Under følger en norsk oversettelse av et innlegg på Generasjon Identitet (dansk: Generation Identitær) sin nettside).
Den siste uken har 30 aktivister fra 4 europeiske land vært i Ungarn for å organisere bistand til de mange ukrainerne som for tiden er på flukt fra krigen som plutselig og hardt har rammet deres hjemland. Som dansker og europeere finner vi det helt nødvendig at vi viser solidaritet med andre europeiske folk når tragedien rammer. Derfor laget vi forrige uke en hurtig innsamling, og dro til Ungarn for å hjelpe. Vi takker alle som har donert til oss. Her kan du lese om hvordan det gikk og våre inntrykk fra turen.
Du kan fremdeles bidra med en donasjon til:
IBAN :DK1830000012892322
SWIFT: DABADKKK
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Europeere hjelper europeere
I Europa er vi alle knyttet til hverandre. Vi har mye felles når det gjelder kultur, historie og arv. I tusenvis av år har vi både kjempet mot hverandre og inngått allianser. Vårt forhold er på godt og ondt, men koblingen er tydelig. Når vi ser flyktningstrømmen fra Ukraina, vet vi alle at dette er noe helt annet enn når opportunister reiser langt vekk fra sine egne nærområder, for å søke et bedre liv i vår del av verden. Dette er mennesker som oss. Trangen som mange dansker har til å hjelpe kommer fra hjertet. Vi vet instinktivt at selv om det er forskjell på ukrainere og dansker, er de mennesker som oss. De er europeiske.
Fellesskapet vi har med andre europeere forplikter. Den forpliktelsen føler vi sterkt i Generation Identitær. Derfor gjorde vi raskt en innsamling slik at vi kunne reise og hjelpe til i Ungarn, hvor lokale identitære aktivister fortalte om de kaotiske forholdene man for tiden kan oppleve i landet. Like etter ble det også organisert bistand fra Frankrike og Tyskland, som også sendte aktivister til Ungarn, hvor hundretusener i skrivende stund har krysset grensen fra Ukraina.
I Generation Identitær mener vi at det er svært viktig å gi hjelp så nært hjemmet som mulig. Derfor satte vi raskt i gang, for å bøte på situasjonen der nede, med de midlene vi hadde. Her kan du lese om turen vår.
Avreise
Som aktivister er vi vant til å måtte ta raske beslutninger og tilpasse oss uforutsette omstendigheter. Hadde vi ikke hatt den erfaringen med oss i bagasjen, hadde vi ikke kunnet hjelpe så raskt og konkret som vi heldigvis kunne. Med ungarske aktivister tilstede på hotspotene, hadde vi konstant fingeren på pulsen, og var i stand til å reagere raskt. Oppdateringene fra Røde Kors og myndighetene, om hva slags hjelp og hvilke produkter som trengtes, kom med mange timers, om ikke til og med dagers mellomrom. På gatene og i mottakene endret situasjonen seg imidlertid time for time. I tillegg til oss selv deltok aktivister fra Tyskland, Frankrike og Ungarn, så vi var godt rustet for de travle dagene som lå foran oss.
Ved avreise fra Danmark onsdag kveld var det lagt en konkret plan, både for kost og losji, og for hvilken innsats de 30 identitære aktivistene skulle gjøre. Allerede før ankomst var planen endret. Tilstrømningen av flyktninger har ikke bare påvirket de polske, slovakiske, rumenske og ungarske grensene. Helt til hovedstaden opplever de et stort arbeid med flyktninger i disse timene. Opprinnelig hadde planen vært å reise til grenseområdene til Romania og Slovakia, men ved ankomst til Ungarn ble vårt fokusområde endret til Budapest, som begynte å ta imot flere tusen flyktninger i timen.
En by som ennå ikke har kommet seg på bena pga av korona-pandemien, ble plutselig konfrontert med titusenvis av flyktninger. Med ukuelige forhandlingsevner klarte en av våre aktivister å skaffe en stor varebil på kort varsel, og likeledes ordnet våre franske venner en varebil. Vi fikk meldinger om økende behov for produkter til spedbarn og mødre, og etablerte på kort varsel logistikk mellom varehus, Røde Kors’ sentraldepot og Sentralstasjon. Hit kommer flyktninger med tog og buss, og dette er nettopp grunnlaget til en kontrasterende skildring av den siste flyktningstrømmen vi har opplevd.
Stor kontrast til 2015
Store mengder flyktninger kommer stadig til Budapest med offentlig transport. Alt går knirkefritt, til tross for omstendighetene, og til tross for den store mengden mennesker som ankom, var alle områder og fasiliteter rene og ryddige. Det store flertallet av alle flyktninger er kvinner, barn og eldre. Noen få ganger blir en ung mann sett, og som oftest følger han store familier, eller støtter eldre og syke. Mennene har blitt igjen i Ukraina for å kjempe mot en militær overmakt.
I 2015 var alt motsatt. Vi gikk ikke en dag uten overskrifter om hvordan de mange unge mennene som kom uten familiene sine hadde tilgriset togene som kjørte dem gratis inn i landet, og hvordan mottakene ble oversvømmet med søppel. En sterk og talende kontrast. Kvinner og barn hvis fedre og ektemenn sliter i Ukraina, i motsetning til unge menn fra fjerne land som har forlatt familiene sine hjemme.
Det europeiske samholdet som preger vår kulturkrets var å merke overalt. Det var varme og samarbeidsvilje, og stor takknemlighet for vår pan-europeiske innsats. Ved håndtering av store mengder mat- og hygieneprodukter samarbeidet vi med to erfarne menn fra Røde Kors, og fotograferte med et stort smil bilene våre, med mange lands nummerskilt. Men hjertevarme, ord og flid har sine begrensninger. Blant alt det oppløftende som kan sies om europeisk enhet, ligger en kjerne av dyp ulykkelighet og tragedie. På Train Station Square i Budapest, ved et spesialdesignet transittområde, sto vi ansikt til ansikt med en kvinne i midten av 30-årene, med et barn på rundt 5 år på fanget. Hun gråt og gråten ble dypere og høyere. En lokal hjelper ankom, men kvinnen snakket ikke engelsk. Etter en litt mislykket kommunikasjon utbrøt kvinnen i høye rop «min mann …»
Europeisk enhet
En stor krig med mange sivile tap har rammet Europas hjerte, og vi vet enda ikke hvordan den vil ende. Alt tyder på at dette bare er begynnelsen og at det vil bli mye verre. I denne vanskelige situasjonen er det varmt å se hvordan europeere hjelper hverandre. Vi, og de andre identitære aktivistene fra totalt fire europeiske land, klarte å gi en skikkelig runde med nødhjelp til organisasjonene på bakken. Vi er takknemlige for støtten vi har fått til dette oppdraget. Europa er i en situasjon vi ikke har vært i på lenge, og her er det viktig at vi husker hvor mye vi egentlig har til felles.
