Lørdag kunne Dagbladet melde at det angivelig er nøyaktig 106 607 nedlastere i Norge, som laster ned filmer, TV-serier, spill, musikk og annet ulovlig. Tallene har Dagbladet skaffe til veie med å spore såkalte IP-adresser som laster ned torrents.
Les også: Sjekk hvor mange nettpirater vi fant der du bor (Dagbladet)
Problemet er bare at piratene ikke er like lette å spore som «vanlige» nettbrukere. Spesiell programvare som VPN-tjenester gjør at IP-adresser kan skjules eller veksles på, slik at den egentlige identiteten eller geografiske plasseringen til nedlasteren forblir skjult. Eksempelvis kan pirater som befinner seg i Tokyo eller Brasil fremstå som om de er i Norge, bare med å bruke VPN. På samme måte kan norske nettpirater fremstå som om de befinner seg hvor som helst i verden.
Umulig å vite
Blant de mest brukte VPN-tjenestene er det vanlig å ta seg betalt for tjenester i Bitcoin eller annen kryptovaluta. Slik kan tjenestene kjøpes anonymt, og ikke engang VPN-tilbyderne selv vet hvem som er deres egne kunder. Dersom kundene bruker dobbel VPN, er det umulig å vite hvor nedlasterne av torrentfiler befinner seg på kloden.
Dagbladet kan med andre ord ikke vite hvor mange virkelige nedlastere som befinner seg i Norge. Selv om enkel programvare kan gi et estimat på hvor mange IP-adresser som tilsynelatende befinner seg i Norge.
Med andre ord har ikke Dagbladet virkelig avslørt hvor mange nedlastere og nettpirater som faktisk befinner seg i Norge. Bare et anslagsvis tall på hvor mange nedlastere som utgir seg for å være her.
Hele saken til Dagbladet om norske nettpirater er derfor verdiløs. Bare tull og tøys fra ende til annen. På alle måter amatørmessig.
Min kontakt med Dagbladet
I et forsøk på å forklare Dagbladets «journalister» at ingen egentlig kan finne et sikkert tall på hvor mange nettpirater som befinner seg i Norge, sendte jeg dem en e-post. Naturligvis ønsker jeg å kommunisere kryptert med dem, så jeg spør innledningsvis etter en PGP-nøkkel.
Ikke overraskende får jeg intet svar.*
Jeg frykter at Dagbladets medarbeidere kanskje tror at PGP er en miljøgift eller noe.
Mulig frykter de at saken deres er gjennomskuet. Kanskje ønsker de ikke å vite at saken er gjennomskuet. Kanskje gir de bare faen og hever lønn for å gjøre en elendig jobb. Mest sannsynlig er det nok en blanding av disse mulighetene.
Meget trolig vil Dagbladet melde sin egen sak om nettpiratene til SKUP. Mens et samlet norsk IT-miljø facepalmer og rister på hodet. Ikke umulig vil Dagbladet også få en pris for tøyset sitt. Selv om saken er helt håpløst utformet, og basert på tall som er teknisk umulig å fremskaffe.
Hadde Dagbladet derimot tatt forbehold om at saken deres er basert utlukkende på nettpirater som ikke bruker VPN, eller nettpirater som tilsynelatende er i Norge, ville saken åpenbart stilt seg noe annerledes. Men slik saken er nå burde saken aldri vært publisert.
Falske nyheter er og blir et problem. Publikasjoner som Dagbladet står for enorme mengder av den type ting. Både bevisst og ubevisst.
*Oppdatert 29. juli 14.25
Dagbladet har søndag besvart min henvendelse:
[perfectpullquote align=»full» bordertop=»false» cite=»» link=»» color=»» class=»» size=»»]Hei,
Takk for mail! Tar gjerne imot innspill og tips i saken.
Til opplysning: Nei, Dagbladets journalister tror ikke PGP er en miljøgift.
Til opplysning 2: Vi har tatt hensyn til VPN i vår kartlegging, og fjernet de opplagte og mistenkte. De er ikke del av de presenterte funnene.
Audun[/perfectpullquote]
Et svar som ikke akkurat er oppklarende i saken. Ganske enkelt fordi Dagbladet ikke kan vite hvem som er klientene/kundene til VPN-tjenestene, eller hvor disse befinner seg på kloden. Men også fordi Dagbladet ikke tar høyde for at piratvirksomhet ikke utelukkende foregår med nedlasting av torrents. Eksempelvis foregår piratvirksomhet via sneakernet, peer-to-peer og Dropbox-lignende løsninger som Mega.nz.
I sin nåværende form tar ikke Dagbladets artikkel høyde for dette. Ikke tar artikkelen høyde for at tallene Dagbladet har greid å fremskaffe i beste fall er løse estimater heller.
Ergo er saken til Dagbladet fortsatt ubrukelig.
