av Holocaust, sammenligning av staten Israel med nazister, hyllester av muslimske terrorister og påstander om at jøder ikke kan være lojale mot Storbritannia.
En lignende rød tråd finner man i Arbeiderpartiene i både Norge og Sverige, der man har avslørt en rekke tette bånd mellom ledere og politikere og radikale islamske grupper, holocaust-benektelse og grov antisemittisme.
