Den anonyme feministen, som kun er kjent som «Lana», oppdaget at hun var gravid våren 2012 og var da ikke helt sikker på hvem faren til barnet var. I sin fortelling beskriver hun at det å være gravid som en «diagnose» og så frem til det hele i begynnelsen, det å være en enslig mor og kjente at hun var klar for det.
Hun forteller i sin historie at hun var klar for å få en jente og at hun var overbevist om at hun ville få det. Hennes barn skulle ha en vagina, men barnet hennes skulle selv få velge hva slags kjønn det skulle ha. Derfor hadde hun allerede begynt å kjøpe «kjønnsnøytrale» klær, sånn at barnet ikke skulle bli påvirket av ytre påvirkninger. Men det hele ble et mareritt for kvinnen.
– Når jeg fikk bekreftet diagnosen ca. en måned inn i graviditeten så bestemte jeg meg for at jeg VAR klar for å ha dette barnet, skriver Lana. Når hun en tid senere gjorde en ultralyd-undersøkelse ble hun spurt om hun ville vite barnets kjønn.
– Den maskinen er en ultralyd, ikke en krystallkule, du kan ikke fortelle barnets kjønn for meg selv om du forsøker, tenkte hun men svarte legen allikevel at hun gjerne ville vite hva slags kjønn barnet hadde.
Men beskjeden som Lana fikk, om at det var en gutt, kom som et sjokk på henne. Hun tenkte tilbake på en tidligere hendelse på flyet når en mann kaldte henne en «tispe» etter at han hadde fått vite at hun var på vei for å delta i Occupy Wallstreet-okkupasjonen i San Francisco.
Lana skriver at hun følte seg både verbalt og følelsmessig voldtatt.
– Min kropp hadde sviktet meg på en ennå verre måte enn den kvinnehatende idioten på flyet noen måneder tidligere», skriver feministen i innlegget sitt og fortsetter:
– Mitt hjem ble mitt fengsel og mitt foster min fangevokter under de neste 48 timene. Sorg og ukontrollert gråt, med en psykisk påkjenning som bare kan oppleves av de som har fått sine liv ødelagt av krig. Jeg var en flyktning og mitt hjem var en flyktningleir, en fremmed plass som bare beskyttet meg.
Lana bestemte seg for å ta abort fordi hun ikke ville «føde ennå et monster til verden» – en beslutning som har vekket avsky blant fremfor alt kvinner på sosiale medier de siste dagene. Også aviser som Metro, Dailycaller og Huffington Post har skrevet om feministen og hennes historie.
– Jeg gikk inn for å ta abort, selv om det var ganske sent i svangerskapet. Jeg var klar over at det var noen risikoer i forbindelse med dette, men det gikk uten problemer. Min kropps uønskede liv var ikke mer, jeg var fri…jeg følte meg sterk.
– Jeg hadde gjort noe positivt, noe som faktisk vil utgjøre en forskjell, noe godt, selv om som jeg skulle finne ut, mange ikke ville være enig med meg i.
Hun forteller videre at de intense reaksjonene hun har mottatt har gitt henne styrke og mot til å «hjelpe å forme tankene til unge kvinner idag».
– Som en moderne feminist, så må du kunne lære å ta imot hat og motstand, og huske at det ikke alltid er personen som sier disse hatefulle tingene, men deres feiljusterte, sosialt kunnskapsløse oppvekst som snakker gjennom munnen deres eller på tastaturet. Det er mennesker der ute som faktisk ønsker å se at moderne feminisme blir borte, som vil gjøre alt de kan for å komme med anti-feministiske uttalelser, noen vil også gå fysisk til verks.
På slutten av sin historie skiver Lana følgende:
– Jeg står bak min avgjørelse om å abortere babyen min fordi det var en gutt. Jeg hater ikke menn, men jeg hater patriarkiet, hva menn, og noen kvinner har blitt. Jeg ønsket ikke dette for mitt avkom. Sjansene var større for at dette ville skje hvis jeg fødte en gutt og det var uakseptabelt. Skulle forbannelsen komme tilbake og jeg skulle bli gravid med et guttebarn, så ville jeg gjøre det samme igjen.
Lana skal ha fått massiv respons etter at historien kom ut. En kvinne spør seg i en kommentar på Facebook hvorfor feminister, som hater menn så mye, har sex med menn og blir gravide, mens andre kaller Lana for «Morder» og «Feminazist». En kvinne har skrevet en litt interessant kommentar som har fått mange «likes»:
– Jeg håper at hennes datter blir tradisjonelt kristen og føder fem friske gutter som elsker å fiske og jakte.
Etter alle de sterke reaksjonene, så skal Lana ha skrevet et blogginnlegg for å forsvare hennes valg og feministiske posisjon, hvor hun hevder at hun har mottatt drapstrusler som følge av hennes første innlegg:
– Jeg finner det vanskelig å hate noen, deres feil er ikke deres egne, men heller et produkt av omgivelsene og de sosiale relasjonene de har blitt eksponert ovenfor. Jeg ber dere, for deres egen skyld, ta en titt på dere selv og bestem i dette øyeblikket om dere vil leve resten av livet deres sinte på internett, eller om dere ønsker å kjempe for en kvinnes rett til å gjøre hva hun vil med sin kropp.
