Mens Europa og Vesten går stadig fremover med hensyn til teknologi, vitenskap og kultur, så er det motsatte sant for fjernkulturelle og muslimske land. Uten Vesten hadde disse nasjonene og kulturene fremdeles vært på steinaldernivå. De hadde ikke hatt et pengesystem, den industrielle revolusjonen ville aldri ha oppstått der og de få innslagene av demokrati vi kan spore utenfor Vesten ville aldri sett dagens lys. Tunge men sanne ord. De som reiser rundt i verden på de ulike kontinentene vil kunne skrive under på dette.
På lister som publiseres over menneskerettigheter, livskvalitet og demokrati/korrupsjon så skårer de ikke-vestlige nasjonene konsekvent lavest. De har en kronisk motvillighet til å dra sine nasjoner frem i det 21. århundre. Mye av dette kan tillegges lav IQ, der så og si alle disse nasjonene har en gjennomsnitts-IQ som er under det nivået som anses for nødvendig for å skape et trygt og demokratisk samfunn. Alle mennesker er selvfølgelig like mye verdt og har rett til å leve i land og samfunn der menneskerettigheter eksisterer. Men å nekte for at vi er laget forskjellig fra naturens side er et av våre moderne samfunns store feilsteg. Allikevel insisterer vi på å importere mennesker fra denne delen av verden og deres syn på livet til våre land. Det er et gigantisk feilgrep.
Når var sist gang du så en oppfinnelse, en Nobelprisvinner, et gjennombrudd for demokratiet eller menneskerettighetene i et ikke-vestlig land med islam som hovedreligion? Det er over 50 muslimske land i verden med langt over 1 milliard innbyggere. Hva har de oppnådd som vi kan fremheve positivt? Menneskerettigheter? Frihet og demokrati? Kvinners rettigheter? Religionsfrihet? Ytringsfrihet? Kunst og kultur? Vitenskap og teknologi? Litteratur? Musikk og film? De faller fra i alle kategorier vi i Vesten bruker for å identifisere fremgang som en sivilisasjon. Selv i de nasjonene uten islam som offentlig religion er livskvalitet, menneskerettigheter og demokrati ikke en naturlig del av hverdagen. Det styres ikke sjelden av menneskefiendtlige politiske ideologier, klanmentalitet, etniske tilhørighet, maktprinsipper og overgrep mot sivilbefolkningen utført av politi og militæret er regelen heller enn unntaket. Kina og Nord-Korea er eksempler på det.
Går vi bakover?
Det er bare å se til Frankrike i dag for å se hvor lett vi kan miste alt. Det multikulturelle samfunnet knaker i kantene der vi engang assosierte landet med kunst, kultur og romantiske ferier så er landet i dag mest kjent for terroraksjoner, gule vester og en mislykket innvandringspolitikk som truer med å ødelegge samfunnet. Der misbruker president Macron sin makt til å angripe sivile demonstrasjoner med bruk av politi og militære. Mennesker blir slått av uniformerte og tungt bevæpnede politistyrker, og det brukes tåregass og vannkanoner i gatene. EU kritiserer ikke utviklingen og ingen sanksjoner innføres fra Brussel mot Frankrike. Tenk litt på om hvordan EU hadde reagert om det var polske, ungarske eller tsjekkiske myndigheter som hadde oppført seg slik. Nasjoner som angripes i dag når de demokratisk jobber for sitt eget folk og for at deres nasjonale identitet skal bevares. Da lages det overskrifter i vestlige medier om udemokratiske midler og det snakkes om alvorlige sanksjoner, samt krav om regjeringsskifte. Men Frankrike får ingen slik kritikk fordi de er med på den utopiske og globalistiske planen som skal fjerne alle grenser og gjøre verden til en nasjon, styrt fra maktsentrum bestemt av eliten.
Men tilbake til innvandringen fra fjernkulturelle land og islam.
Det er ikke bedre med fjernkulturelle og muslimske mennesker i Vesten. Det er i nærmest alle tilfeller konflikter, krav og kriminalitet som er fellesnevnerne. I det store og hele lever og eksisterer muslimer kun av våre velferdssamfunn uten evne til å bidra økonomisk. Som nevnt i utallige statistikker fra SSB, Brochmann-rapportene og flere økonomers uttalelser i de store dagsavisene, så koster deres opphold i Vesten våre samfunn milliarder av kroner. For ikke å glemme skadene denne innvandringen påfører våre egne samfunn med flyttemønster og «hvit utflytting»/ghettofisering, samfunnslimet som går i oppløsning og identitetskrisen vi opplever kulturelt og religiøst som nasjon.
Allikevel er det våre samfunn som kritiseres for ikke å gjøre «nok» av de som styrer dette på Løvebakken og fra media. Det settes søkelys ved vår «rasisme» og «fremmedfrykt», når det oppstår konflikter eller vi har betenkeligheter ved å inngå avtaler, ansettelser eller ikke stoler på de fjernkulturelles evne til å gjøre en like god jobb som våre egne. Også her legges det til grunn studier og undersøkelser som viser at de fjernkulturelles utdannelser er mangelfulle eller at det ikke sjelden oppstår alvorlige konflikter og problemer når de fjernkulturelle skal utføre arbeide i Vesten. I verste fall kan det gå utover menneskeliv, som i helsevesenet, der manglende kunnskap, språkbarrierer og religiøse konflikter ikke sjelden lager farlige situasjoner for pasienter.
Løsningen vil rett og slett være å akseptere at våre religioner, kulturer og skikker er av så ulike verdier og innhold at vi bør holde både menneskene og levemåten vår atskilt. Muslimer og fjernkulturelle mennesker bør og kan ikke bo i Vesten, like lite som vestlige mennesker bør bo i Østen eller Afrika. Vesten bør trekke seg ut av alle konflikter og kriger i Østen og Afrika, og samtidig bør vi stenge grensene og repatriere alle ikke-vestlige tilbake til sine opprinnelsesland. Det vil skape en mer stabil og harmonisk verden hvis vi hadde disse skillelinjene og ikke søkte å tvinge oss på hverandre, i håp om at vi skal skape et utopisk drømmesamfunn der alle omgås hverandre med gjensidig respekt og sameksistens.
Slik er ikke menneskene laget fra naturens side. Dessverre.
