To personer tilknyttet organisasjonen SIAN er satt under tiltale for religionskritikk og blasfemi. Tiltalen er basert på den elastiske bestemmelsen § 185 i straffeloven, også kjent som rasismeparagrafen.
Saken er den første av sitt slag på lang tid i Norge.
Ifølge NTB skal politiet selv ha initiert saken med anmeldelse og etterforskning mot de to SIAN-aktivistene.
NTB skriver følgende:
– Det er politiet som har initiert saken og anmeldt dette. Brosjyrene gjengitt i den ene tiltaleposten ble oppdaget av politiet, samtidig som også medborgere som reagerte, har vært i kontakt med oss. Når det gjelder den andre delen av tiltalen, så var politiet til stede under den offentlige appellen kvinnen holdt, sier Kruszewski til Filter Nyheter.
Filter Nyheter er en venstreradikal aktivistgruppe som feilaktig utgir seg for å være «journalister». Flere av aktivistene tilknyttet gruppen er eks-journalister med bakgrunn fra tabloidpressen.
Tidligere har medlemmer av aktivistgruppen Filter Nyheter drevet aktiv tigging på nett, til fordel for søsterorganisasjonen Antirasistisk Senter. En organisasjon som flere ganger har produsert og spredd falske nyheter på internett.
Blasfemi
Saken mot de to SIAN-aktivistene er meget spesiell på flere måter. Først og fremst fordi tiltalepunktene utelukkende omhandler negativ omtale av religion. Også kjent som blasfemi.
Les også: Å se den grusomme virkeligheten
De to tiltalte SIAN-aktivistene skal ifølge tiltalen ha delt ut løpesedler, hvor de omtaler islam i nedsettende ordelag. Videre skal en av de tiltalte, en 57 år gammel kvinne, ha holdt en tale hvor hun kritiserer islam, islamisme, terror og religiøst motiverte voldshandlinger. Som når to norske kvinner ble brutalt halshugget i Marokko.
Noe som politiet mener er straffbar blasfemi.
Samtidig som politiet har tatt ut tiltale mot de to SIAN-aktivistene, har politiet systematisk henlagt anmeldelser om vold og overfall som venstreekstreme miljøer står bak – blant annet mot SIAN-aktivister. Også mikropartiet Alliansen har blitt overfalt av venstreekstreme, hvorpå politiet rutinemessig har henlagt sakene.
I stedet har politiet brukt betydelige ressurser på saker som omhandler «rasisme» og politikerforakt. Eksempelvis med å ta ut tiltale mot en eldre mann i Trøndelag, som omtalte en Arbeiderparti-politiker i ufine ordelag på internett.
Les også: Loven er åpenbart ikke lik for alle
I slike saker er politiet ivrige på å agere på egen hånd. Både med å anmelde og etterforske. Samtidig som voldtektssaker, ran, grov vold og drapsforsøk blir henlagt – selv når bevisene er til stede.
Saken mot de to SIAN-aktivistene er berammet i Oslo tingrett den 3. april 2019.
Skinnrettssaker
At resultatet av rettssaken mot de to SIAN-aktivistene er gitt på forhånd, er noe de aller fleste skjønner. Likevel avholdes slike skinnrettssaker for å legitimere sensur av alt fra religionskritikk til regimekritikk.
Det er også allerede gitt på forhånd at saken vil få relativt bred nyhetsdekning når de to SIAN-aktivistene blir «dømt». Noe som naturlig nok er planlagt på forhånd.
Tidligere har slike arrangerte skinnrettssaker vært populære i land som Burma, Storbritannia og Kina. Eksempelvis da Aung San Suu Kyi ble «dømt» i Burma for å ha brutt husarrest. Samt når komikeren «Count Dankula», hvis egentlige navn er Markus Meechan, ble «dømt» i Skottland i 2018 for å ha lært en hund å vise romersk hilsen på YouTube.
Disse kjente eksemplene er saker som vakte stor internasjonal oppmerksomhet og debatt.
Nå som den såkalte juryordningen i norsk rettspleie er avskaffet, åpner det også for en mer utvidet bruk av arrangerte skinnrettssaker. Fordi det ikke vil være uavhengige mennesker (såkalte likemenn) som dømmer i norsk rett, men utelukkende fagdommere og lekdommere i tingrettene, og utelukkende fagdommere i lagmannsrettene.
På alle måter en uheldig utvikling. Men på ingen måte uventet.
Misbruk av rettssystemet
Saken mot de to SIAN-aktivistene er heller ikke det første forsøket i Norge på å sensurere det offentlige ordskiftet. Tidligere i år ble det kjent at organisasjonen som kaller seg Antirasistisk Senter vil gå til søksmål mot en norsk politiker fra mikropartiet Alliansen, for å ha uttalt seg kritisk til organisasjonens metoder.
Hensikten med disse arrangerte skinnrettssakene er åpenbart å skremme og intimidere massene. Slik at folk flest ikke skal tørre å være åpent kritiske til visse NGO-er, eller politiske strømninger som kan være kontroversielle.
Også de ideologisk styrte massemediene spiller en sentral rolle i slike saker. Med uthenging, stigmatisering og sverting av personene som blir «dømt». Alltid uten å nyansere og forklare alle sider av sakene. Noe som britiske medier viste til det fulle med sin dekning av saken mot komikeren «Count Dankula».
Metoden er effektiv. Folk lar seg skremme til taushet, i frykt for å bli rammet av politiet og rettsvesenet.
Folk lar seg også skremme, fordi de ikke har råd til frihet. Folk er redde for å miste jobb, familie og venner. Redde for å miste materielle goder. Redde for å havne på utsiden av samfunnet som følge av sine meninger og ytringer. Derfor velger folk å holde kjeft. Selv om de egentlig er aldri så sinte.
Advarslene vi overser
Gjennom flere tiår har forfattere og andre forsøkt å advare mot den negative utviklingen i Europa, og i vestlige land for øvrig.
Dystopiske fremtidsromaner som George Orwells Nineteen Eighty–Four fra 1949, er trolig blant de mest kjente advarslene. Det samme gjelder romanen The Turner Diaries av William Luther Pierce fra 1978. Advarsler som på mange måter har vist seg å være korrekte.
I romanen The Turner Diaries beskrives blant annet en dystopisk fremtid, hvor hvite mennesker ikke lenger har lov til å forsvare seg mot fremmedkulturell vold.
Les også: Hva kan romaner som The Turner Diaries fortelle oss i dag?
Fremstillingen i The Turner Diaries er på alle måter virkelighetstro forestilling, som flere ganger har kommet til live i virkeligheten. Blant annet med en sak fra Wien nå på nyttårsaften. Hvor en tysk kvinne brakk nesen på en fremmedkulturell overgriper som ville forgripe seg på henne. En sak som resulterte i at overgriperen gikk fri, mens den tyske kvinnen ble tiltalt for «rasisme».
En annen dystopisk advarsel som vi har oversett, er fra Nineteen Eighty-Four. Hvor begreper som «tankeforbrytelse» blir brukt for å rettferdiggjøre overtramp og straffeforfølgelser mot sivilbefolkningen. Noe som skjer i betydelig grad i land som Storbritannia og Tyskland i vår tid. Mennesker blir arrestert, tiltalt og «dømt» for å uttrykke meninger som ikke er i tråd med hva som er godkjent å mene.
Alle disse advarslene fra bøker og populærkultur, som vi gjerne har oversett, har på sin måte vært viktige.
Viktige for at vi skal kunne forstå en destruktiv og mørk utvikling. En utvikling som sakte men sikkert frarøver oss alt fra personlig frihet, til menings- og ytringsfrihet. En utvikling som kommer av hvordan kyniske og mørke krefter forsøker å drive aktiv subversjon av vestlige samfunn – samtidig som de beriker seg selv med posisjoner og materielle goder.
En utvikling som vi alle bør være kritiske til. I en eller annen form. I en eller annen grad. Fordi det til syvende og sist vil ramme oss alle. Om enn på ulike vis, og til ulik tid. Men det vil komme.
Hvem er neste?
Nå som Norge har begynt å straffeforfølge og «dømme» tankeforbrytere og dissidenter for blasfemi og politisk ukorrekthet, er det ingen grunn til å anta at det vil stoppe med et par eksempler.
Der vil nå i starten gjennomføres et par arrangerte skinnrettssaker for å sette presedens. Slik at det blir lettere å «dømme» flere etter samme målestokk.
Samtidig viser norske politikere og akademikere en sterk og påfallende vilje til å utvide bruken av straffeforfølgelser av annerledes tenkende. I tillegg til å ville utvide definisjonene av hva som skal være straffbart.
Hvem som er i målgruppen for slike forfølgelser er temmelig åpenbart. Nemlig alle som motsetter seg en kritisert og kontroversiell utvikling. Alle som bruker meningsfriheten til å mene feil ting. Alle som våger å bruke ytringsfriheten til å ytre feil ting.
Naturlig nok er det logisk å anta at problematiske nettsider som Resett og Document vil komme for tur en gang. Fordi de har omtalt sannheten om flere sentrale norske politikere, samt omtalt visse NGO-er på en lite fordelaktig måte. Slike ting kan ikke gå ustraffet hen i et samfunn hvor en kynisk maktelige ønsker å bane seg vei til kontroll, makt, penger og materielle goder.
Les også: Norske politikere og massemedier viser en fantastisk dobbeltmoral
Selv er jeg spent på hvor lang tid det vil ta før personer som Hans Rustad, Helge Lurås, Hege Storhaug og andre befinner seg i retten. Tiltalt for tankeforbrytelser og spredning av idéer som ikke er ønskelige eller godkjente.
Ingen kan føle seg trygge på at ikke korrumperte myndigheter vil gjøre som korrumperte myndigheter alltid gjør. Nemlig å undertrykke og marginalisere alt og alle som kan tenkes å stå i veien for en planlagt utvikling i samfunnet.
Spørsmålet er når det blir din tur.
