Fakebook, eller Facebook som det også heter, har utviklet seg til å bli et omfattende problem for informasjonssikkerhet og demokratiske verdier. Hva er det som gjør at de kan opprettholde det monopolet de har skapt?
I dag forventes det at alle har Fakebook. Har du ikke tjenesten går du ikke bare glipp av retarderte postinger og bilder av middagene til fremmede mennesker, men du går glipp av viktig kommunikasjon med kolleger, medstudenter og familie.
Fakebook har blitt en så selvfølgelig del av folks hverdag, at tjenesten nær sagt er en nødvendighet for at vi kan fungere som integrerte mennesker i samfunnet.
Det er nemlig her ting begynner å bli skummelt.
Informasjon til salgs
Vi som har brukt Fakebook har matet inn enorme mengder personlig informasjon om oss selv til tjenesten. Bilder av oss selv, bilder av barna, bilder av hjemmene våre, samt videoer av det samme. Vi har matet inn hvor vi har gått skole, hvor vi har jobbet og hvor vi jobber nå. Vi oppgir fødselsdager, kontaktinformasjon, profesjonelle ferdigheter og utdanning. Det samme gjelder interesser og hobbyer. Fakebook får full oversikt over våre politiske synspunkter, samt hvilken smak vi har innen musikk, kunst, filmer og litteratur.
Fakebook får vite alt om oss. Informasjon som deretter kjøpes og selges.
Hva får vi igjen for all den informasjonen vi gir til tjenesten?
Vi får bilder av middagen til folk. Videoer med katter og hunder. Retarderte statusoppdateringer fra kolleger og familiemedlemmer, som driver toleranse- og godhetsposering for å få likes. Irrelevante nyhetssaker. Memes.
For ikke å nevnte alle de satans spillinvitasjonene. Candy Crush, Bubble Witch og slike ting. Spill som er laget for hjernedøde zombier, som mer enn gjerne lar seg lure med mikrotransaksjoner for å komme videre i spillet.
Fakebook er en tjeneste som fordummer offentligheten så vel som individet.
