Det er ikke det første islamske partiet i Europa. Det begynner å dukke opp islamistiske partier i mange europeiske land, for eksempel i Nederland, Østerrike, Belgia og Frankrike, skriver den amerikanske tenketanken Gatestone Institute.
I Nederland grunnla to tyrkiske nederlendere, tidligere medlemmer av det sosialistiske partiet, et nytt parti, Denk, bare seks måneder før det nederlandske parlamentsvalget. Til tross for den korte fristen klarte de å få en tredjedel av de muslimske stemmene og tre seter i parlamentet. Partiet har heller ikke skjult sin tilknytning til Tyrkia: Kritikk av Tyrkia er tabu. Partiet nekter å kalle det tyrkiske massemordet av armenerne under første verdenskrig et folkemord. Det stilte med et program mot integrering av innvandrere i det nederlandske samfunnet (i stedet snakket de om «gjensidig samtykke», en eufemisme for etablering av muslimske parallelle samfunn) og dannelsen av et «rasist-politi,» som skal registrere «overtredere» og ekskludere disse fra å få jobber i offentlig sektor.
I Østerrike grunnla tyrkiske muslimer også et nytt parti, New Movement for the Future, NBZ, i januar 2017. Ifølge grunnleggeren, Adnan Dincer, er NBZ verken et islamsk eller et tyrkisk parti, til tross for at det hovedsakelig består av tyrkiske muslimer. Flere av partiets innlegg på Facebook er skrevet kun på tyrkisk. Dincer har ikke gjort noe for å skjule at hans parti støtter Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.
I Belgia forbereder flere islamske partier seg til kommende valg. Dyab Abu Jahjah, som tilsynelatende står bak et av disse partiene, selv om det ennå ikke har sendt inn et formelt program, har sagt at han ønsker å «være en del av en egalitær, radikal renessanse som vil erobre Brussel, Belgia, Europa og hele verden med en ny politikk.
Jahjah er en libanesisk innvandrer som dukket opp på den europeiske scenen da han grunnla en arabisk-europeisk organisasjon i Brussel i 2001. Organisasjonen eksisterer ikke i dag, men det var en pan-europeisk politisk gruppe med sikte på å skape et sharia-basert «demokrati». I 2001, etter terrorangrepene 11. september, sa Jahjah at han og mange muslimer hadde opplevd en «søt hevn». I 2004 sa Jahjah at han støttet drap på utenlandske tropper i Irak. «Jeg ser alle amerikanske, britiske eller nederlandske soldaters død som en seier.» Han har også motsatt seg assimileringen av muslimer, som han beskriver som «kulturelle voldtekt».
Jahjah har generelt vært ansett for å være en støttespiller for terroristorganisasjonen Hizbollah og selv om han har beskrevet seg som en «politisk venn» av Jeremy Corbyn, har likevel blitt nektet innreise til Storbritannia, skriver Gatestone Institute. I Belgia anses han imidlertid for å være en respektabel aktivist, leder av en gruppe som heter Movement X og har tidligere hatt sin egen ukentlige blogg i den belgiske avisen De Standaard. Det belgiske politiske bladet Knack har kalt Jahjah for landets fjerde mest innflytelsesrike person. I januar 2017 avbrøt avisen De Standard sitt samarbeid med Jahjah etter at han hadde støttet et terrorangrep i Jerusalem.
Jahjah vil trolig få sterk konkurranse fra partiet «I.S.L.A.M», som ble grunnlagt i 2012 og arbeider med å gjennomføre islamsk lov, sharia, i Belgia. Dette partiet har allerede grener i tre distrikter i Brussel: Anderlecht, Molenbeek og Liège. Partiet ønsker å «transformere religion i praksis». Ett medlem forklarte at «det er ingen tilfeldighet at vi startet i Brussel. Her bor mange muslimer som ikke har rett til å uttrykke sin identitet. Dette er grunnen til at de er frustrert. Det kan føre til radikalisering «.
I Brussel er 25% av befolkningen muslimer, noe som gir et stort potensiale for islamske partier.
I Frankrike forbereder flere islamske partier seg på kommende valg. Et parti er PEJ, grunnlagt i 2015 av fransk-tyrkiske muslimer og angivelig forbundet med Recep Tayyip Erdogans AKP. Som journalisten Yves Mamou nylig fortalte: PEJ har allerede godkjent 68 kandidater og ønsker å avskaffe skillet mellom kirke og stat, gjøre hijab obligatorisk for skolejenter i offentlige skoler, pålegge halal-mat i skolen og bekjempe «islamofobi».