fbpx
  • Siste nytt
  • Populært

Frieord vant enstemmig i retten

august 24, 2016
(Illustrasjon: Norgesdemokratene.no)

Vold, ran og drap – til høsten kan du stoppe det

juni 1, 2025
(Illustrasjonsbilde / Pixabay)

Er NATO en forsvarsorganisasjon?

april 19, 2025
Skjermbilde fra Youtube. Anne Weider Aasen rynker på nesen. (Video lenger ned i saken).

Rynket på nesen, men ga konservativt bokforlag medhold (VIDEO)

februar 28, 2025
(Foto: Legatum Publishing)

Ytringsfrihet under press i bokbransjen

februar 27, 2025
(Illustrasjon)

Faktisk.no fratatt retten til faktasjekking

januar 14, 2025
Massepsykose (Illustrasjon/Grok/Lykten.no).

Massepsykose – hvordan kan nordmenn være så lette å lure?

januar 4, 2025

– Det går en grense for hvor mange kriser et folk skal tåle, sier Ugland Jacobsen i nyttårstalen til Norgesdemokratene

januar 1, 2025

Det å sette spørsmålstegn ved kvinners rett til abort gjør du ikke ustraffet i dagens politiske klima

desember 20, 2024
Grafikk: Rett på media

Joe Biden benådet sin sønn for titalls kriminelle handlinger – inkludert «laptopen fra helvete»

desember 2, 2024
Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi, holder appell under en demonstrasjon for papirløse asylsøkere i 2011. (Foto: GAD / CC BY-SA 3.0)

Thomas Hylland Eriksen er død – en spiker i den norske kista

november 28, 2024
Frostatingloven fra Magnus Den Gode på midten av 1000 tallet

Rettsstaten og objektiv lovgivning

november 24, 2024
(Illustrasjonsbilde / Canva)

Sivilisasjonens evige utfordringer

november 9, 2024

LIVE! USA-valget 2024 – følg valgkvelden og natten her!

november 5, 2024
Foto: Brett Weinstein (Wikipedia user Nrbelex), CC BY-SA 2.0)

VALGET I USA: Frykter opptøyer hvis Trump vinner

november 5, 2024

Donald Trump på verdens største podcast – se intervjuet her!

oktober 26, 2024

Trump på verdens største podcast – NRK i panikkmodus

oktober 23, 2024
Tryggere i Irak enn Sverige, forteller en tidligere flyktning. (Foto: Skärholmen August 2014 /Arild Vågen /  Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International)

Sveriges forfall – Iraker flyttet tilbake til hjemlandet – «Mye tryggere enn i Sverige»

oktober 16, 2024
(Grafikk / Alternativ Media / Norgesdemokratene)

Fakkeltog for trygghet i Vikersunds gater arrangeres torsdag 5. september av lokale Norgesdemokrater

september 2, 2024
  • Notiser
  • Innenriks
  • Utenriks
  • Multimedia
  • Kommentar
  • Leserinnlegg
  • Podcast
onsdag, juli 9, 2025
Lykten
  • Notiser
  • Innenriks
  • Utenriks
  • Multimedia
  • Kommentar
  • Leserinnlegg
  • Podcast
Ingen resultat
Vis alle resultater
Lykten
Ingen resultat
Vis alle resultater
Hjem Innenriks

Frieord vant enstemmig i retten

Frieord.no Av Frieord.no
august 24, 2016
i Innenriks
Reading Time: 4 mins read
307
Deling
Share on FacebookShare on Twitter

Redaktøren av Frieord var tiltalt for å ha krenket privatlivets fred ved å ha gitt offentlig meddelelse om personlige forhold. (§390 i straffeloven)

Bakgrunnen for saken var at Frieord navnga en dømt afrikansk overgriper som senere anmeldte Frieord.

Retten

Thorgrim Bredesen forklarte Drammen tingrett på fredag at det var han som hadde skrevet den aktuelle saken og lagt ut navnene på de domfelte.

Retten skriver i dommen:

–  Tiltalte har forklart at det var han som skrev artikkelen, og at han bevisst valgte å inkludere navnene på de to domfelte. Han har videre forklart at det var en redaktøravgjørelse han tok, som blant annet var basert på alvorlighetsgraden i saken. Han velger iblant å navngi den eller de det gjelder dersom han mener det er informasjonsbehov for dette, og saken er tilstrekkelig alvorlig. For eksempel har han i flere sedelighets- og voldtektssaker valgt å publisere navnene.

Ikke ulovlig

Retten tok videre stilling til om publiseringen av navnet på mannen som anmeldte Frieord var rettsstridig.

– Retten har kommet til at tiltaltes publisering ikke kan anses rettsstridig. Retten viser først til regelen i domstolloven § 124 første ledd. Bestemmelsen lyder: «[r]ettsmøtene er offentlige og forhandlingene og rettsavgjørelsene kan gjengis offentlig». Retten kan riktignok i særtilfeller fastsette begrensninger i dette utgangspunktet, blant annet etter domstolloven § 130, men det ble ikke fastsatt noen begrensninger i den aktuelle dommen fra Oslo tingrett som tiltalte refererte fra. Dette fremgår nederst på dommens forside, ved at det står «ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse».

Rett til å publisere

Retten slår også fast at pressen og privatpersoner har rett til å publisere opplysninger fra rettsavgjørelser, så lenge de ikke er unntatt offentligheten.

– Det må på ovennevnte bakgrunn være klart at domstolloven § 124 gir presse og andre rett til å publisere opplysninger fra rettsavgjørelser når ikke annet er bestemt av retten. Når lovgiver har valgt å gi allmennheten en slik eksplisitt rett, skal det etter rettens oppfatning mye til før utnyttelse av denne retten kan være straffbar. Et tilsvarende synspunkt er anlagt av Høyesterett i Rt-1952-1259. Selv forholdene på den tiden var annerledes, særlig med tanke på eksistensen av internett og de publiserings- og videreformidlingsmuligheter det medfører, mener retten likevel at avgjørelsen gir adskillig veiledning.

I dommen heter det også at det må foreligge særlige omstendigheter for at gjengivelse skal kunne rammes av straffelovens § 390

I nærværende sak er det vanskelig å anse slike «særlige omstendigheter» å foreligge. Selv om www.lykten.no gjennom sitt innhold og fokus må anses å være ikke ubetydelig skeptisk til innvandring, er det ikke grunnlag for å fastslå at publiseringen av de to domfeltes navn hadde sjikanøs hensikt eller at gjengivelsen var gjort på særlig sårende måte, jf. Høyesteretts uttalelse. Den aktuelle artikkelen har gjengitt innholdet av dommen på en relativt nøktern og objektiv måte, foruten det siste avsnittet hvor øvrige medier kritiseres for å unnlate å nevne de domfeltes etnisitet.

Retten mener derimot at det har lite nyhetsverdi eller samfunnsinteresse å navngi de domfelte, uten at det er straffbart for det.

– Et moment som er av sentral betydning for hvorvidt en handling kan anses rettsstridig etter straffeloven § 390 er hvorvidt handlingen hadde en aktverdig grunn. Retten er for så vidt enig med aktor i at å navngi de domfelte slik tiltalte gjorde må anses å tilføre lite av nyhetsverdi eller samfunnsinteresse. Imidlertid uttalte Høyesterett i den ovennevnte sak om dette momentet at:

Fra Høyesterett:

– Men når det som her gjelder forhandlinger i offentlig rettsmøte, må den «aktverdige grunn» – almenhetens interesse i å få underretning om det som har foregått – i alminnelighet ansees gitt. Det vil etter min mening føre for langt å kreve at referenten for hvert enkelt punkt skal kunne legitimere at det har en særskilt interesse for almenheten å bli orientert nettopp om dette punkt.

– Slik retten oppfatter denne uttalelsen, vil det stilles mindre krav til aktverdig grunn når det refereres opplysninger fra et offentlig rettsmøte eller en offentlig rettsavgjørelse. Dette henger trolig sammen med det som er sitert fra samme avgjørelse ovenfor, dvs. fordi det finnes eksplisitt lovgrunnlag for å publisere eller gjengi slike opplysninger.

Det kommer videre tydelig fram i dommen og fra en tidligere høyesterettsdom at det ikke bør være noe alminnelig forbud mot slik offentliggjøring.

Retten slår til slutt fast at straffeloven §390 i sin alminnelighet ikke begrenser mediene eller andre fra å publisere opplysninger hentet fra rettsavgjørelsen, herunder navn på domfelte.

Likevel er sjikanering ikke tillatt:

– Retten antar likevel at straff etter straffeloven § 390 ikke er utelukket selv om det er tale om denne type opplysninger, men at det som nevnt må bevises at det foreligger særlige omstendigheter som tilsier at publiseringen bør være straffbar.

Retten slår så fast at Thorgrim Bredesen frifinnes og at den aktuelle artikkelen, som aktor Vibeke Gjøslien Martins ønsket å inndra til fordel for staten, ikke blir fjernet fra Frieord.no.

Dommen var i tillegg enstemmig.

Dersom Thorgrim Bredesen hadde blitt dømt for å ha navngitt den overgrepsdømte mannen, ville han ha blitt registrert i DNA-registeret, etter krav fra aktor.

Det er ennå ikke kjent om aktor vil anke saken.

Relatert:

  • Frieord i retten i dag

Fra media:

  • Redaktør navnga sexdømt mann – fikk 15.000 i bot
Tags: Drammen tingrettFrieordretten
Del123Tweet77Del15

Unsubscribe
Frieord.no

Frieord.no

Artikkelen/artiklene er hentet fra de nedlagte nettstedene Frieord.no og Ordetermitt.com

  • Notiser
  • Innenriks
  • Utenriks
  • Multimedia
  • Kommentar
  • Leserinnlegg
  • Podcast
Lykten

Copyright © 2020 LyktenNo.

  • Tips oss
  • Støtt oss
  • Send inn innlegget ditt
  • Kontakt oss
  • Om oss

Ingen resultat
Vis alle resultater
  • Notiser
  • Innenriks
  • Utenriks
  • Multimedia
  • Kommentar
  • Leserinnlegg
  • Podcast

Copyright © 2020 LyktenNo.