Imorgen skjer det. USA får sin 45. president. Etter åtte år med Obama valgte det amerikanske folket en republikaner og de valgte å ta fra demokratene absolutt all makt. Presidentvalget, representantenes hus, senatet og høyesterett gikk til Trump og republikanerne.
Det var et klart og tydelig tegn på at man ikke var fornøyd med tingenes tilstand. Obama har doblet gjelden, startet nye kriger, latt arbeidsplasser forlate USA og ført en sosial politikk som har tvunget nye millioner av amerikanere ut i et liv avhengige av matkuponger fra myndighetene for å overleve. Man opplever også rekordhøye drapsrater i en rekke storbyer, inkludert Obamas egen hjemby, Chicago.
Obama har også vært den presidenten som har gjennomført færrest politiske tiltak, samtidig som han har tatt flest og lengst ferier av alle tidligere presidenter.
Men til tross for dette, så forblir Obama en helgen for venstresiden og media. Istedenfor angriper man Donald Trump, selv før han har tatt sitt første spadetak.
Faktisk er opposisjonen så enorm, så hektisk og så hatsk, at det ligner på massehysteri. Det er nesten vanskelig å forklare. Alt av det som krabber og går av journalister, skuespillere, musikere, akademikere og politikere på venstresiden lager videoer, demonstrerer og kommer med de mest uhyrlige og absurde påstandene i aviser og på TV.
Det snakkes om frykt for konsentrasjonsleire, om utvisninger, om arrestasjoner, om forfølgelse, det snakkes om at Trump rett og slett er den nye Hitler.
Hvordan kan godt voksne, godt utdannede og fornuftige mennesker la seg bli til de grader dratt med i et slikt massehysteri? Det ligner skremmende mye på hvordan sekter behandler sine avhoppere. Folk mister jobber hvis de sier de støtter Trump. De blir utstøtt fra vennegjenger og familiemiddager. De blir angrepet fysisk på gaten.
Toppen på det hele opplevde vi vel i går, da en person tente på seg selv og fikk alvorlige brannskader i en protest mot Trumps innsettelse. Hvem fikk denne personene til å gå til et slikt drastisk steg? Til å tro at det var den eneste løsningen.
Jo, det var massemedia, med sitt haleheng nevnt ovenfor. Totalt uansvarlige. Totalt hemningsløse. Totalt løgnfulle.
Å lyve er er en synd. Det viser dårlig karakter. Det viser ondskap. Men å hisse opp befolkingen, å skremme dem. Det er farlig. Svært farlig. Da har man tråkket over en grense som ikke er et demokrati verdig. Det holder å se til krigen på Balkan og i Rwanda for å se hva blindt hat og hysteri kan føre til hvis det bygges opp og slippes løs blant befolkningen.
Til media, til våre norske medier. Slutt. Slutt å lyve. Slutt å hisse opp stemningen med billige poenger og uverdige overskrifter og kommentarer. Slutt å helle bensin på bålet. Dere skader ikke bare deres eget omdømme, men dere skader samfunnet. Vårt demokrati.
