Trondheim er regnet for å være blant de største byene i Norge. Likevel er bartebyen på mange måter bare en stor bygd, med sine egne bygdeoriginaler.
Én av disse byoriginalene er Jonas Skybakmoen. Tidligere journalist i Adresseavisen, og nå journalist i Filter Nyheter.
Jonas er den som gladelig reiser til Sverige for å dekke politiske demonstrasjoner – utstyrt med vidvinkelobjektiv. På en fullformat-sensor. Når det attpåtil gjelder demonstrasjoner som man erfaringsmessig vet at gjerne medfører sammenstøt og bruduljer, viser dette hvor dedikert Jonas er.
Jeg mener vi som samfunn må lære oss å ta bedre vare på sånne som Jonas. De har nemlig mye verdifullt å bidra med til samfunnet de også.
Adresseavisens sosiale engasjement
Som journalist i Adresseavisen jobbet Jonas sammen med andre som er litt annerledes, som Kari Kristensen. Noe som helt klart vitner om at Adresseavisen er en inkluderende og sosialt bevisst bedrift. Adresseavisen er på sin side også veldig flinke til å publisere reklame for musikken som Jonas selger på strømmetjenester som Spotify og iTunes. Ingen skal kunne beskylde Adresseavisens medarbeidere for å ikke være kollegiale.
Adresseavisen er ikke bare inkluderende og sosialt bevisste. De er også en veldig positivt orientert avis, har jeg inntrykk av. De vet å unngå negative saker. Eksempelvis sexsalget i Vår Frue kirke. Eller hvordan ansatte i kommunen har aksjer i entreprenørselskapene som kommunen kjøper tjenester av. Sånt blir det jo som kjent bare negativitet av å rippe opp i.
I og med at enkelte medarbeidere i Adresseavisen attpåtil er gift med ansatte i Trondheim kommune, så skjønner jeg dem egentlig godt. Ingen grunn til å sage på greina som man selv sitter på. Penger vokser jo som kjent ikke på trær. Sydenferier og rokokkomøbler er ikke akkurat billig heller.
En byoriginal
I Trondheim er Jonas kjent for å være en fargerik figur. Å spille i band er en av hobbyene hans. Filmmusikken til den norske spillefilmen Mannen som elsket Yngve er den typen musikk som Jonas og vennene hans prøver å kopiere. Jeg mener de til en viss grad lykkes med det. Til tross for manglende tekniske ferdigheter på gitar, så gjør Jonas en gøyal figur på scenen. Trondheim kommunes aktive satsing på kultur og musikk blant barn og unge på tidlig 2000-tallet har virkelig banet vei.
Likevel har ikke ting alltid vært lett for Jonas. Blant annet har han fått oppleve hard medfart på nettsidene til en svensk organisasjon som kaller seg Den Nordiske Motstandsbevegelsen. Noe jeg mener er veldig lumpent gjort av disse svenskene. De må forstå at det er viktig å ta vare på originalene våre. At det ikke er riktig å drive mobbing og uthenging av mennesker, bare fordi de er litt fargerike. Motstandsbevegelsen er kort og godt ikke tilstrekkelig inkluderende og sosialt ansvarsbevisste her.
Jeg mener det å inkludere mennesker som Jonas og Kari er viktig. Vi må bli flinkere til å vise dem at vi bryr oss om dem. At vi verdsetter det de gjør på en ordentlig og anstendig måte. Det handler om å møte våre medmennesker med respekt.
