fbpx
  • Siste nytt
  • Populært

Hvorfor brukes domstolloven § 130 til å forby identifisering av kjent barnepsykiater?

februar 21, 2019
(Illustrasjon: Norgesdemokratene.no)

Vold, ran og drap – til høsten kan du stoppe det

juni 1, 2025
(Illustrasjonsbilde / Pixabay)

Er NATO en forsvarsorganisasjon?

april 19, 2025
Skjermbilde fra Youtube. Anne Weider Aasen rynker på nesen. (Video lenger ned i saken).

Rynket på nesen, men ga konservativt bokforlag medhold (VIDEO)

februar 28, 2025
(Foto: Legatum Publishing)

Ytringsfrihet under press i bokbransjen

februar 27, 2025
(Illustrasjon)

Faktisk.no fratatt retten til faktasjekking

januar 14, 2025
Massepsykose (Illustrasjon/Grok/Lykten.no).

Massepsykose – hvordan kan nordmenn være så lette å lure?

januar 4, 2025

– Det går en grense for hvor mange kriser et folk skal tåle, sier Ugland Jacobsen i nyttårstalen til Norgesdemokratene

januar 1, 2025

Det å sette spørsmålstegn ved kvinners rett til abort gjør du ikke ustraffet i dagens politiske klima

desember 20, 2024
Grafikk: Rett på media

Joe Biden benådet sin sønn for titalls kriminelle handlinger – inkludert «laptopen fra helvete»

desember 2, 2024
Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi, holder appell under en demonstrasjon for papirløse asylsøkere i 2011. (Foto: GAD / CC BY-SA 3.0)

Thomas Hylland Eriksen er død – en spiker i den norske kista

november 28, 2024
Frostatingloven fra Magnus Den Gode på midten av 1000 tallet

Rettsstaten og objektiv lovgivning

november 24, 2024
(Illustrasjonsbilde / Canva)

Sivilisasjonens evige utfordringer

november 9, 2024

LIVE! USA-valget 2024 – følg valgkvelden og natten her!

november 5, 2024
Foto: Brett Weinstein (Wikipedia user Nrbelex), CC BY-SA 2.0)

VALGET I USA: Frykter opptøyer hvis Trump vinner

november 5, 2024

Donald Trump på verdens største podcast – se intervjuet her!

oktober 26, 2024

Trump på verdens største podcast – NRK i panikkmodus

oktober 23, 2024
Tryggere i Irak enn Sverige, forteller en tidligere flyktning. (Foto: Skärholmen August 2014 /Arild Vågen /  Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International)

Sveriges forfall – Iraker flyttet tilbake til hjemlandet – «Mye tryggere enn i Sverige»

oktober 16, 2024
(Grafikk / Alternativ Media / Norgesdemokratene)

Fakkeltog for trygghet i Vikersunds gater arrangeres torsdag 5. september av lokale Norgesdemokrater

september 2, 2024
  • Notiser
  • Innenriks
  • Utenriks
  • Multimedia
  • Kommentar
  • Leserinnlegg
  • Podcast
onsdag, juni 18, 2025
Lykten
  • Notiser
  • Innenriks
  • Utenriks
  • Multimedia
  • Kommentar
  • Leserinnlegg
  • Podcast
Ingen resultat
Vis alle resultater
Lykten
Ingen resultat
Vis alle resultater
Hjem Notiser

Hvorfor brukes domstolloven § 130 til å forby identifisering av kjent barnepsykiater?

Johan Slåttavik Av Johan Slåttavik
februar 21, 2019
i Notiser
Reading Time: 5 mins read
348
Deling
Share on FacebookShare on Twitter

Nettavisen Resett publiserte 19. februar en sak om at Oslo tingrett har vedtatt forbud mot å gjengi navnet på en kjent barnepsykiater. Barnepsykiateren er dømt for å besitte over 200.000 bilder og videoer som viser overgrep mot barn.

Oslo tingrett har i beslutning av 30. september 2018, i medhold av domstolloven § 130, vedtatt restriksjoner i dommens offentlighet. Slik at gjengivelse på nettet eller i annen offentlighet kun kan skje i anonymisert form.

Noe som har fått mange til å reagere.

Her er lenke til saken på Resett.

– Hvorfor skal udyr av denne typen beskyttes? Syk og uforståelig dom, skriver en person i kommentarfeltet til Resett.

– Et pill råttent rettssystem som gir kriminelle alle rettigheter. Har dommeren misforstått sin rolle, eller er det kameraderi som ligger til grunn? skriver en annen.

Folk har all grunn, og rett, til å lure på hva det er som foregår. Jeg har likevel noen teorier om hva som kan være årsaken til at Oslo tingrett har fattet vedtaket slik de har gjort.

Ikke rettskraftig

Barnepsykiateren ble funnet skyldig og dømt i tingretten. Men saken er anket videre til lagmannsretten. Dommen mot barnepsykiateren er derfor ikke endelig og rettskraftig. Man skal i utgangspunktet være varsom med å identifisere mennesker når det ikke foreligger rettskraftig dom.

Men det finnes unntak også her. Eksempelvis hvis saken har stor offentlig interesse. Noe denne saken har.

I alvorlige saker kan identifisering skje allerede før tiltale er tatt ut også. Som i saken med 22. juli-attentatet, eller Baneheia-saken.

I denne saken med barnepsykiateren har det oppstått en viss internasjonal oppmerksomhet. Blant annet har saken blitt behørig nevnt i en dokumentar av britiske BBC, som omhandler norsk barnevern. Fordi barnepsykiateren har fungert som sakkyndig i et betydelig antall barnevernssaker som har blitt ført for retten i Norge.

Identifisering av barnepsykiateren er derfor i utgangspunktet noe som kan gjøres i denne saken. I det minste ifølge presseetiske normer. Samt ifølge normal rettspraksis.

Men domstolloven § 130 kan likevel brukes til å vedta anonymisering av mannen.

Hva sier loven?

Domstolloven § 130 er diskutabelt en noe elastisk paragraf, som tillater at paragrafen kan brukes i et ulikt antall tilfeller.

Loven sier følgende:

§ 130.
Retten kan forby at hele eller deler av en rettsavgjørelse gjengis offentlig hvis

a. hensynet til privatlivets fred eller fornærmedes ettermæle krever det, eller

b. etterforskningshensyn krever at en kjennelse eller beslutning avsagt i en straffesak utenfor hovedforhandling ikke blir offentlig gjengitt.

Forbudet gjelder til retten beslutter at det skal oppheves. Forbud etter bokstav a gjelder ikke en domsslutning så langt den kan gjengis uten å røpe noens identitet. Enhver kan anke et forbud eller en nektelse av å oppheve et forbud etter leddet her.

Retten kan forby at rettsavgjørelser gjengis offentlig før avgjørelsen er meddelt partene og fornærmede eller etterlatte i lovbestemt rekkefølge, jf. straffeprosessloven § 93 a annet ledd annet punktum. Slikt forbud gjelder likevel ikke for lengre tid enn to uker etter avsigelsen av rettsavgjørelsen.

I saker etter ekteskapsloven eller barneloven og i saker mellom ektefeller eller fraskilte om fordeling eller tildeling av formuen, kan rettsavgjørelser bare gjengis offentlig i anonymisert form. Det samme gjelder i tilsvarende saker mellom personer som er eller har vært samboere.

Kjennelse som forbyr bruk av opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, som bevis, kan bare gjengis offentlig i anonymisert form.

Her er det med andre ord to mulige årsaker som retten har lagt til grunn for sin kjennelse. Nemlig hensynet til privatlivets fred, og hensyn til pågående etterforskning.

Jeg tror ikke hensynet til privatlivets fred med tanke på barnepsykiateren vil veie like tungt i norsk rett som hensynet til pågående etterforskning. Det er noe med at statens interesser alltid vil trumfe enkeltmenneskets eller sivilborgernes interesser.

Derfor velger jeg å anta at retten kan ha begrunnet sin avgjørelse med hensynet til pågående etterforskning.

Politiet vil åpenbart prøve å finne ut hvor barnepsykiateren har fått tak i overgrepsmaterialet han ble tatt med. Videre vil nok politiet prøve å finne ut om barnepsykiaterens omgangskrets kan være involvert. I verste fall kan materialet komme fra ansatte i politiet eller påtalemyndigheten, eller fra barnepsykiaterens kolleger.

Å foregripe i en situasjon

Problemet som oppstår i slike saker, er at kriminelle som ser at én medskyldig blir dømt (og omtalt), fort kan få kalde føtter – og kvitte seg med bevismateriale. Noe som på alle måter er en naturlig reaksjon. Men ikke desto mindre kompliserer det opprullingen av kriminalsaker.

Når nettsider og privatpersoner da går ut og navngir barnepsykiateren, kan de i verste fall bidra til at eventuelle medskyldige slipper unna.

Dette er også en eldgammel presseetisk nøtt. Som ofte kan føre til at mediene unngår omtale av saker som er under etterforskning. Ikke for å hjelpe politiet og påtalemyndigheten, men for å ta tiden til hjelp og se hvordan et sakskompleks utvikler seg, før man griper inn og går ut med informasjon.

Slik er det også ofte i sjakk, hvor man tar såkalte ventetrekk for å se an hvordan ting utvikler seg, før man griper inn i situasjonen.

Nå er ikke jeg noen jurist. Eller noen person som har særlig greie på verken juss eller politiets metoder. Men jeg kan til en viss grad forstå hvordan domstolene og politiet tenker og fungerer. I det minste med utgangspunkt i det som er å finne i lovtekst.

Derfor er jeg svært skeptisk til å foregripe og identifisere den omtalte barnepsykiateren. Fordi jeg vet at slik identifisering fort kan skape ringer i vannet, og dermed forpurre etterforskning.

Når det derimot kommer en endelig og rettskraftig dom, så er saken naturlig nok en langt annen. Da kan eventuell identifisering gjerne skje. Men ikke før.

Del139Tweet87Del17

Unsubscribe
Johan Slåttavik

Johan Slåttavik

Kommentator og journalist. Har bachelorgrad i journalistikk fra Høgskulen i Volda. Er nå masterstudent ved NTNU i Trondheim. Kontakt meg via e-post.

  • Notiser
  • Innenriks
  • Utenriks
  • Multimedia
  • Kommentar
  • Leserinnlegg
  • Podcast
Lykten

Copyright © 2020 LyktenNo.

  • Tips oss
  • Støtt oss
  • Send inn innlegget ditt
  • Kontakt oss
  • Om oss

Ingen resultat
Vis alle resultater
  • Notiser
  • Innenriks
  • Utenriks
  • Multimedia
  • Kommentar
  • Leserinnlegg
  • Podcast

Copyright © 2020 LyktenNo.