fbpx

En ny tid, i et nytt Europa

Do not go gentle into that good night,
Old age should burn and rave at close of day;
Rage, rage against the dying of the light.

Though wise men at their end know dark is right,
Because their words had forked no lightning they
Do not go gentle into that good night.

Good men, the last wave by, crying how bright
Their frail deeds might have danced in a green bay,
Rage, rage against the dying of the light.

Wild men who caught and sang the sun in flight,
And learn, too late, they grieved it on its way,
Do not go gentle into that good night.

Grave men, near death, who see with blinding sight
Blind eyes could blaze like meteors and be gay,
Rage, rage against the dying of the light.

And you, my father, there on the sad height,
Curse, bless, me now with your fierce tears, I pray.
Do not go gentle into that good night.
Rage, rage against the dying of the light.

– Dylan Thomas, 1947.

Europa er i forandring. Et mørke har kommet over kontinentet. Over alle europeiske land. Over alle europeiske folk.

I skyggene av dette mørket følger urett, drap, overgrep, korrupsjon, vold og løgn.

Enhver fakkel som lyser opp i dette mørket vil bli slukket. Enhver som bærer en lykt vil bli straffet.

For i dette mørket finner ondskapen sin makt. I dette mørket kan ondskapen få fritt spillerom til å forfølge, lyve og tyrannisere.

Mange tror at dette mørket har kommet utenfra. At det har kommet sigende inn fra nord, øst, sør eller vest.

Sannheten er at mørket har kommet innenfra.

Europas femtekolonne

I løpet av en periode på over 40 år, gjorde britiske myndigheter ingenting med de såkalte grooming-skandalene i Storbritannia.

Ifølge en gjennomgang av grooming-sakene i den britiske byen Telford, gjennomført av den britiske avisen The Daily Mirror i mars 2018, var britiske myndigheter godt informerte om hva som foregikk. Likevel valgte myndighetene å ikke handle.

Daily Mirror skriver følgende i en artikkel hvor de presenterer sine funn:

The Mirror’s 18-month investigation reveals abuse on unprecedented levels. We found:

• Social workers knew of abuse in the 1990s but police took a decade to launch a probe

• Council staff viewed abused and trafficked children as “prostitutes” instead of victims, according to previously unseen files

• Authorities failed to keep details of abusers from Asian communities for fear of “racism”

• Police failed to investigate one recent case five times until an MP intervened

• One victim said cops tried to stop her finding out why her abusers had not been prosecuted because they feared she would talk to us

Daily Mirror har med andre ord avdekket følgende:

Sosialarbeidere visste om sakene.

Barna som ble misbrukt bevisst ble ført opp i statistikken over «prostituerte».

Myndighetene ville ikke gripe inn mot overgriperne i frykt for «rasisme».

Politiet henla en nylig sak hele fem ganger, før en politiker grep inn.

Ett av ofrene opplevde at politiet prøvde å stoppe henne fra å finne ut hvorfor overgriperne hennes ikke ble tiltalt, fordi politiet fryktet at hun ville snakke med pressen.

De som systematisk har sviktet disse barna, som ble utsatt for overgrep i Storbritannia, utgjør Europas femtekolonne. De er ondskapen som finner sin makt i dette mørket som har kommet over Europa.

Samtidig med at overgrepene har funnet sted, har myndighetspersoner, dommere, politiledere og sosialarbeidere i Storbritannia levd glade dager i middelklassen. Med fine og trygge hjem. Høye lønninger. Fine biler. Fritidsboliger. Båter. Merkeklær.

«Urett er brødet de spiser, vold er vinen de drikker.»

– Ordspråkene 4,17

Vanlige mennesker som har protestert mot overgrepene, løgnene og ondskapen blitt systematisk forfulgt, fengslet og mishandlet av de samme femtekolonnistene blant oss.

Å kaste lys over de mørke skyggene, hvor uretten finner sted, har blitt forbudt.

Britiske Tommy Robinson. FOTO: Ukjent.

Britiske Tommy Robinson. FOTO: Ukjent.

Lysbærernes fakler har blitt slukket. Deres lykter blir forsøkt knust.

I dette mørket over Europa har ondskapen fått fritt spillerom. Den har fått utøve sin makt i skyggene av det samfunnet som vi lever i. Den har fått fritt leide til å gå midt blant oss.

Hvem er femtekolonnen?

I Storbritannia blir vanlige mennesker som protesterer arrestert, dømt og fengslet for sine forbrytelser mot dette mørket.

I land som Tyskland foregår det massearrestasjoner av tankeforbrytere.

I land som Sverige blir kunstnere fengslet for å lage samtidskritisk kunst.

Alt dette skjer samtidig med at femtekolonnen selv forsvarer ytringsfrihet når kunst- og kulturproduksjoner støtter mørkets fremvekst.

Kort forklart består femtekolonnen i Europa av NGO-ledere, politikere, journalister, professorer, redaktører, aktivister, offentlig ansatte, forfattere, forskere og såkalte snakkende hoder i den europeiske offentligheten.

For å nevne noe.

Jeg vil tro de fleste som leser dette vil skjønne hva og hvem jeg sikter til. Aktørene som jeg nevner ovenfor utgjør den kveilende kroppen til den giftslangen som skygger for solen i Europa, og i andre vestlige land.

Selve hodet på denne giftslangen er noe langt mer definerbart og konkret. Det er det kapitalistiske systemet. Et system drevet frem av profittjag og politisk korrekthet. Et system hvis livskraft er menneskers hang til materialisme og forfengelighet.

Enklere forklart: Hvem takker vel nei til å eksempelvis kunne være en suksessrik politiker eller offentlig ansatt, med et pent hus og en fin bil?

Alt som kreves er lydighet og lojalitet til giftslangen.

De færreste vanlige mennesker vil nok takke nei til noe sånt. Tross alt blir de belønnet med penger, materielle goder og prestisje.

Et passivt folk

Så lenge folk flest har det akkurat godt nok til å ikke reagere med voldelige opptøyer, eller på annen måte bli vanskelige, vil ondskapen blant oss ha tilnærmet fritt spillerom.

Folk flest står opp om morgenen, drar på jobb, og kommer hjem på ettermiddagen. Hvor de setter seg ned foran TV-en for å se på underholdningen.

Kanskje nærer de bekymringer for den utviklingen som de observerer rundt seg. Kanskje ergrer de seg over hva de ser. Systematiske overgrep mot europeiske barn er tross alt alvorlige og dramatiske hendelser. En reaksjon på slike ting er svært naturlig.

Kanskje velger de å holde bekymringene sine for seg selv. I frykt for å miste jobben som de er så avhengige av. I frykt for å miste venner. Eller i verste fall å miste kontakten med familien og sine nærmeste.

Trolig holder de også klokelig kjeft. I det minste kan det være klokelig på én måte.

Og slik går hverdagen deres. En hverdag hvor de lever fra lønningspose til lønningspose, mens elitene i samfunnet har grafset til seg alle tenkelige goder og frynsegoder.

Kanskje velger de å lukke øynene og ørene helt. For slik å sirkle litt rundt og rundt sluket, en liten stund til. Mens de håper at problemene skal gå over av seg selv. Mens de håper at noen skal gjøre noe.

Men hvem denne noen er, eller hva dette noe skal være, har de kanskje ingen klar formening om.

De bare lever sine liv i en passiv tilstand. Uten å protestere mot ondskapen, som går midt blant dem – og som lyser mot dem der de sitter i TV-stolen hjemme.

TV-en og avisene forteller dem at dersom de skulle finne på å protestere, så vil de bli straffet for det. Hardt straffet.

Lydighet er ikke bare det beste alternativet. Det er det eneste alternativet. All motstand, alle protester, vil være forgjeves.

Den subhumane ondskapen

I de fleste mennesker finnes det et moralsk kompass. Et kompass som leder oss gjennom livet, på en måte som gjør at vi vil søke å gjøre det som er rett og riktig.

Men noen mangler dette kompasset. De lar seg i stedet lede av grådighet, ærgjerrighet, selvhevdelse og maktsyke. Egenskaper som kan sies å være under akseptabelt nivå for den menneskelige tilstand.

For ordens skyld kan vi omtale slike egenskaper som subhumane.

De såkalte grooming-sakene i Storbritannia viser oss med tydelighet hvordan slike subhumane egenskaper har gjennomsyret alt fra offentlig forvaltning, til presse og hjelpeapparat. Og det i flere tiår.

Aktørene som har gjort grooming-sakene mulig, gjennom kjøp av seksuelle tjenester fra barn, har med andre ord handlet på et subhumant nivå. Det er heller ikke vanskelig å forestille seg hvem disse aktørene er, eller kan være. Nemlig degenererte kulturmarxister, suicidalhumanister og seksuelle avvikere.

Aktører som på alle måter forakter tradisjonell europeisk moralfilosofi, samt den nasjonalfølelsen som et folk har. En nasjonalfølelse som legger til grunn ønsker om at europeiske barn skal ha en trygg oppvekst.

Motstanden mot pedofili, seksuelle overgrep, prostitusjon av barn, samt ulike former for degenerert seksuell atferd, blir derfor gjerne omtalt som «høyreekstrem» og «fascistisk» av kulturmarxister i Europa.

Nettopp fordi disse aktørene ønsker å kunne ta del i slike degenererte handlinger, i ly av det mørket de selv har skapt over vestlige land.

Motivasjonen deres er å kunne begå sine ugjerninger i skyggene. Uten konsekvenser eller motbør.

For hvem vet hvor mange politikere, sosialarbeidere, politiansatte, dommere, journalister og redaktører som har puttet penger i hendene på sarasenere som har stått bak grooming-sakene i Storbritannia.

Noe vi trolig aldri vil få klarhet i.

Handelsmennene fra ørkenen, som har solgt «produkter og tjenester» til betalende forbrukere i Europa, blir dømt og fengslet. Mens de betalende kundene slipper unna.

Enn så lenge sitter disse subhumane figurene trygt i sine maktposisjoner i vestlige land. De beskyttes av sine likemenn innen offentlig forvaltning, og av et samlet pressekorps. Slik at ikke folket ruller giljotinene ut på byens torg. Slik at ingen tar på seg rollen som dommer, jury og bøddel.

Vi lever i et samfunn hvor psykopater og pedofile overgripere belønnes for sin atferd. Hvor de plasseres i maktposisjoner, og hvor de nyter spesiell beskyttelse.

Noe som igjen styrker grunnlaget for at dette mørket over Europa kommer fra innsiden.

Facebook Comments