Site icon Lykten

Planlegger Carl I. Hagen å felle Erna slik han felte Willoch i 86?

Carl I. Hagen / FrPMedia (CC BY 3.0)

Da det viste seg at de borgerlige partiene ville få et flertall på Stortinget i stortingsvalget i september 2013, ropte Siv Jensen i «morna, Jens» i seiersrusen. FrP ville komme i regjering, og Siv ville bli statsråd. Det Siv imidlertid ikke ofret en tanke var at en slik regjering ville være avhengig av Venstre og KrF for å få flertall for et statsbudsjett.

Lederne i Venstre og KrF var imidlertid veldig klar over at Siv ikke kunne forhandle med Jens, og at den nye regjeringen ville være helt avhengige av støtte fra de to sentrumspartiene da statsbudsjettene skulle vedtas. Og i budsjettet fastsettes antall kvoteflyktninger. I statsbudsjettet for 2014 presset støttepartiene opp antall kvoteflyktninger fra 1.120 i 2013 til 1.620 i 2014. En økning på hele 45 prosent, og en økning Frp stemte for. Det å bli hentet av livvakter i sort bil var viktigere enn å holde valgløfter for Siv. Og dansen fortsatte. I statsbudsjettet for 2020 stemte FrP, Høyre, KrF og Venstre for hele 3.000 kvoteflyktninger.

Les også: Nå kommer flyktningene!

Antall kvoteflyktniner 2008-2019. (Grafikk-Lykten).

De som ikke var begeistret for dette sviket var FrPs velgere, og oppslutningen falt som en sten. Partiets nestor, Carl I. Hagen, har etter hvert innsett at et FrP som øker innvandringen og bompengene, er det ingen velgere som har behov for.

Da FrPs justisministere planla at FrP skulle stemme for FNs migrasjonspakt var det Hagen som grep inn og fikk partiets landsstyre til å vedta at FrP skulle stemme imot i regjeringen.

Les også: Galskapen bak det å hente flyktninger fra Moria-leiren

Da Hagen felte Willoch

I 1986 var FrP støtteparti for Kåre Willochs regjering. Ettersom oljeprisen nettopp hadde falt mye befant Norge seg i en økonomisk krise. Og Kåre Willoch ville bedre statsfinansene ved å heve bensinavgiften. Men Hagen valgte den gang å fastholde den politikken han hadde gått til valg på, og FrP stemte nei til hevingen av bensinavgiften. Aftenpostens redaktør ble rasende og spådde at FrP ville falle ut av Stortinget ettersom FrP felte en borgerlig regjering. Men velgerne satte pris på at Hagen nektet å stemme for økningen av en avgift han hadde gått til valg å redusere. Valget før Hagen felte Willoch var i 1985, og den gang fikk FrP 2 representanter. Valget etter at Hagen felte Willoch var i 1989. Og antall representanter ble 11-doblet fra 2 til 22!

HOLDT VALGLØFTE: Partileder i FrP Carl I. Hagen fulgte opp sine valgløfter og fikk mangedoblet sine stortingsrepresentanter. (Foto: Carl I. Hagen / 1987 / Skjermbilde NRK).

Flere FrP-politikere har innsett at det å stemme for en radikal økning av antall kvoteflyktninger var et selvmord for partiet, og både Hagen, Listhaug og Jensen har uttalt at de ikke vil stemme for så mange kvoteflyktninger i statsbudsjettet for 2021. Men hvis FrP skal ha noe å skryte av i valgkampen i 2021 er det ikke tilstrekkelig å redusere tallet fra 3.000 til for eksempel 2.300. Under regjeringen Stoltenberg var tallet 1.120, og ingen vil bli imponert over et FrP som stemmer for dobbelt så mange kvoteflyktninger enn det som den rødgrønne regjeringen gav oss.

Men hvis FrP nekter å stemme for flere enn for eksempel 500 er det ikke sikkert at Venstre og KrF lenger ønsker å sitte i regjering. Enden på visa kan bli at Venstre og KrF trekker seg fra regjeringen, eller at hele regjeringen må gå.

Les også: Erna Solberg: Koronakrisen skal ikke stoppe flyktningstrømmen til Norge

BUSSLASTER MED ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER: Nok en busslast med påståtte asylsøkere og flyktninger ankommer Politiets Utlendingsenhet på Tøyen i Oslo en kveld i 2016. (Foto: Lykten.no).

Hvis FrP feller Erna Solbergs regjering på en populær sak vil partiet igjen komme i rampelyset, og velgerne vil legge vekt på det viktige innvandringsspørsmålet i valget i 2021, i stedet for den innbilte klimakrisen eller innbilt rasisme.

Det at FrP selv stemte for den voldsomme økningen i antall kvoteflyktninger fra 2013 til 2020 innebærer imidlertid en varig svekkelse av partiets troverdighet. Skal troverdigheten gjenvinnes må partiet skifte frontfigur. Alt tyder på at Hagen vil ha Sylvi Listhaug som leder i stortingsvalgkampen 2021.

Hagen, som tidligere var svoren motstander av landbruksstøtte, har uttalt at han etter valget ser for seg at FrP skal gå i regjering med Høyre og Senterpartiet, som jo het Bondepartiet i gamle dager.

Man kan håpe på at Sp får gjennomslag for økt landbruksstøtte og mindre EU-tilpasning. Høyre kan bli med for å beskytte de rike onklene mot skatteskjerpelser. Og FrP kan få gjennomslag for reduksjon i innvandringen og færre bompenger.

Les også: Fremskrittspartiet står foran et veivalg

Men når FrP har sviktet så mange ganger tidligere er det viktig å følge nøye med på hva partiet gjør. Fortsetter partiet med å stemme for en vanvittig innvandringspolitikk må Lykten sørge for at velgerne blir informert, ikke bare om hva partiets politikere snakker om, men også om hvordan partiet faktisk stemmer i Stortinget.

 

Exit mobile version