Det medfører en innvandringsstruktur som vil være vesentlig dyrere for Norge, påpeker lektor Karl-Eirik Kval i en artikkel i Dagbladet. I 2016 var nettoinnvandringen fra vestlige land (EU, USA) kun på 768 personer, mens nettoinnvandringen fra ikke-vestlige land var på 24.337.
Les mer: Avslørt: Norge trengte ikke arbeidsinnvandringen på 60- og 70-tallet
Les mer: Flyktninger med opphold har fått 45.000 familiemedlemmer til Norge
Statistisk Sentralbyrås tall viser en svært høy yrkesfrekvens blant innvandrere fra EØS-området, USA, Canada, Australia og New Zealand. I denne gruppen var hele 69,7 prosent i arbeid i 2016, flere enn blant hele befolkningen i Norge, der yrkesfrekvensen var på 65,6 prosent. Mens kun 51,8 prosent av innvandrere og personer med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika og Latin Amerika var i arbeid.
Med andre ord: Den mest produktive innvandrergruppen stagnerer, mens den minst produktive gruppen øker. Og den øker raskt. Antall personer som bor i Norge og har innvandrerbakgrunn, som i Statistisk sentralbyrås statistikker defineres som innvandrere eller personer født i Norge med innvandrerforeldre, er nesten doblet de siste ti årene, fra 276.000 for ti år siden til 506.000 i dag.
Les mer: Finansavisen: Norge drukner økonomisk av innvandringen
Les mer: 20.000 utlendinger mottar norsk trygd uten noen gang å ha vært registrert bosatt i Norge
Per 1. januar 2017 var det omlag 884.000 personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv (725.000) eller som er født i Norge med to innvandrerforeldre (159.000). Til sammen utgjør disse gruppene 16 prosent av Norges befolkning. 506.000 kom fra ikke-vestlige land.
