Vi alle husker hvordan bilder av den døde gutten Aylan Kurdi ble misbrukt av vestlige propagandafabrikker, for å myke opp folks holdninger til masseinnvandring. Videre husker vi hvordan bilder og videoopptak fra 22. juli-attentatet ble misbrukt for å spre negative holdninger overfor innvandringskritikk.
I propagandaens verden finnes det ingen skrupler med å bruke videoer og bilder av døde mennesker, drap, katastrofer og tragedier. Forutsatt at budskapet er «riktig».
Hvis noe blir antatt å tjene globalisme og «multikultur», så melkes det for alt hva det er verdt. Ingenting er for grusomt, for morbid, til dette formålet.
Men hvis noe sånt ikke tjener det samme politiske og ideologiske formålet, så må det hysjes ned og skjules. Informasjon, bilder, videoer og annet må da dyttes under teppet. Gjerne med trusler om straffeforfølgelse av folk som deler materialet. Folket skal skremmes til taushet når det er snakk om materiale som kan påvirke den offentlige opinion i «feil» retning.
Les også: Erna Solberg ber folk om å ikke se drapsvideo fra Marokko
I forbindelse med saken om drapet på norske Maren Ueland (28) fra Bryne i Rogaland, og danske Louisa Vesterager Jespersen (24), ønsker norske politikere og massemedier at bilder og videoer fra hendelsen ikke skal bli spredd.
Årsaken til dette er at groteske bilder og videoer har sterk påvirkningskraft. Noe som ble utnyttet til det fulle av de samme massemediene, da de selv spredte bilder av den døde gutten Aylan Kurdi.
Norske massemedier som Dagbladet har ingen problemer med å spre groteske bilder av barnelik. Så lenge det tjener den «riktige» saken. Eksempelvis for å myke opp befolkningen for masseinnvandring, med å spille på det morbide, samt å spille på folks samvittighet
Er dobbeltmoral dobbelt så god moral?
I etterkant av drapssaken i Marokko, har norske massemedier påberopt seg «presseetikk» og «redaksjonelle avgjørelser», trolig som vikarierende argumenter for å ikke dele de morbide scenene.
Et «argument» som også går igjen, er at spredning av videoen fra Marokko «hjelper terroristene». Noe som aldri har blitt sagt om spredningen av bilder fra 22. juli-attentatet.
Der norske massemedier i etterkant av 22. juli-attentatet ga Utøya-filmen terningkast seks, og tilla Behring Breivik og nordmenn rasisme, vil man ikke tillegge drapsmennene i Marokko islam eller rasisme.
Hadde publisering av groteske bilder av avdøde Maren Ueland og Louisa Vesterager Jespersen vært en fordel for masseinnvandring, ville materialet blitt publisert. På samme måte som lik-bildene fra Utøya. Noe flere norske medier, deriblant VG, var ivrige etter å publisere.
Videoen fra Marokko-drapene ville vært en del av Kveldsnytt på NRK. TV2-nyhetene ville vist den. Søppeltabloider som Dagbladet, VG og Aftenposten ville overgått seg selv i spredning av videoen.
Faen, det kunne sikkert også blitt et par spillefilmer og noen bøker om hendelsen i Marokko. Slik det ble etter angrepet på Utøya den 22. juli 2011.
Men både norske politikere og norske medier er dobbeltmoralske. Så dobbeltmoralske at de har gjort dobbeltmoral til sitt varemerke.
Én regel gjelder for den ene, mens en annen regel gjelder for den andre. Samtidig praktiserer de sin dobbeltmoral så åpenlyst at det hele blir latterlig.
