fbpx

Norske sjøfolk må tilbake på norske skip

Tiårene etter andre verdenskrigen var en stor opptur for norsk skipsfart. Norske sjøfolk var på alle hav og i alle havner. Slik er det ikke lengre. Norsk skipsfart trenger i følge næringen selv 10.000 sjøfolk i løpet av de neste årene, men norsk ungdom er redde for å utdanne seg til jobber de frykter vil bli utflagget til utlendinger.

Demokratene mener derfor at skipsfarten må gi så gode rammebetingelser at det igjen kan ansettes norske sjøfolk på norske skip.

En gang i tiden var Norge en stormakt innen skipsfart. Norske skip med dyktige norske sjøfolk satte preg på havner over hele verden. Under Andre verdenskrig ytet den norske flåten et viktig bidrag til de alliertes seier. På 80-tallet ble det opprettet et norsk skipsregister, NIS, som gav rederiene mulighet til å seile under norsk flagg, men med utenlandsk besetning.

Resultatet var gitt på forhånd: Norske sjømenn og kvinner i utenriks skipsfart ble utkonkurrert og satt på land. Dette var dypt tragisk for Norge som sjøfartsnasjon. Det er ikke bare arbeidsplassene i utenriks sjøfart som er truet. Regjeringen endret med virkning fra 1. januar 2005 utlendingsforskriften slik at det ble gjort unntak for krav om arbeidstillatelse for utenlandske sjøfolk på skip i fart mellom norske havner.

En konsekvens av dette er at det nå er fritt frem for utenlandsk arbeidskraft på skip i fart på norskekysten. Jeg frykter nå at norske sjøfolk etter hvert vil miste sine jobber også i innenriks.

For meg og Demokratene er kampen for å beholde norske ansatte på skip som seiler mellom norske havner, på ferger som anløper Norge og ikke minst i olje- og gassvirksomheten utenfor norskekysten meget viktig.