Youtuber, forfatter og aktivistleder Martin Sellner har, som de fleste av oss, tatt ansvar og holdt seg hjemme i disse koronatider. Han har nå laget en video hvor han snakker om situasjonen i Europa. Mange har fått en oppvekker på grunn av de restriksjonene som er innført. Ingen liker å føle at andre kontrollerer deres rett til å gjøre som de ønsker. Som aktivist er han opptatt av hvordan andre tenker og handler, og at dette kan være en tankevekker for mange.
Han ønsker å rette fokuset mot hva patriotiske aktivister kan gjøre — og mot selvhatet og det bildet av skyld, som massemedia mener hvite europeere og amerikanere er pålagt å føle: Er du ikke positivt innstilt til masseinnvandring, globalisering og identitetspolitikk, så er du praktisk talt Hitler. Det bildet som blir skapt av media og Social Justice Warriors (SJW), er at med alt det gale vi har gjort gjennom historien, så er det eneste som kan renvaske oss å omfavne globalisering og multikulturalismen.
Det påståes offisielt, at det ikke finnes en plan for å bytte ut befolkning i EU og USA. Dette stemmer ikke; vi får bare ikke lov til å snakke om det. Selv FN bruker uttrykket «replacement migration» om det som foregår i Europa. De fremstår som nøkterne og objektive, og i konklusjonen, i nest siste linje, noen få ord om hvilke problemer dette kan medføre: “men dette kan også skape økende sosial uro”.
Denne utskiftingen av befolkningen fremstilles som et naturlig og uunngåelig alternativ, og om du mener det finnes andre løsninger som er bedre, så blir du stemplet som en ekstremist, og stoppet fra å uttale deg — slik de forsøkte med Generasjon Identitet (GI) i Østerrike og resten av Europa.
Den beste fredelige løsningen til dette, sier Sellner, er å skape et størst mulig samarbeide mellom alle som er motstandere av «The Great Replacement«. Kampen mot dette føres på tre fronter: De såkalte populistiske høyre-partiene, de alternative media som en motpart til «lamestream media», og den siste; direkte aktivisme og motarbeidelse av det bildet og tankesettet media påtvinger oss. Sellner mener selv at det er begrenset hva de to første kan få til, og at aktivisme har det største potensialet.
Det er viktig at motstandere av dagens politikk søker seg dit de kan utnytte sine evner best mulig. De politiske populist-partiene trenger sårt karismatiske folk som kan snakke, og gode folk som kan spre dette i media. Nå er tiden inne for å gjøre noe om du har tid og energi ledig. Om de populistiske partiene ikke får nok stemmer, kan de likevel være med på å gjøre jobben vanskeligere for de etablerte partiene.
De alternative media er veldig viktige for å utdanne og informere folk. Dette i seg selv er ikke nok, men de kan bidra til å skyve folk ut i å faktisk gjøre noe — ikke bare sitte foran tastaturet. Dessverre har de et glasstak i form av mangel på penger — noe venstresiden ikke har.
Aktivisme er, i motsetning til partipolitikk og alternative media, ikke basert på en langsom økning av velgere, lesere, rekkevidde, positive omstendigheter og hendelser — men aktivitet; hvor du selv skaper og blir en hendelse. Mengden med frustrerte mennesker øker, og dette åpner for organisering og aktivisme. Gapet som må tettes for at aktivisme skal bli en politisk styrke er: disiplin, viljestyrke og arbeid.
Det vi trenger nå er folk som er villige til å jobbe for å skape en forandring.
