For en måned siden skrev avisa Nya Tider om den 17 år gamle Mohammed, som ble dømt for å ha voldtatt ei svensk jente på en av Frelsesarmeens sommerleirer. Mohammed ble i tillegg dømt for å ha voldtatt en 13 år gammel svensk jente, bare noen måneder før voldtekten på sommerleiren.
Da jenta og andre barn fortalte personalet hva som har skjedd, valgte de å holde det skjult. Personalet kontaktet verken politiet eller fortalte til noen andre om hva som har skjedd. I stedet ville en mannlig leirleder at voldtektsofferet skulle fortelle de seksuelle detaljene om voldtekten til ham.
Nya Tider har nå gransket Frelsesarmeens arrangementer og hvordan den kristne organisasjonen, i sin iver etter å skape en kontaktflate med muslimer, har gått med på muslimske særkrav. Flere ganger har Frelsesarmeen arrangert separate tilstelninger for muslimske kvinner. Dette har vært for å få muslimske menn til å sende sine døtre på aktiviteter samtidig som de bevarer familiens ære. Samtidig har de ønsket deres muslimske sønner velkommen på leire for å ha det hyggelig med kristne jenter.
Inviterte barnevoldtektsmann
Nya Tider avslørte allerede i slutten av november at Mohammad ble invitert til den kristne leiren med nykonfirmerte svenske jenter, til tross for at de ansvarlige kjente til at han var under etterforskning for voldtekt av en 13 år gammel jente.
I politiavhør etter overgrepet har ansvarlige i Frelsesarmeen fortalt at de tenkte at Mohammed ville ha godt av å være med på leiren. De hadde derimot ikke noen tanker om hvordan de andre leirdeltakerne skulle ha det med en barnevoldtektsforbryter til stede eller hvordan det kunne påvirke sikkerheten til de svenske jentene på leiren.
Flere av Frelsesarmeens leirledere er fortsatt venner med Mohammed på Facebook.
Etterforskningen
Det skapte sterke reaksjoner etter at dommen falt i saken og det kom fram at personalet hadde forsøkt å beskytte voldtektsforbryteren. Da jenta og andre barn fortalte personalet hva som hadde skjedd, kontaktet de verken politi eller andre voksne utenfor leiren. I stedet ville en mannlig leirleder at voldtektsofferet skulle fortelle ham de seksuelle detaljene i saken.
Etter at leirledelsen hadde diskutert saken kom de tilbake til jenta og beklaget hva som hadde skjedd, men la til at de kviet seg for å sende Mohammed hjem. Først etter at jenta lykkes å kontakte sin mor via mobilen fikk politiet beskjed om at det hadde skjedd en voldtekt.
Selv under etterforskningen er det en påfallende forskjell mellom hvordan personalet beskriver Mohammed og hvordan barna på leiren beskriver ham. Barna fortalte etterforskerne hvor opprørt den voldtatte jenta hadde vært. De hadde hørt henne skrike at Mohammed skulle stoppe. De fortalte at Mohammed var påtrengende, at han skrøt om sine prikker på rullebladet og at jentene unnvek han.
Personalet gir derimot et annet bilde. En av lederne forteller om hvordan Mohammed liker å klemme, og at han lyser opp når han får være sammen med svenske jenter. Ingen i personalet avslører noe som styrker jentas forklaring, annet enn observasjoner om at Mohammed og jenta «tullet sammen».
Det ble også tydelig for politiets etterforskere at det var Mohammeds følelser som var viktig for personalet i Frelsesarmeen. De måtte blant annet be personalet slutte å ringe Mohammeds foreldre for å spørre om hvordan han hadde det, samt å avsløre hva som hadde kommet fram i etterforskningen. Det gjorde det nemlig lettere for Mohammed å tilpasse sin forklaring og lure unna bevis.
Politiet trengte derimot ikke å stoppe personalet fra å gi opplysninger om etterforskningen til den voldtatte jenta eller hennes familie. Offeret eller hennes foreldre hadde Frelsesarmeen knapt brydd seg om å kontakte.
Svenske jenter og innvandrergutter
Nye Tiders granskning av Frelsesarmeens leirvirksomhet avslører at mange av de som gjerne vil delta på de kristne leirene, likevel har en forakt for kristne mennesker. Men det er en forakt som Frelsesarmeen både aksepterer og tilpasser seg.
I sitt forsøk på å inkludere muslimer har Frelsesarmeen innordnet sin virksomhet, ikke bare til muslimske seder, men også til en tilnærming som minner mer om okkupasjon enn gjensidig utveksling. På bildene fra Frelsesarmeens leire er det få svenske gutter og ingen utenlandske jenter.
I hovedsak er det yngre blonde jenter og eldre mørkhudede gutter som illustrerer virksomheten.
Resten av artikkelen krever kan du lese på Nya Tider (Krever innlogging)
