Av Thor Myrvang
Denne uken har det vært et hav av betente snakkiser, som selvfølgelig har ført til en enda bredere polarisering mellom venstre- og høyresiden. De mest omtalte må vel være en glisende gutt med MAGA caps i USA, Ropstad, samt tvillingabort striden. Det som er så fint med slike saker er at de avslører løgner. Det som er enda bedre er at det er løgnerne som avslører seg selv.
Grunnsteinene i vårt samfunn, de etablerte mediene, har nå klart å så åpenlyst tre fram i lyset som den propagandamaskinen de er, at det ikke lenger råder noen tvil. De progressive liberale er selverklærte moralister. Som demokratenes nye stjerneskudd i USA, Alexandria Ocasio-Cortez, så fint implisitt sa, moral er viktigere enn fakta. Og da spesielt hennes og hennes ideologis moral. For å oversette. Så lenge det går under deres ideologiske framstilling, er det moralsk rett.
Jeg trodde, fram til i dag, at USA var hakket mer ekstreme enn Norge. Så kom komikeren Sigrid Bonde Tusvik. Hennes allehelgensaftenskostymedemonstrasjon viser hvor lite det betyr med grundig faktasjekk og saklige diskusjoner for å løse kompliserte etiske problemstillinger. For hvor vil egentlig disse menneskene med å proklamere for kvinners rettigheter angående abort så voldsomt som de gjør. Jeg har en mistanke. I dag ble det vedtatt i New York at man har åpnet for abort fram til fødsel. Er det dit vi vil? Er det eksemplet å etterfølge? Takk Gud for at vi har slike som Kjell Ingolf Ropstad som tør å ta kampen imot denne ekstreme progressiviteten, som attpåtil har konsekvensen liv eller død. Det å ta denne kampen krever mot, ettersom hylekoret anført av de etablerte mediene vil gjøre sitt for å drepe ditt omdømme.
Som sagt er det viktigste for moralhylekoret å angripe de som er uenige, ikke å komme med de beste argumentene. Dette gjenspeilet seg også ved demonstrasjonen mot FNs migrasjonspakt like før nyttår, hvor demonstrantene hadde fått tillatelse til å komme. Så kommer motbølgen av de progressive som ikke bryr seg om lovverket, men gjør alt i sin makt for å lage så mye lyd at ingen av demonstrantene blir hørt. Ikke hvilken som helst lyd, lyd i form av skjellsord. Det er ikke meningen med for sterkt induksjon her, men så startet i tillegg vestens filosofer med induktive konklusjoner, så noen nytteverdi må det ha. Uansett, de var ikke interesserte i å ha en saklig diskusjon hvorfor disse menneskene demonstrerte mot denne migrasjonspakten, det eneste de var ute etter var å få ropt rasist og nazist mange nok ganger, så de kunne legge seg med stolthet den kvelden etter å ha bekjempet ondskapen med mot, ære, og på en hederlig måte.
For at dette ikke skal ende opp i en satire, må jeg tilbake til hovedtema. De progressive liberale (jeg foretrekker dette begrepet, da det finnes mange på venstrefløyen som ikke går under denne galskapen), bruker moral som et sterkt kort i kampen for makt. Hykleriet når sitt klimaks når deres konklusjoner i sterke moralske debatter ender i ideologi og ikke moral. Rettigheter trumfer liv. Minoritet trumfer kontekst. Kjønn trumfer kompetanse. Jeg er enig i Leo Tolstoj. Vi trenger en revolusjon, en moralsk revolusjon. Foreløpig virker det som de høyre-konservative fører denne kampen i all ydmykhet.
