Yngve Hågensen var mer et møllestein rundt halsen til arbeiderbevegelsen enn en bauta – i den samme perioden Norge åpnet grensene på vidt gap og ødela arbeiderklassen i Norge. I år etter år med Hågensen ved roret la man ned fabrikker, industri og flagget ut arbeidsplasser med lange tradisjoner i Norge. Men det er bare en liten del av elendigheten.
Bransjer som bygg, renhold, transport, drosjenæringen, restaurantnæringen, kiosknæringen, sykepleiere, skipstrafikk, vekterbransjen, offentlig transport, kommunale jobber, Posten – ødelagt for nordmenn med enorm lavutdannet innvandring, lave lønninger, dårlig arbeidsmiljø og høy sykmeldingsfrekvens. Med denne politikken ble det også nærmest «ville vesten» med skatteunndragelse, bedrageri, menneskehandel, slaveri og korrupsjon på løpende bånd.
De ødela de gamle arbeiderstrøkene med nybygging og rivning av gamle fabrikker. Sentraliserte vekk viktige lokale tjenester og utarmet bydeler og bygder. Nå bor de gjenlevende gamle norske arbeiderne i ghettoer, gjemt bak gardinene, mens de ikke kjenner igjen sine egne nærområder lenger. Kafeer og samlingspunkter er borte. Tilbake er fremmede kulturer, religioner og ikke-vestlige innvandrere som har tatt over det offentlige rommet – mest med negative konsekvenser. (Kriminalitet, fattigdom, utenforskap og utrygghet).
Hågensen var en viktig brikke i denne prosessen med å rive ned den norske arbeiderklassen og dermed kanskje det viktigste norske samfunnslimet. Hverdagen på gater og torg i norske byer. De hyller ham i dag i norsk venstrepresse for blant annet AFP-ordningen, men det hjelper ikke når grunnlaget for arbeidernes trygghet ble revet vekk av ham og hans likesinnede. Det hjelper ikke å skryte av et nytt tak når huset står i brann.
Dette gjorde man ved å akseptere masseinnvandringen fra den tredje verden med lavt utdannede og lavt kvalifiserte mennesker, som sakte men sikkert presset ut lavt utdannede og lavt kvalifiserte nordmenn fra disse jobbene og yrkene. Plutselig skulle vanlige nordmenn konkurrere mot en uendelig strøm av mennesker som kunne jobbe overtid hver dag, som aksepterte lave lønninger, som bodde både trangt og mange i små leiligheter og ikke forsto hva slags rettigheter de hadde.
Hvem ville vel ikke ansette en nyankommen arbeider som ikke stilte verken spørsmål eller krav, men jobbet hardt, selv på kristne helligdager? Man fikk kanskje til og subsidiert den nyansatte via kommunale og statlige ordninger. Hågensen og hans LO-pamper i toppetasjen på LO-bygget på Youngstorget så en annen vei og var mer opptatt av politiske floskler og makt via Arbeiderpartiet i regjering, enn konsekvensene av befolkningsutbyttet som foregikk der nede på gata. Med påfølgende økning i alkoholisme, skilsmisser, uføretrygdede, mentale problemer, depresjon og kulturell utvisking for nordmenn.
Undertegnede vet at ikke alle elsker kristendommen, men en av de viktigste årsakene til Norges moralske forfall er avviklingen av statskirken. Den ga om man er enig eller ikke et slags grunnlag og moralsk anker for samfunnet vårt. Nå er den erstattet av politiske ideologier som klima- og kjønnshysteriet som er kulter å regne.
Les også: Hågensens etterfølger i LO, Gerd Liv Valla, hyllet Stalin
Samtidig påførte denne masseinnvandringen massivt press på boligmarkedet, kommuneøkonomi, sykehuskøer og velferdstilbud. Som igjen gjorde det vanskeligere for nordmenn å stifte familie og leve normalt på en vanlig arbeiderlønning. Alt i alt en dødsspiral for arbeiderklassen. Både norske menn og kvinner opplever en stadig mer ensom og isolert hverdag da kjernefamilien er i ferd med å eroderes vekk som følge av Arbeiderpartiets politikk.
I dag føder norske kvinner for få barn til å opprettholde folketallet – som nå kun øker på grunn av innvandringen og etterkommere av innvandrerne som kom tidligere. Det reelle norske folketallet har stått på stedet hvil siden 1970 på ca. 3.7 millioner. Men det totale folketallet nærmer seg 5.5 millioner. Dette er en direkte konsekvens av Hågensens og Arbeiderpartiets grenseløse innvandringspolitikk.
Dette er ikke en tilfeldig utvikling eller et uhell. Dette har vært en villet og ønsket politikk siden hele Vesten ble utsatt for masseinnvandringen noen tiår etter andre verdenskrig. Det ser likt ut i våre naboland både her i Norden, men også i Vest-Europa. De fleste gamle arbeiderklassestrøk i Sverige, Danmark, Tyskland og England er i dag fattige, farlige og med stadig færre ureuropeere igjen.
Og Yngve Hågensen var en av arkitektene og pådriverne for denne utviklingen her i Norge. Ikke en bauta. Men en møllestein. Som sank arbeiderklassen til bunnen. Nå er han borte og vil ikke oppleve konsekvensene av sin egen norskfiendtlige arbeiderpolitikk. Snart følges han av Gro og resten av etterkrigsgenerasjonen. Ingen av dem vil noensinne måtte stå til ansvar for hva de har gjort med vår nasjon.
De var ingen bautaer. De raserte arbeiderklassen i Norge.
