Foreløpig er personer fra Georgia og Ukraina gitt visumfrihet, og en liknende visumfrihet blir nå vurdert for borgere fra de muslimske landene Kosovo og Tyrkia, ifølge Aftenposten.
Fra januar til mars i år kom 17 russere med italienske og spanske visum fra Moskva til Oslo for å søke asyl. Schengen-avtalen som Norge er en del av virker slik at personer utenfra Schengen-området, som omtrent tilsvarer EØS-landene, minus Storbritannia, som får visum til ett av medlemslandene, kan reise passfritt rundt i Europa.
En fersk rapport fra Politiets utlendingsenhet viser at hver fjerde asylsøker som kom til Norge i første kvartal 2017 hadde visum til Schengen. De fleste av dem var tyrkere, russere, eritreere og iranere. «En større andel enn tidligere av asylsøkerne reiser legalt til Norge for å søke beskyttelse», skriver Politiets utlendingsenhet rapporten.
11. juni åpner EU og Norge grensene for 42 millioner ukrainere slik at de kan reise til Europa uten visum. Tidligere i vår fikk fem millioner georgiere visumfrihet. Samtidig vurderer EU visumfrihet til både Kosovo og Tyrkia, skriver Aftenposten.
I et brev til Justis- og beredskapsdepartementet konkluderer Utlendingsdirektoratet med at visumfrihet for Georgia, Ukraina og Kosovo kan føre til at flere «søker asyl av økonomiske grunner». Etter innføring av visumfrihet vil det sannsynligvis komme flere personer fra alle de tre landene, skriver UDI. «Det er derfor grunn til å anta at også flere vil kunne oppholde seg ulovlig i riket eller begå visse former for kriminalitet».
638 georgiere, ukrainere og kosovoalbanere ble utvist fra Norge fra 2013 til mai 2016, hovedsakelig på grunn av grunnløse asylsøknader og ulovlig opphold. Dersom antallet søkere nå skulle stige, kan imidlertid dette håndteres «veldig raskt» ved å innføre hurtigbehandling, mener UDI. Det innebærer at borgere fra disse landene blir behandlet hurtig etter «48-timers prosedyren», utvist og nektet innreise i EU de neste årene.
17 av de 22 russerne som søkte asyl i Norge i første kvartal i år fikk visum fra den italienske og spanske ambassaden i Moskva. I tillegg kom en stor andel av «asylavhopperne», som er betegnelsen politiet bruker om denne gruppen, med visum utstedt i Riyadh i Saudi-Arabia og Istanbul i Tyrkia.
Fingeravtrykk-undersøkelsene viste også at en stor andel av asylsøkerne fra Tyrkia hadde visum fra Abuja i Nigeria, Ulan Bator i Mongolia og Almati i Kasakhstan. 58 prosent av «asylavhoppere» fikk turistvisum. Resten hadde visum for å besøke familie, gjøre forretninger og gjennomføre medisinsk behandling, skriver avisen.
