Utfordringen i dagens Norge er at etablerte medier og rødgrønne politikere reduserer uavhengige observatører og kommentatorer til politiske aktivister. Det tas automatisk utgangspunkt i at de støtter en av partene i konfliktene de omtaler.
Dette er en grov og ulogisk feilslutning.
Ikke nok med det; de nye mediene angripes, stemples som «farlige» og anklages for å «villede offentligheten». Det tas til orde for å frata dem pressestøtten, og de påklistres uriktige merkelapper laget for å skremme folk bort. Dette er en autoritær samfunnsutvikling vi bør ta sterk avstand fra.
Debatten har blusset opp etter at Aps Gaute Skjervø brukte Arendalsuka på NRK til å gå hardt ut mot uavhengige medier som Document, iNyheter, Uten Filter og Rabulisten. I dragsuget angripes også profiler som professor Glenn Diesen og nestleder i Nobelkomiteen, Asle Toje – høyt utdannede og respekterte personer som bidrar til å heve nivået på samfunnsdebatten.
@gautebs er en totalitær evig sint voksen leder av en ungdomsgruppe.
Hva gjør en voksen i en undomsforening?I tell you:
En plantet politisk indoktrinerings-figur for radikal venstreside.
En ekstremist for ettparti styre der all motstand skal demoniseres. pic.twitter.com/jP7HKnivsd— Robert Viking 🇳🇴 (@RobertViking63) August 11, 2026
Gå til disse nettstedene selv. Les sakene, hør på podkastene og se intervjuene. Konklusjonen er åpenbar: Disse aktørene bringer nyheter og observasjoner til bordet som fullstendig mangler i dagspressen. Ja, temaene kan være ubehagelige og kontroversielle, men det er nøyaktig det som kreves i et fritt og demokratisk samfunn. Nye perspektiver og alternative stemmer i offentligheten bør feires, ikke bekjempes.
I stedet skyves de ut i kulda av det politiske etablissementet fordi de utfordrer konsensusen rundt betente temaer som Ukraina-krigen og innvandring. Det virker som om de etablerte mediene og politikerne har bestemt at disse temaene ikke skal diskuteres objektivt.
Skjervøs retorikk og krav om at disse stemmene må marginaliseres og sensureres, er dypt antidemokratisk. Den virkelige faren for politisk aktivisme ligger hos Skjervø selv; han og Ap fremstår som om de ønsker å kontrollere den offentlige samtalen, slik at kun det som er godkjent av eliten når frem til befolkningen.
Dette er en farlig og totalitær vei å gå for et land som smykker seg med å være en bastion for ytringsfrihet og demokrati.
