Høyre- og venstreaksen i politikken er i mange instanser misvisende. Det handler om de som ønsker total kontroll mot de som ønsker frihet. Totalitære mot anti-totalitære. Sosialister mot liberalister. Progressive mot konservative.
Mange vil f.eks putte kommunisme og nasjonalsosialisme (nazisme) ytterst på hver sin side av skalaen. Faktum er imidlertid at disse to er tett beslektede ideologier som sitter rett ved siden av hverandre politisk.
Hvis du ser et nyhetsinnslag der kommunister og nazister slåss på gatene, så kan det sammenlignes med to supportergrupper som heier på samme fotballag og slåss på hjemmetribunen. Eller som to brødre som ikke liker hverandre. De har allikevel samme foreldre og vokste opp under samme tak. De er mer like enn de liker å innrømme.
Les også: En stemme på Arbeiderpartiet er det samme som en stemme på Hitler
VIDEO: Venstreekstremister og antifascister applauderte tale skrevet av Hitler
Det betyr at partiet Rødt og organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen like godt kunne byttet medlemsmasse hvis man bare fjernet enkelte setninger og ord i de politiske programmene – for det politiske grunnlaget og livssynet/konseptet deres er identisk. Den ene liker internasjonal sosialisme. Den andre nasjonal sosialisme. Men begge liker sterke ledere, total politisk kontroll og en sterk sentral stat som styrer alt i samfunnet.
Ordet sosialisme finner man altså i både kommunismen og nasjonalsosialismen. De er begge veldig langt fra liberalismen. Man kan selvfølgelig argumentere for en nasjon med tung sentralstyring der hele befolkningen er homogen, deler de samme verdiene og religionen, samt der det finnes høy samfunnslig tillit.
En relativt bra fungerende utgave av et slikt samfunn hadde vi i Norge på 1950-60 og 70-tallet. Men hvis kun en av de viktige faktorene nevnt ovenfor faller bort, så forsvinner også mye av grunnlaget for et slikt samfunn og styreform. Som vi ser i Norge i dag med masseinnvandringen. Den homogene nasjonen har forsvunnet, sammen med tryggheten, tilliten og verdiene. Norge vil kun oppleve harmoni igjen hvis vi avvikler sosialdemokratiet og innfører en sterk liberal politikk, hvor individet får mer ansvar og frihet. I ytteste konsekvens at vi godtar en sterk leder med diktatorisk makt, men her har historien mange lekser å lære oss.
Les mer: Hvordan Arbeiderpartiet skapte rasismen i Norge
I dag kan vi ennå se konturene av fungerende demokratier med innslag av sosialisme, som Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og andre nabostater i den tidligere østblokken. Alle vestlige turister som har feriert i Gdansk, Praha eller Budapest kan ikke unngå å legge merke til den etniske homogene befolkningen, de tradisjonelle verdiene og tryggheten i samfunnet. Her er utdanning og helsevesen ennå gratis, og velferdssamfunnet måteholdent tilstede for de aller svakeste i samfunnet.
Å lande igjen på Gardermoen (Mogadishu) eller Arlanda (Karachi) etter en helg i disse byene bør være en vekker for hva man har tapt i våre egne land og hva man aldri får igjen uten en folkelig revolusjon.
Det er imidlertid viktig å påpeke at et etnisk homogent og monokulturelt samfunn ikke nødvendigvis betyr lykke og fred, hvis styresmaktene er totalitære og undertrykker befolkningen. Kina, Nord-Korea og de Sovjet-styrte satelittstatene etter andre verdenskrig er gode eksempler på at sosialismen er politisk ugress som må rykkes opp med roten.
Det er individets frihet og rettigheter som må være grunnmuren i ethvert samfunn.
Les også: Østeeuropeiske land krever granskning av kommunistenes forbrytelser
Men la oss gå raskt tilbake til de totalitære vennene våre.
Her er en kort oppsummering av partiet Rødt, Antirasistisk Senter og Den nordiske motstandsbevegelsens felles politiske grunnsyn.
Jeg legger ved Antirasistisk Senter her, da de på en måte representerer denne sosialistiske politikken i sin ytterste versjon. (Og for å avsløre deres ekte virke). Et slags Stasi-light. Eller en Rinnan-bande med offentlige midler og kontorer i Oslo sentrum i 2018. Istedenfor fysisk tortur i en kjeller så bruker de sosiale medier, offentlig uthenging og gatevold for å skremme og mishandle sine meningsmotstandere.
Les også: Tysk avis: «Venstresiden er de nye fascistene» – opptøyer og vold i Hamburg – bilder og videoer
VIDEO: Hvorfor hates ikke kommunismen like mye som nazismen?
Rødt, Antirasistisk Senter og Motstandsbevegelsen…
- Ønsker alle et samfunn basert på identitetspolitikk – det vil si, det er ikke din karakter eller personlighet som er viktigst, men hvilket kjønn, etniske bakgrunn, seksuelle legning, religiøse overbevisning og politiske tilhørighet du har.
- Ønsker alle å kontrollere hva mennesker kan si, ytre og skrive, det inkluderer å ta fra uønskede elementer mulighetene til dette hvis de ikke følger reglementet og ledelsens ordre.
- Ønsker alle en totalitær stat med statlig kontroll over de mest sentrale funksjonene som skole, utdanning, media, bosted, idrett og transport.
- Ønsker alle en stat med diktatur/fører/ubestridt leder som følges blindt.
- Ønsker alle å overvåke, følge og kontrollere folket i samfunnet – ingen skal stikke seg ut og være annerledes, eller mene noe annet enn konsensus og hva sentralledelsen har sagt.
- Ønsker alle å registrere alle innbyggerne etter rase, religion og politiske overbevisning, som igjen bestemmer hva disse får av ressurser og muligheter i det daglige liv.
- Ønsker alle å sette ulike folkegrupper og etnisiteter i samfunnet opp mot hverandre for på denne måten ta til seg makt og leve av/utnytte urolighetene.
- Ønsker og inviterer til sivil ulydighet og voldsbruk mot sine politiske motstandere – og innen egne rekker – hvis omstendighetene tillater det for å sikre seg ytterligere støtte og makt.
- Ønsker å minimere og glatte over dårlige resultater av sin egen politikk, gjerne ved regelrette løgner og personangrep mot de som kritiserer dem, uten evne til å innrømme egne feilsteg.
- Ønsker å benytte seg av manipulasjon og regelrette løgner for å oppnå sine mål. Dette kan bety misbruk av statistikk og vitenskap. Hensikten helliger middelet.
Kommentar: Når skal media og venstresiden ta ansvar for rasismen, opptøyene og volden?