I disse dager frykter tusenvis av norske bedriftseiere og ansatte for sin fremtid med Koronavirusets inntog i vårt samfunn. Tusenvis er syke. Flere titalls har dødd. Vi opplever nå en hverdag de fleste av oss ikke hadde trodd kunne finne sted. Samfunnet er stengt ned. Det er tomt på konto. Hvordan skal vi overleve til neste måned. Ja, neste uke?
Vi er avhengige av medisiner og utstyr fra utlandet. Vi har avviklet mye av kjernevirksomeheten til vår nasjon i de siste tiårene. Import har blitt nødvendig for å få Norge til å går rundt. EU, internasjonale avtaler og business skulle gi oss trygghet. Men så kom et lite virus fra Kina og blåste ned hele korthuset.
Når krybben er tom bites hestene. Og da oppdager man hvem man kan stole på og hvem som har levd av felleskassa uten å bidra til vår felles velferd og fremtid. Og nylig kom en av de sistnevnte frem i media.
En av de hvite ridderne med sugerør ned i statskassa vår, generalsekretær i Flyktninghjelpen – og mangemillionær – Jan Egeland. Arbeiderpartipolitiker. Og han har svaret på folks redsel, usikkerhet og helseproblemer her i Norge.
Mer internasjonal solidaritet med mennesker i Afrika og Sør-Amerika. Han kaller det å ta vare på oss selv for «irrasjonell nasjonalistisk politikk».
For det finnes alltid noen som har det verre. Og det er millioner av dem. Titalls millioner. Hundrevis av millioner. Og med den kunnskapen så skal vi overse våre egne prøvelser, problemer og utfordringer. Og hjelpe de som har det enda verre. Og hvordan gjør vi det?
Jo, ved å gi Egeland penger. Han tjener godt over en million kroner i året gjennom sin stilling i Flyktinghjelpen. Og har 5 millioner i formue. Hvordan skal han kunne overleve hvis nordmenn plutselig begynner å ta vare på seg og sine egne i krisetider? Hvis verden nullstilles etter en krise?
Hvordan skal han og de andre bistandsmillionærene ha råd til å leie lokaler på dyre adresser, fly jorden rundt med sin pengesekk og bo på flotte hoteller? Spise på flotte restauranter? Leve som Jesus for de svake, der de kaster seg foran hans føtter, i det han kommer ned flytrappen med sine mirakler? (Les: Penger fra norske borgere). Og finansiere korrupsjon og våpen. Bistand har blitt en milliardbusiness. Flyktninghjelpen har en årlig inntekt på over 3 milliarder kroner. Og de gir ikke opp pengene og makten sin uten kamp.
Kanskje det er på tide for verdenssamfunnet å trekke i snora. Stabilisere nasjoner. Stoppe flyktningsituasjonen og la folk leve i sine egne samfunn. Hjelpe dem der de faktisk kommer fra. Det er ikke umulig med tanke på den makten EU, USA, Russland og Kina har. Men vi har en mistanke om at noen ønsker ustabiliteten, flyktningstrømmene og kaoset der ute. Masseinnvandringen. Krisene. Det er nesten så noen lever av det. Tjener seg rike på det.
Jan Egeland er et tannhjul i globalistenes store maskin.
Når mangemillionærer og godhetsposører får adgang til norsk presse med helsides kronikker og bønn om hjelp, så bør enhver forstå at dette er svindel på høyeste nivå. Disse flyktningorganisasjonen er rike som enkelte nasjoner. De har milliarder på bok. Tusenvis av ansatte. Enorme lagre med forsyninger, mat og medisiner. Men de holder på det. Det er et kort i det store spillet deres.
De frykter nasjonalstaten og avviklingen av globalistenes store drømmer om en verden uten grenser. Vi har sett hvordan EU har raknet fullstendig etter Coronakrisen og ligger der som en seilbåt uten vind midt på havet. Det er nasjonalstatene som har tatt ansvaret. Stengt grensene. Hjulpet sine innbyggere. Gravd i skattekista. Strammet inn. EU er avslørt som en impotent, maktesløs og grådig aktør når det virkelig gjelder.
Egeland er en dinosaur fra en tid der regnbuen og den økonomiske veksten skulle vare til evig tid. En verden der ord som solidaritet i dag har mistet sin mening. Europeiske nasjoner stopper transporter med livsviktige varer til sine naboland. Land som Venezuela, Colombia, Bangladesh, Libanon og Nigeria er nasjoner med evigvarende konflikter og sult. Krig. Vi har tømt hundrevis av milliarder av skattekroner inn i u-hjelpen. Uten at det har vist til noe resultat.
Nå har krisen kommet til vår dør. Hvem trenger mest medisinsk hjelp? En bestemor i Syria eller en på Ullevål? For millionæren og Arbeiderpartipolitikeren Jan Egeland er svaret klart.
