De store sosiale nettverkene og mediene fortsetter sin utrenskning på nett. Nylig mistet flere kjente personer sine sosiale medier. Det spekuleres i om det hele er et forsøk på å stoppe den sittende presidenten i USA, Donald J. Trump fra å vinne valget nå i 2020. Men også for å påvirke valg i europeiske nasjoner. Massemedia og den politiske venstresiden har i mange år nå presset på for å slette kontoer tilhørende sine politiske motstandere og listen begynner å bli lang.
Hva skjer når du mister din identitet i dagens elektroniske samfunn? Når du mister din kontakt med omverdenen på de store sosiale nettverkene på internett? Når du mister muligheten til å ha en bankkonto, betalingstjenester eller kommunikasjon med dine venner og kunder? Når din stemme er borte for all fremtid, så er det verre enn en fengselsstraff. Der slipper man til slutt ut etter endt soning. Forskjellen med å slettet av sosiale medier er at du ikke har blitt dømt av en rett eller brutt en suveren nasjons lover. Nei, du har brutt tilfeldig nedskrevne vilkår og regler for brukerne av en tjeneste. Men straffen er for alltid.
Det hele er rett og slett en henrettelse av menneskers deltakelse i det offentlige rom. For mange mennesker er deltakelse på internett og sosiale medier en svært viktig og stor del av deres liv. En del av deres identitet og hverdag fra de står opp til de legger seg. Å miste sin identitet på internett vil kunne ødelegge og ruinere mennesker både psykisk, sosialt og økonomisk.
Three days ago, Twitter banned Martin Sellner. Now YouTube has banned all three of Martin’s channels (totaling over 200K subscribers). The ban was likely triggered by a libelous, politically motivated “hate report” written about Martin and his movement, Generation Identity.
— Brittany Sellner (@BrittPettibone) July 13, 2020
Men dette er jo en privat tjeneste og de kan gjøre hva de vil.
Kan de virkelig det? Disse store sosiale nettverkene på internett mottar årlig enorme pengesummer fra det offentlige gjennom skattelette, tilskudd via banker og offentlige institusjoner, og er i så måte en del av et større system som er nært koblet opp mot det offentlige via skattebetalerne. Mange av dem tilbyr tjenester som er eksklusive og i mange tilfeller helt nødvendige for det moderne mennesket og samfunn. De har gjennom mange år opparbeidet seg et nærmest monopol på sine opprinnelige og nærliggende tjenester ved å kjøpe opp små foretak og konkurrenter gjennom milliardkjøp. På denne måten kan man nesten ikke drive en bedrift i dag uten å være koblet opp mot disse enorme monopolene på en eller annen måte.
Hvordan skal et lite firma som starter opp i dag kunne fungere uten å være på Facebook, Twitter eller bruke Googles tjenester. Benytte seg av Visa, Mastercard, Paypal eller andre betalingstjenester? Hvis firmaet eller eieren blir dømt til å være «uakseptabel» og bryte med de sosiale medienes «prinsipper og verdigrunnlag», som bedømmes av ansiktsløse moderatorer tusenvis av mil unna, så er hele livsgrunnlaget borte på et blunk. Man kan ikke klage eller få sin sak gjenopptatt. Bestemmelsen er endelig. Du våkner en dag og alt arbeidet ditt er borte. Og forsøker du å starte på nytt blir du automatisk blokkert og slettet på nytt. Kun de aller rikeste og mektigste kan ansette advokater og utøve press til å få tilbake sine kontoer.
Hvem bestemmer hva som er hat og hva som er innenfor ytringsfrihetens rammer? De store sosiale nettverkene og betalingstjenestene har gjort seg selv til dommer, jury og bøddel – heiet på av venstresiden sittende i galleriet med plakater, megafoner og mursteiner rettet mot de som er uenige.
Millioner av mennesker livnærer seg via disse plattformene og en utestengelse vil i så måte ikke bare være å miste sitt levebrød og sin bolig, men rett og slett være en annullering av deg som deltaker på internett. Dette fordi de store sosiale kanalene samarbeider bak lukkede dører. En person som mister sin Youtube-konto, mister uhyggelig ofte sine andre sosiale kontoer kort tid etterpå. Dette selv om disse selskapene er unike og tilbyr helt ulike tjenester. Ingen vil innrømme det, men det skjer så ofte at det er en uskreven sannhet.
Les også: Høyrefilosof slettet fra Youtube etter 14 år – Twitter-kontoen slettet to uker senere
Mange ganger opplever mennesker å miste sine sosiale kontoer bare fordi de enter er gift med, partner med eller jobber sammen med en person som har blitt digitalt henrettet.
Bygg din egen plattform da, sier de som støtter sensureringen.
Ja, det er nok nærmest umulig. Men mange prøver. Og det virker som om endel nye plattformer med lignende tjenester har livets rett. Men det har tatt mange år for disse å etablere seg og å få finansiert sine tjenester og lokke brukere er svært vanskelig, når noen har 90 prosent av markedet. De nye aktørene blir også aktivt motarbeidet av de etablerte sosiale selskapene som Youtube, Facebook, Twitter og Google. Et eksempel er det sosiale mediet Gab som har blitt blokkert fra en rekke elektroniske tjenester etter å ha startet sin egen plattform for reell ytringsfrihet for utestengte brukere.
Men er det ikke bare rasister, hatere og slemme mennesker som blir utestengt?
Både ja og nei. Mest nei. Å ha et regelverk og krav til deltakelse i det offentlige er nødvendig. Vi har norske lover for det. Men disse selskapene skriver sine egne lover og regler, og mange ganger blir disse håndhevet med politisk slagside og trynefaktor. Og i nærmest 90 prosent av tilfellene går det utover nasjonalister, konservative og mennesker som står på barrikaden for ytringsfrihet. Disse blir tillagt uærlige og løgnfulle klistrelapper av venstreorienterte aktivistsider på nettet for å få dem stilnet og slettet. Så en vanlig nasjonalkonservativ eller forespråker for ytringsfrihet blir rett og slett plassert i samme bås som faktiske ekstremister og dermed tatt med i dragsuget når rundene med sletting finner sted.
Toleransen og inkluderingen gjelder kun for de som marsjerer i takt med den politiske venstresiden og det politisk korrekte hysteriet som nå rir over Vesten.
My life’s work, 14 years, 5 documentary films, over 270k subscribers, over 35m views, all gone, no warning, no email, nothing!!! Please message @TeamYouTube and help me get my channel, all those comments and supporters of my work back!!! First they came for the journalists… pic.twitter.com/FaSUFEsJlh
— Dan Dicks (@DanDicksPFT) July 14, 2020
Kunne det skjedd venstresiden?
Forestill deg det motsatte. At alle de store sosiale mediene hadde vært styrt av nasjonalister og konservative. Og at man aktivt utestenger, sletter og forfølger alle organisasjoner og mennesker på venstresiden i politikken. Dette gjelder alt fra gressrotbevegelser til politikere. Fra aviser til menneskerettighetsorganisasjoner, fordi man er uenig med dem politisk. Forestill deg at partiet Rødt, Human-Etisk Forbund, Antirasistisk Senter, HL-senteret, Lars Gule, Martine Aurdal, Shoaib Sultan og andre kjente debattanter på venstresiden fikk alle sine kontoer på sosiale medier slettet. Uten forvarsel. Ingen mulighet til å bruke betalingstjenester på nett. Uten noen annen grunn enn at de som eier de sosiale mediene misliker politikken deres og den politisk korrekte stemningen i samfunnet presser den sittende maktstrukturen. Alt disse gjorde var å fremføre sine politiske synspunkter og aktivt delta i den daglige debatten om alle temaer som interesserer dem.
Så hvor går man videre når man er slettet – digitalt henrettet – fra de store sosiale mediene? Det finnes heldigvis alternativer, om enn hvor små de ennå er. BitChute, Archive.org, AltCensored, Gab, DLive, LBRY, Parler, Telegram, 4Chan, Voat og Minds er noen av tjenestene der man kan finne de som har blitt slettet. Eller man kan finne dem på sine egnet hjemmesider, ikke sjelden med video/strømmetjeneste tilgjengelig for deres innhold og arbeide.
Som et siste tillegg så har det vært debatt om å dele opp de store sosiale nettverkene og dermed begrense deres monopol og massive makt. Dette samtidig som det har vært stilt spørsmål ved offentlige høringer i blant annet USA om deres sensurering og sletting av uønskede politiske kontoer tilhørende de konservative og høyresiden.
