Den siktede for Nav-drapet i Bergen kom som kvoteflyktning fra Libya. Han er tidligere siktet for knivangrep. Allikevel fikk han møte to kvinnelige Nav-ansatte uten noen former for sikkerhetstiltak.
Det endte med at han angrep begge to med kniv og den ene døde senere av skadene. Men også den yngre kvinnen som opplevde knivangrepet kan lide av ettervirkninger, både fysisk og særlig psykisk.
Selv før drapet hadde Nav-ansatte rapportert inn tre tilfeller av fysiske angrep, og 386 tilfeller av truende atferd og trusler, ifølge VG.
Les også: Asylsøker angrep NAV-ansatt fordi han ville ha mer penger
Fire av ti Nav-ansatte organisert i FO har opplevd vold, trusler eller trakassering.
Arbeids- og inkluderingsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kalte knivangrepet for en «veldig tragisk hendelse», og sier at offentlige ansatte er «utsatt for trusler og vold».
Slike drap av folk i førstelinjen er ikke noe nytt fenomen. I 1995 (trolig 13. oktober), altså for 26 år siden, ble en barnevernspedagog påtent og drept på Veitvet helse- og sosialsenter i 1995. Det er vanskelig å finne direkte kilder til denne saken, men den er omtalt av Aftenposten.
For i 2006 innførte Oslo kommune nye regler for hvordan sosialkontorene skal se ut. Det skulle bli hyggeligere på de offentlige kontorene.
«Bakgrunnen for reglene er brukerundersøkelsen som ble gjennomført tidligere i år. Den avdekket at mange sosialklienter føler de ikke blir møtt på en verdig måte.»
Det interessante var at nåværende FrP-leder Sylvi Listhaug sto bak den nye modellen.
— På en del sosialkontorer er det uholdbare forhold. Hyggeligere venterom vil gi roligere brukere og færre voldsepisoder, tror sosialbyråd Sylvi Listhaug (Frp).
Dette skjedde etter en rekke voldsepisoder på ulike sosialkontorer, og mange sosialkontorer hadde gått motsatt vei, og økt sikkerheten av hensyn til de ansatte.
Grønland sosialsenter satt opp uknuselig glass mellom skrankene, for å beskytte de ansatte. Teamleder den gangen uttrykte overfor Aftenposten at «det er en utfordring å kombinere åpenhet med trygghet for de ansatte».
Dette var ikke veien Listhaug valgte den gangen for 15 år siden. Hva sier Listhaug om dette i dag?
Tillitsvalgte var skeptiske til mer «åpne løsninger», blant disse Arne Halaas i Fagforbundet Oslo, som jobbet i bydel Bjerke da en barnevernspedagog ble påtent og drept på Veitvet helse- og sosialsenter i 1995.
I august 2013 ble en kvinnelig Nav-ansatt på Grorud knivdrept av en klient. Gjerningsmannen hadde pakistansk bakgrunn.
Les også: Hva gjør pakistanere i Norge, egentlig?
Trusler, trakassering, vold og også i verste fall drap, skaper angst hos de offentlige ansatte som skal hjelpe folk som sliter i vårt samfunn. En stor andel av disse er innvandrere, blant annet går 60 prosent av sosialhjelpen til innvandrere, ifølge nokså ferske tall fra SSB.
Beregningene er utført på bestilling fra FrP, som altså ledes av Sylvi Listhaug, som i 2006 ønsket en mer åpen organisering av de offentlige etatene som møter brukerne.
At innvandrere særlig fra MENA-landene (Middle East and North Africa) har en litt annen kultur enn oss burde være utenfor enhver diskusjon. De har som oftest en annen religion, et annet syn på kvinner, og en større tilbøyelighet til å bruke vold.
Å bli avvist av en kvinne når man som muslimsk mann ber om penger, kan i enkelte tilfeller oppleves som krenkende, et brudd på ens «ære». Da er veien til vold en mulighet.
I Sverige er sosialtjenesten på vei mot full kollaps, slik Helena Edlung skrev om i Document.no nylig. Det handler om mye av det samme: Trusler og vold. Mange ansatte slutter.
«På noen områder har hver tredje sosialsekretær trukket seg, bare det siste året (…) Samtidig blir de ofte møtt av en arbeidsgiver som mangler forståelse, og en urimelig arbeidsbelastning.»
Les også: Skrekktallene: Hver tredje afrikaner født i Sverige mistenkt for kriminalitet
Norge følger etter Sverige på alle områder. De ligger bare noen år foran oss.
Og dette var sittende FrP-leder Listhaug med på å starte. Både da hun var byråd i Oslo, og mens hun hadde flere runder som statsråd i den svært innvandringsliberale Solberg-regjeringen.
Spørsmålet er: Hvem skal man ta mest hensyn til? Klientene eller de ansatte?
Velger man å ta mest hensyn til klientene, ved å satse på åpenhet og hygge, så reduserer dette neppe antall klienter, siden det fylles på med nye klienter hvert eneste år.
Men man risikerer etter hvert å stå uten ansatte i utsatte, offentlige posisjoner.
Prisen blir for høy.
